Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Norsk fagbevegelse sliter med å bruke ett av de viktigste verktøyene mot sosial dumping: Allmenngjøring av tariffavtaler. Loven om allmenngjøring kan brukes til å lage et lønnsgulv for alle i en bransje, men mange forbund er misfornøyd med at det er vanskelig å bruke loven.

Fellesforbundet vil derfor endre loven, med håp om at det blir lettere å rydde opp i bransjer med mange useriøse aktører.

Forrige uke fikk forbundet overlevert en rapport med forslag til endringer av loven. Rapporten er bestilt av Fellesforbundet sentralt, men ført i pennen av ombud Kjell Skjærvø i Oslo bygningsarbeiderforening – en lokalavdeling i forbundet.

Nå vil Fellesforbundet få med LO på en debatt om innholdet i rapporten, og hvordan lov om allmenngjøring bør se ut i framtida.

Trenger ikke dokumentere

Dagens lov krever at det dokumenteres sosial dumping før en kan innføre minstelønn, men dette kravet har voldt mye bry for fagbevegelsen. Selskaper som underbetaler ansatte holder kortene tett til brystet, og de ansatte i disse selskapene er ofte redd for å snakke om hva de tjener.

Skjærvø foreslår å fjerne kravet om dokumentasjon.

– Hvis en fagorganisasjon som er part i tariffavtalen krever det, skal det være nok for at Tariffnemnda skal fatte vedtak om allmenngjøring, sier Skjærvø.

Han mener dette vil styrke fagbevegelsens mulighet til å allmenngjøre deler av tariffavtalene.

– Du må ikke lenger dokumentere underbetaling. Arbeidsgiversida vil ikke lenger har mulighet til å blokkere en begjæring om allmenngjøring ved hjelp av et flertall av tariffnemnda, med begrunnelse om at det ikke er tilstrekkelig dokumentert, sier Skjærvø.

For å sukre pillen vil Skjærvø legge begrensninger på hva i tariffavtalene som kan allmenngjøres. Allmenngjøring av for eksempel tariffavtalens bestemmelser om arbeidstid eller overtid vil etter Skjærvøs forslag forutsette enighet mellom partene.

Alle krav om allmenngjøring rettes til Tariffnemnda, som er oppnevnt av Arbeidsdepartementet. Nemnda har tre uavhengige representanter, mens LO og NHO har hver sin representant. En uavhengig leder nemnda.

Hvilket lønnsnivå?

Skjærvø mener loven skal gi partene, som regel LO og NHO, adgang til å bli enige om å legge seg på hvilket som helst lønnsnivå – enten det er over eller under minste- eller normalnivået i tariffavtalen. Men Skjærvø vil gi fagbevegelsen vetorett mot forslag om å allmenngjøre et lønnsnivå som ligger under tariffavtalens minstenivå.

– Hvis det er uenighet i nemnda om hvilken lønn man skal allmenngjøre, skal man legge minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen til grunn.

– Hva som er bestemmelser om minstelønn vil være forskjellig fra tariffavtale til tariffavtale, og jeg har ikke tatt stilling til dette lenger enn det som er foreslått i rapporten. Det er noe som må diskuteres nærmere i LO, sier Skjærvø.

Mye enklere

Skjærvø har flere forslag som vil gjøre loven enklere:

– Dagens lov krever at utlendinger må ha dårligere betalt enn nordmenn for at en tariffavtale skal allmenngjøres. Skjærvø vil ta ut dette «utlendingskravet». Dette håper han vil plassere allmenngjøringsordningen utenfor EUs rekkevidde.

– Dagens lov krever at det må dokumenteres dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som er tariffestet eller «normalt» i en bransje. Skjærvø vil ta dette kravet vekk.

– Loven sier at det skal være like lønns- og arbeidsvilkår mellom utlendinger og nordmenn. Skjærvø vil erstatte dette med et formål om at det skal være «likeverdige minstevilkår».

Mange skjær i sjøen

Kjell Skjærvø har lagt fram et forslag til lovendring som han håper tilfredsstiller NHO.

LO-forbundene har så langt møtt sterk motstand fra NHO når det blir snakk om allmenngjøring av tariffavtaler.

Men Skjærvø mener NHO kan bli med hvis det blir snakk om en enklere allmenngjøring enn i dag.

Skjærvø mener han har fanget opp positive signaler fra NHO, så lenge det er snakk om å allmenngjøre lønn, og ikke overtid, arbeidstid og andre goder.

– Hvorfor skal NHO si ja til lovendringen du skisserer?

– Dette er et forslag som ligger mye nærere ei ordning som er akseptabel for NHO. Arbeidsgiverne sier at allmenngjøring kan være en fornuftig tiltak, så lenge det blir anvendt innafor EØS-avtalen. NHO sier dessuten at de ønsker bransjevise minstelønner. Med dette forslaget vil forskjellen på NHOs standpukt og vårt standpunkt være overkommelig, mener Skjærvø.

EU-domstolen har gjennom flere dommer har snevret inn handlingsrommet for fagbevegelsen og nasjonale myndigheter.

Skjærvø mener det ikke er EU-rettslige grunner til at det bør legges begrensninger på hva i tariffavtalene som kan allmenngjøres.

– Begrunnelsen min for at jeg mener det er fornuftig, er for å få ei ordning som er omforent mellom partene i arbeidslivet. Jeg mener at det fins EU-rettslige begrensinger, men at de vedtakene som er fattet til nå har holdt seg innafor disse begrensingene, sier Skjærvø.

Bare Fellesforbundet

Fellesforbundet er for tida det eneste forbundet som har fått gjennomslag for lovfestet minstelønn i enkelte bransjer, nemlig bygg, verftene og grønn sektor.

EL & IT hadde fram til desember allmenngjort elektrooverenskomsten rundt oslofjorden og ved de sju petrokjemiske landanleggene, men denne allmenngjøringa ble avskaffet i desember.

Arbeidsmandsforbundet ber denne uka om ei minstelønn på 148 kroner timen for renholdere, gjennom en allmenngjøring av overenskomsten for renholdsbedrifter.

Nå skal forbundet invitere de andre forbundene til debatt om forslaget. Det kan bli dragkamper om resultatet. Tidligere har EL & IT vært kritiske til Skjærvøs strategi, og enkelte av punktene i forslaget vil skape debatt også i andre deler av LO.