Av Erik R. Selmer

Tiltalen gjelder virksomheten til Ryanair på selskapets tidligere eneste franske base i Marseille. Rettssaken skjer etter en tre år lang etterforskning, og er beregnet å vare i to dager. Det er første gang selskapet står tiltalt i Frankrike.

På irske kontrakter

Den bitre krigen med franske myndigheter startet da den franske pilotforeningen og staten gikk til sak mot Ryanair for å ansette folk på på irske i stedet for franske kontrakter.

Etter fransk lov kommer ansatte basert i Frankrike under franske arbeidsmiljøbestemmelser, deriblant sosiallovgiving. Ryanair har ifølge tiltalen også hindret virksomheten til bedriftsutvalget, og de ansatte i å utpeke fagforeningsrepresentanter. Videre lyder tiltalen på ulovlige ansettelser, blant annet av piloter og kabinansatte.

Ryanair hevder de ansatte i Marseille ikke bor permanent i Frankrike, og at de derfor ble registrert som ansatte i Irland, med irske arbeidskontrakter og lønnet og skattet etter irske satser. Selskapet hevder de faller inn under irsk lov fordi de er mobile og flyene etter EU-lovgiving defineres som irsk territorium.

Aktoratet legger til grunn at ansatte basert i Frankrike, som begynner og avslutter arbeidsdagen i Frankrike, omfattes av fransk lov. Det vises til at Ryanair hadde møte- og hvilerom ved flyplassen, og at nærmere 100 ansatte hadde garderobeskap der. Aktoratets påstand er i samsvar med det franske fagforeninger hevdet i sin første anmeldelse av Ryanair.

Klassisk framgangsmåte

Tiltalen gjelder perioden 2007-2010 og for flyplassen Marseille Provence i Marignane. Saken kommer opp i byen Aix-en-Provence. Ryanair begynte flyvingene i Marseille i 2006, men bestemte seg for å stenge basen og fjerne 13 ruter og 200 arbeidsplasser da franske anklagemyndigheter nektet å droppe siktelsen mot selskapet. De fire flyene som da hadde Marseille som base, ble overført til Italia, Spania og Litauen.

Da truslene kom om å trekke Ryanair ut, sa selskapets toppsjef, Michael O’Leary, at 200 arbeidsplasser og 13 ruter var en høy pris som var nødvendig å betale for å vise at «disse er mobile irske arbeidere».

Han fikk støtte fra handelskammeret I Marseille og høyreorienterte parlamentarikere, som hevdet at Frankrike var tilbakestående og lite konkurransedyktige. Marseilles borgermester skrev til sin partifelle, daværende president Nicolas Sarkozy, og ba om at staten frafalt saken mot Ryanair, og opphevet en bestemmelse om at ansatte i utenlandske flyselskaper i Frankrike skal betale fransk skatt.

Ryanairs framgangsmåte er klassisk. Selskapet truer vanligvis flyplasser eller stater som nekter å etterkomme selskapets økonomiske ønsker. Men denne gangen var beslutningen noe forhastet. Inntektene fra flyvningene på Marseille var for store til å legge ned alle rutene.

Etter bare noen få måneder bestemte selskapet at de fleste av rutene på Marseille skulle gjeninnføres. To i stedet for, som tidligere, fire fly skulle være basert i Marseille. Og de skulle bare være «midlertidig» basert der. Med bare to fly basert der bare for kortere tid (over natta), mente flyselskapet det ikke var underlagt fransk arbeidsmiljølov. Og da i tillegg Air France opplyste det ville starte en rekke lavkostflyvninger på Marseille, ombestemte Ryanair seg nok en gang.

Ryanair er det største lavkostselskapet i Europa. Når det slutter å fly på en flyplass, åpner det for ledige «slots» og omfattende ubenyttede lokale subsidier, som andre selskaper er mer enn villige til å komme inn og overta. Det var også en viktig grunn til at Ryanair vendte tilbake til Marseille. Så snart Ryanair opplyste at de ville trekke seg ut, sa 11 nye selskaper seg interessert i å fly til eller fra Marseille. Trafikken på flyplassen ble økt etter truslene, blant annet fra Air France.