Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Da Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) avholdt sin inntektspolitiske konferanse i dag, var finansminister Sigbjørn Johnsen og sjeføkonom i DnB Nor Markets, Øystein Dørum, hentet inn som innledere foran det kommende mellomoppgjøret.

Finansministeren la mye vekt på den norske modellen og de utfordringer vi står overfor både innenlands og i forhold til utlandet i tida framover.

Klar sammenheng

– Den norske modellen for arbeidslivet har en klar sammenheng i det å gi sterk sosial trygghet. Trepartssamarbeidet er selve bærebjelken i dette og må fortsatt videreutvikles, sa Johnsen, og trakk sammenligninger tilbake historisk:

Da Norsk Jern- og Metalarbeiderforbund og Teknologibedriftenes Landsforening satte seg ved forhandlingsbordet i 1907 og til slutt undertegnet en avtale som fikk navnet Verkstedsoverenskomsten, var det den første moderne tariffavtalen i norsk arbeidsliv. I 1935 var Hovedavtalen på plass. Den kalles ofte arbeidslivets grunnlov.

– Sammen har disse vært bærebjelker i hvordan vi organiserer norsk arbeidsliv. Derfor er det et tankekors at vi i 2011 fortsatt er nødt til å snakke om sosial dumping i arbeidslivet, sa Johnsen.

Står ikke alene

Med finanskrisen bare kort tid tilbake, der Norge kom seg merkbart godt gjennom vanskelighetene, så finansministeren grunn til å minne om vår avhengighet av hvordan det går med andre nasjoner.

– Internasjonalt skjer det mye spennende, men det ligger fortsatt store utfordringer der. Mange land har fortsatt høy ledighet. Utfordringen er hva som kan gjøres med det. Inflasjonen er varierende, og flere land har stor statsgjeld og underskudd i sine handelsbalanser. Noen må finansiere høy ledighet og demografiske endringer. Det er en stor utfordring. Vi ser også at maktbalansen endres der Asia, Latin-Amerika og deler av Afrika har høy vekst. Når Norge har klart seg bedre enn de fleste de to siste åra, må vi samtidig minne om at vi er en del av det internasjonale fellesskapet. Vi står ikke alene. Det er verdt å huske på det, sa Johnsen.

Plass til alle

Det vil bli 70-80.000 flere over 67 år over noen år. Høy sysselsetting og lav ledighet er ikke naturgitt og må løses gjennom finanspolitikken og organisasjonenes samarbeid om lønnskostnader og forsvarlig kronekurs. Til tross for høyere lønnskostnader i Norge sammenlignet med de fleste andre, har produktiviteten og effektiviteten holdt tritt. Det gir både produksjon og bærekraft. Og arbeidslinja skal fortsatt være et viktig verktøy:

– Høy velstand og god velferd må ikke bli et problem. Vi må forberede oss på et økende press mot velferden. Arbeidslivet må ha plass til alle som ønsker å jobbe. Det betyr så mye for den enkelte å vite at arbeidslivet er åpent for alle som vil vise sin arbeidsevne, sa finansministeren.

Med Norges smidige vei gjennom finanskrisen, der andre land fortsatt sliter med ettervirkningene og har stor usikkerhet foran seg, mente Sigbjørn Johnsen at EN grunnregel gjelder: Man må holde orden i sysakene, holde orden i eget hus!

Velfødde og fornøyde?

Akkurat det siste utsagnet fra finansministeren var sjeføkonom Øystein Dørum helt enig i. Han brukte økonomisk vekst for å illustrere den fortsatte ubalansen internasjonalt, som også vil ha betydning for norske forhold:

Flere land både i Asia, Afrika og Latin-Amerika har en vekst over 5 %, mens land som Hellas, Romania og Venezuela ligger under 0, eller blodrøde tall, som Dørum uttrykte det. Flere av Norges viktigste handelspartnere har fortsatt høy ledighet og lav lønns- og prisvekst. Den norske «fotfølgingen» av Den europeiske sentralbankens fastsetting av styringsrenta, kan også gi virkninger vi helst ikke vil ha: Hvis renteforskjellen øker, kan kronekursen gå i taket.

Når Norge likevel har klart seg så vidt bra, særlig de to siste årene, pekte Dørum på tre avgjørende forhold: Selve næringsstrukturen, der Norge har mindre industripreg enn mange andre, 4,5 prosentpoeng rentekutt over få år, samt offentlige budsjettstimuli for å holde hjulene i gang. Men hvilke prognoser kan forventes framover?

Venter høy oljepris

– Vi tror på en oljepris oppimot 150 kroner fatet fram til 2015. Det vil øke vårt Pensjonsfond Utland ganske sterkt, som igjen betyr at det må holdes igjen på pengebruken for å bremse veksten. Industrien selv tror på produksjonsvekst, men med små skritt. Den norske eksporten vil også øke i svak takt. De norske husholdningene viser gryende tegn på høyere forbruk, men det som kan holde det igjen er økende boligpriser og en økning i lånerentene, sa Dørum, og understreket en viktig faktor i hvor usikre spådommene framover kan være og hvor viktig balansen er:

– Når det gjelder vår konkurranseevne er det verdt å peke på at Norge de siste 10 årene har hatt en dramatisk utvikling i lønnskostnadene sammenlignet med andre. Det har samtidig fullt ut vært kompensert gjennom høy effektivitet og produktivitet. Dette er en sammenheng som fortsatt må holdes i sjakk, sa Øystein Dørum.