Utviklingslandene redder verden
Gamle sannheter og maktforhold står for fall. Om fem år vil «utviklingslandenes» økonomi være større enn de «utviklede landene».
– Utviklingslandene har kommet for å redde verdensøkonomien. De er de nye vekstlokomotivene, som vil føre den globale veksten videre mens høyinntektslandene stagnerer, mener Otaviano Canuto, Verdensbankens visepresident for fattigdomsreduksjon og økonomisk styring.
Canuto har redigert boken The Day After Tomorrow: A Handbook on the Future of Economic Policy in the Developing World som nylig ble utgitt av Verdensbanken.
Boken slår fast at nesten halvparten av veksten i verdensøkonomien i dag kommer fra utviklingsland. Disse landenes økonomier ventes å være større enn de utviklede landenes innen 2015.
Det er det fem grunner til:
Teknologioverføring skjer fortere enn tidligere, som følge av blant annet økt handel og investering, og fordi informasjons- og kommunikasjonsteknologi har blitt billigere og mer utbredt.
En voksende middelklasse i utviklingslandene skaper etterspørsel som fungerer som en innenlandsk katalysator for vekst.
Det foregår mer økonomisk samhandling mellom sør og sør. Produksjonskjeder går på tvers av landegrensene, og mange handelshindre mellom utviklingsland har blitt bygget ned.
Høyere råvarepriser kommer mange utviklingsland til gode, samtidig som inntektene blir bedre håndtert enn tidligere.
Det er bedre makroøkonomisk styring i utviklingslandene enn før.
Ekko fra IMF
Det samme budskapet kunne høres da Det internasjonale pengefondet (IMF) nylig la fram sin halvårige rapport om tilstanden i verdensøkonomien. Mens de nye vekstøkonomiene i Asia og Latin-Amerika fosser framover, henger de rike landene etter, lød omkvedet.
Samtidig understreker IMF at utviklingen i utviklingslandene og industrilandene fortsatt er gjensidig avhengig av hverandre, fordi en stor del av den veksten i de framvoksende økonomiene kommer fra eksport til vestlige land. Men i takt med at den innenlandske middelklassen i utviklingslandene vokser, blir denne avhengigheten mindre.
På- og avkobling
Fordi fattige land eksporterer til markedene i rike land, har økonomiske sykluser i rike og fattige land pleid å følge hverandre tett. Det så man også i fjor, da finanskrisa spredde seg fra rike til fattige land. Da vestlige banker strammet inn lånebetingelsene og forbrukerne tok en pause i forbruksjaget, førte det til at gruvearbeidere i Sør-Afrika og fabrikksansatte i Kina mistet jobben. Veksttakten i utviklingsland falt markant i 2009.
Men selv om de sykliske svingningene henger sammen, har utviklingslandene opplevd en systematisk høyere vekstrate gjennom hele 2000-tallet. Utviklingslandenes økonomier vokste omtrent like fort som i de rike landene fram til midten av nittitallet, men vokser nå vesentlig raskere. Finanskrisen slo også svakere inn i Asia, Afrika og Latin-Amerika enn i Europa og USA.
I Verdensbank-språk: selv om man fremdeles har en «syklisk kopling» mellom fattige og rike land, har det skjedd en «trendmessig avkopling» i de underliggende vekstratene. Utviklingslandene drar fra.
Ny relevans
De rikeste landene i verden har derimot sunket ned i offentlig gjeld og budsjettunderskudd. Velferdsstatene vakler under vekten av eldrebølgen, samtidig som milliarder har blitt pøst inn i redningsaksjoner for finansnæringen og krigføring i Irak og Afghanistan.
Selv når midlertidige krisetiltak blir avsluttet, anslår verdensbankene at G20-landenes gjeld vil nå 118 prosent av deres bruttonasjonalprodukt innen 2014.
Den økonomiske veksten er i ferd med å hente seg inn, men uten at det skaper flere arbeidsplasser.
IMF anslår at 210 millioner mennesker i verden er arbeidsløse i dag, 30 millioner flere enn i 2007. I land etter land forsøker statsledere å få aksept for smertefulle nedskjæringer i velferdstjenester.
Dermed kan det bli utviklingslandene som kommer til redningen for de rike og blir den nye motoren i verdensøkonomien. I stedet for utviklingsland, vil «nylig utviklede» land være en riktigere betegnelse å bruke for mange, mener Verdensbanken.
– Utviklingslandenes økonomiske horisont er lovende, mener Marcelo Giugale.
– Når veksten i verdensøkonomien finner en ny balanse vil utviklingslandene få en ny relevans. Det vil også endre deres politiske agenda. Jevnt over vil den økonomiske styringen være sterkere, myndighetene vil være bedre, og begynnelsen på slutten for fattigdommen vil være innen rekkevidde, tror han.
I Afrika sør for Sahara kan syv til ti millioner mennesker ha blitt skjøvet tilbake i fattigdom som følge av finanskrisa. Likevel opplever regionen rask økonomisk vekst. Dette kan fortsette, men regionen har utfordringer knyttet til infrastruktur, arbeidsplasser, styresett og avhengighet av bistand, mener Verdensbanken.
Østasia og stillehavslandene fører an ut av krisa, men har store utfordringer knyttet til økonomisk integrasjon og klimaendringer. Verdensbankens oppskrift for mellominntektsland som Indonesia, Malaysia, Filippinene og Thailand er å ekspandere den hjemlige middelklassen og tjenestsektoren, mens lavinntektsland som Kambodsja, Laos og Vietnamrådes til å legge til rette for mer handel.
Øst-Europa og Sentral-Asia bla hardere rammet av finanskrisa enn noen annen region. Mange av framskrittene som har funnet sted det siste tiåret ble tapt som følge av dette.
I Latin-Amerika ble åtte millioner gjort fattige som følge av krisa. Likevel ble krisa håndtert bedre enn tidligere kriser, og regionen ligger godt an til rask og vedvarende økonomisk vekst, mener Verdensbanken.
I Midtøsten og Nordafrika ventes 2,6 millioner flere fattige innen 2011, og utstrakt arbeidsløshet er et vedvarende problem. Gulflandene vokser som følge av høye oljepriser og en mer stabil finanssektor, men landene har mye å tjene på å inkludere flere kvinner i økonomisk aktivitet og åpne for flere private entreprenører.
Sør-Asia sto bedre imot krisen enn noen annen region, men fremdeles lever 600 millioner mennesker under fattigdomsgrensa i regionen. Utfordringen er å gjøre den økonomiske veksten bærekraftig og inkluderende.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen