Får ikke overtid i Bunnpris
Det er det samme hvor mye de jobber. Assisterende butikksjefer i Bunnpris får bare sin faste månedslønn.
lene.svenning@lomedia.no
HK-Nytt blir stadig kontaktet av assisterende butikksjefer i ulike butikkjeder etter å ha skrevet om denne gruppa i Kiwi. Ingen av dem fikk overtidsbetaling, på tross av at alle jobber mer enn full stilling. Tillegg for ubekvem arbeidstid var også en saga blott. Nå har Kiwi ryddet opp. Men situasjonen ser ut til å være den samme i andre butikkjeder. Mange får verken overtidsbetaling eller ubekvemstillegg.
De assisterende butikksjefene har også en annen ting til felles: Ingen av dem vil stå fram med navn og bilde. Årsaken de oppgir er at om de gjør det, kan de skyte en hvit pil etter stillingen som butikksjef. For det er det de fleste higer etter.
Livredd
«Ole» er assisterende butikksjef i en Bunnprisbutikk. Han jobber minst 7,5 timer fra mandag til fredag, han jobber annenhver lørdag og enkelte søndager. For dette får han en fast månedslønn på 26.700 kroner. «Ole» får verken overtidsbetaling eller helgetillegg. Dessuten jobber han på alle røde dager, uten å få ekstra betalt for det. Heller ikke ved varetelling får han tillegg i lønna. Hver dag stempler han inn og ut. Men uansett hvor mange timer han jobber, står det alltid det samme timeantallet på lønnsslippen hans: 162,5 timer.
Den assisterende butikksjefen er svært misfornøyd med lønna, men tør ikke ta det opp med sjefen sin.
– Jeg er livredd for at det skal komme ut at jeg har kontakt med dere. Hvis sjefene mine finner det ut, blir det liv, sier han til HK-Nytt.
Ifølge «Ole» er han ikke i en unik situasjon. Alle andre assisterende butikksjefer i kjeden jobber under de samme forholdene, hevder han.
– Lite inspirerende
«Tone» er assisterende butikksjef i en annen Bunnpris-butikk. Hun har den samme fastlønna som «Ole», og får heller ikke overtidsbetaling eller ubekvemstillegg. «Tone» jobber riktignok ikke like mye overtid som før, men det er forventet at hun skal trå til om det kniper.
– Jeg er nok en av de heldige. Det er mange assisterende butikksjefer i kjeden som jobber mye mer enn meg, sier hun.
«Tone» synes det ikke er rettferdig at kollegene hennes jobber uten betaling, og håper at det kan bli en slutt på det.
– Jeg trives veldig godt med jobben min, men jeg synes det er lite inspirerende å jobbe uten å få betalt for det, sier hun.
Ledende og uavhengige?
Loven er klar. Arbeid ut over 40 timer i uka er overtid, og skal kompenseres med betaling, et tillegg på minst 40 prosent av timelønna. Tariffavtalene gir bedre vilkår; arbeid utover 37,5 timer i uka er overtid, og skal kompenseres med et tillegg på 50 prosent eller mer av timelønna. Det finnes imidlertid unntak fra loven. Ansatte i ledende eller særlig uavhengige stillinger har ikke krav på overtidsbetaling.
På et møte i februar informerte Arbeidstilsynet Norgesgruppen, som blant annet Kiwi-kjeden er en del av, om arbeidstidsordningene i loven. De fikk klar beskjed om at Arbeidstilsynet normalt ikke anser assisterende butikksjefer i som ledende eller særlig uavhengige stillinger, sier seniorinspektør Eriksson.
– Med andre ansettelsesvilkår kan assisterende butikksjefer være unntatt arbeidstidsbestemmelsene, opplyser han.
Ikke svar å få
HK-Nytt har gjentatte ganger forsøkt å få tak i representanter fra Bunnpris-kjeden som kan svare på spørsmål om avlønning av assisterende butikksjefer. Det har ikke latt seg gjøre.
Samme situasjon i Statoil
De assisterende daglige lederne på Statoils egendrevne bensinstasjoner får heller ikke overtidsbetaling. Det fremstår som et brudd på loven.
«Elisabeth» har jobbet på en av Statoils 24 egendrevne bensinstasjoner i flere år, de siste tre som assisterende daglig leder. I kontakten hennes står det at hun skal jobbe 37,5 timer i uka. Overtidsbetaling får hun ikke. På vinterstid er det lite overtidsarbeid, men på sommeren kan dagene bli lange med mange kunder. «Elisabeth» får heller ikke tillegg for å jobbe på kvelder, helger og netter. Det er hun lite fornøyd med.
Ikke uavhengig stillin
g «Elisabeth» kan neppe karakteriseres å være i en ledende eller en særlig uavhengig stilling som er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Hun har verken myndighet til å ansette eller si opp folk, og er oppført på vaktlista, i alle fall halve året. Uansett kan hun ikke komme og gå som hun vil, slik ett av vilkårene for å være unntatt er.
«Karin» er assisterende daglig leder i en annen Statoil-stasjon, og får heller ikke ubekvemstillegg eller overtidsbetaling. Hun jobber stort sett på dagtid, og sjelden overtid. Det har «Karin» gitt beskjed til sjefen sin om at hun ikke er interessert i så lenge hun ikke får kompensert for det.
– Forhandlet fram
Pål Heldaas, informasjonssjef i Statoil, er ukjent med at avlønningen av de assisterende butikksjefene i Statoils 24 stasjoner skal være i strid med loven.
– For det første er denne ordningen med at de assisterende butikksjefene ikke får overtidsbetaling, men en høyere fastlønn, forhandlet fram med den de gjelder, sier Heldaas.
– Jeg antar at denne løsningen gjelder fordi det dreier seg om ledende stillinger. Men jeg kan ikke gå inn på detaljene, sier han til HK-Nytt.
Heldaas kjenner imidlertid ikke til hvem som skal ha deltatt i forhandlingene på vegne av de assisterende butikksjefene. Denne gruppa skal ha hatt overtidsbetaling tidligere.
Informasjonssjefen bekrefter at de samme vilkårene gjelder for alle de assisterende butikksjefene på de 24 stasjonene.
Møter Arbeidstilsynet
En time etter at HK-Nytt har tatt kontakt, ringer Heldaas tilbake og opplyser om at selskapet har bedt om et møte med Arbeidstilsynet.
– Vi vil ikke være uenig med Arbeidstilsynet. Dette er nytt for oss, men har de en annen oppfatning om hvordan disse skal lønnes, må vi forholde oss til det.
– Vil dere ordne opp i dette?
– Selvfølgelig. Hvis det er noe å ordne opp i, sier han.
– Vil dere etterbetale overtidsbetalingen?
– Det vil jeg ikke forhåndsprosedere. For oss er det nytt at vi er uenige med Arbeidstilsynet i dette. Nå får vi se hva de sier om dette, sier Heldaas.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.
Privat, skjermdump fra YouTube
Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.
Jan-Erik Østlie
Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag
UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom
Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap
Jan-Erik Østlie
Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.
Mads Tindvik
Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen
Brian Cliff Olguin
Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt
LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer
Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.
Leif Martin Kirknes
Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)
Leif Martin Kirknes
450 Widerøe-piloter bytter fagforbund
KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.
Sissel M. Rasmussen
Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole
Debatt
Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)
Emmie Olivia Kristiansen
«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav
FHI-direktør Camilla Stoltenberg
NordForsk
FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017
Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.
Roy Ervin Solstad