Svein-Yngve Madssen, LO-Aktuelt

sym@lomedia.no

Norge trenger rundt 40 000 nye boliger per år for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det tallet har man ikke vært i nærheten av de siste tiårene (se faktaramme). Boligpolitikk er en av hjertesakene til LO-sekretær Kristian Tangen og han har lenge ventet på en skikkelig boligdebatt i Norge. Han er derfor glad for at bolig nå endelig ser ut til å være satt på den politiske dagsorden. Og han ser med forventing fram til boligmeldingen som trolig kommer i løpet av vinteren.

- Norge har over lang tid hatt flere prisdrivende elementer som økt befolkningsvekst, lav rente, og stor lønnsomhet ved kjøp og salg av boliger. Dette har vært kjent, men politikerne har sovet i timen, påpeker Tangen. Og han utfordrer kommunene til å sørge for tilstrekkelig regulering av byggegrunn, og at ny bebyggelse konsentreres rundt kollektivknutepunkt.

- Dette kan tvinges fram ved lovpålagte boligplaner i alle kommuner, sier han til LO-Aktuelt.

Leiemarked

Hovedproblemet er at det bygges for lite og at boligmassen er skjevt fordelt. Kristian Tangen mener at det må være et hovedmål å skape et sosialt velfungerende leiemarked.

- Vi trenger et leiemarked som er mer utviklet i sosial og allmennyttig retning. Det må bygges flere leieboliger som forvaltes av ikke-kommersielle aktører. Husbankens virkemiddelpakke må utvides, og boligsamvirket må få en reell mulighet til å bygge utleieboliger, mener Tangen.

Studenter

Prisene i leiemarkedet presses også opp av et stort underskudd på studentboliger. Selv om regjeringen i dag bygger flere studentboliger enn tidligere så er Tangen langt fra fornøyd. LO krever en kraftig utbygging av studentboliger, minst 2000 nye boliger per år må til for å holde tritt med økende studenttall.

- Skal vi klare det må også statstilskuddet til studentsamskipnadene økes. Flere studentboliger vil ikke bare bedre situasjonen for studentene, men også bidra positivt til et generelt bedre fungerende leiemarked, sier Tangen. Han er dessuten bekymret over at mange unge i dag må ta til takke med boliger som kan være rene brannfeller.

Startlån

- Noen hevder at gode startlån kan virke prisdrivende. Vi er ikke der i dag. Og det er all grunn til å styrke ordningen med startlån, fastslår Tangen.

Han viser til en undersøkelse LO gjennomførte i sommer som viser at kun 3 av 10 unge kjenner til innholdet i Husbankens startlån.

- Unge som sliter med å komme inn på boligmarkedet må få vite hvilke muligheter som de har. Oppfyller de kriteriene til startlånet kan dette være det som skal til for å komme inn på boligmarkedet. Kommunene og Husbanken må markedsføre startlånet bedre, konkluderer Tangen.

Nostalgi

LO-sekretæren har registrert at det er mange blant annet i fagbevegelsen, som ønsker seg tilbake til tidlige tiders sosiale boligpolitikk.

- Nå er det ikke nødvendigvis slik at gamle virkemidler vil fungere i dag. Men, det er åpenbart at Husbankens rolle er overordnet. Husbanken må utvikles til å bli en statlig samordner og pådriver for økt boligbygging. Og banken må styrkes økonomisk og ressursmessig, krever Tangen.

Nytenkning

LO-sekretæren tror også det er viktig å prøve nye veger. På HK-landsmøtet i september lanserte forbundsleder Sture Arntzen tanken om at ungdom skal sikres avtalefestede rettigheter i boligmarkedet. I et vedtak oppfordrer HK LO-kongressen til å utvikle en tariffestet reform for ungdommer på vei inn i boligmarkedet etter modell av AFP – avtalefestet pensjon.

- Dette er spennende tanker som vi må jobbe videre med. LO ønsker å ta initiativ til nytenkning i boligpolitikken og dette kan være en veg å gå. Det trengs mer nytenkning også i fagbevegelsen, skal vi lykkes med boligpolitikken, erkjenner Tangen.

Innvandrere

En gruppe som i liten grad preger boligdebatten er arbeidsinnvandrere.

- Norge har ønsket arbeidsinnvandring, noe landet har tjent på. Men vi har brydd oss lite om bosituasjonen for samme gruppe. Arbeidsinnvandrerne fortjener verdige boforhold, fastslår LO-sekretæren overfor LO-Aktuelt.

Han påpeker at selv om det viktigste alltid vil være anstendige lønn- og arbeidsvilkår, slik at de kan bygge seg opp egenkapital på lik linje som nordmenn, må arbeidsinnvandrere få tilrettelagt informasjon som gjør at de kan orientere seg i et uoversiktlig boligmarked.

- Og ikke minst må de få informasjon slik at de kan bli kjent med Husbankens tilbud, sier Kristian Tangen som venter spent på regjeringens varslete boligmelding.