Ryanair for retten i Frankrike
I slutten av mai blir flyselskapet Ryanair stilt for retten i Sør-Frankrike tiltalt for blant annet brudd på fransk arbeidsmiljølovgiving.
Tiltalen gjelder virksomheten til Ryanair på selskapets tidligere eneste franske base i Marseille. Rettssaken skjer etter en tre år lang etterforskning, og er beregnet å vare i to dager. Det er første gang selskapet står tiltalt i Frankrike.
På irske kontrakter
Den bitre krigen med franske myndigheter startet da den franske pilotforeningen og staten gikk til sak mot Ryanair for å ansette folk på på irske i stedet for franske kontrakter.
Etter fransk lov kommer ansatte basert i Frankrike under franske arbeidsmiljøbestemmelser, deriblant sosiallovgiving. Ryanair har ifølge tiltalen også hindret virksomheten til bedriftsutvalget, og de ansatte i å utpeke fagforeningsrepresentanter. Videre lyder tiltalen på ulovlige ansettelser, blant annet av piloter og kabinansatte.
Ryanair hevder de ansatte i Marseille ikke bor permanent i Frankrike, og at de derfor ble registrert som ansatte i Irland, med irske arbeidskontrakter og lønnet og skattet etter irske satser. Selskapet hevder de faller inn under irsk lov fordi de er mobile og flyene etter EU-lovgiving defineres som irsk territorium.
Aktoratet legger til grunn at ansatte basert i Frankrike, som begynner og avslutter arbeidsdagen i Frankrike, omfattes av fransk lov. Det vises til at Ryanair hadde møte- og hvilerom ved flyplassen, og at nærmere 100 ansatte hadde garderobeskap der. Aktoratets påstand er i samsvar med det franske fagforeninger hevdet i sin første anmeldelse av Ryanair.
Klassisk framgangsmåte
Tiltalen gjelder perioden 2007-2010 og for flyplassen Marseille Provence i Marignane. Saken kommer opp i byen Aix-en-Provence. Ryanair begynte flyvingene i Marseille i 2006, men bestemte seg for å stenge basen og fjerne 13 ruter og 200 arbeidsplasser da franske anklagemyndigheter nektet å droppe siktelsen mot selskapet. De fire flyene som da hadde Marseille som base, ble overført til Italia, Spania og Litauen.
Da truslene kom om å trekke Ryanair ut, sa selskapets toppsjef, Michael O’Leary, at 200 arbeidsplasser og 13 ruter var en høy pris som var nødvendig å betale for å vise at «disse er mobile irske arbeidere».
Han fikk støtte fra handelskammeret I Marseille og høyreorienterte parlamentarikere, som hevdet at Frankrike var tilbakestående og lite konkurransedyktige. Marseilles borgermester skrev til sin partifelle, daværende president Nicolas Sarkozy, og ba om at staten frafalt saken mot Ryanair, og opphevet en bestemmelse om at ansatte i utenlandske flyselskaper i Frankrike skal betale fransk skatt.
Ryanairs framgangsmåte er klassisk. Selskapet truer vanligvis flyplasser eller stater som nekter å etterkomme selskapets økonomiske ønsker. Men denne gangen var beslutningen noe forhastet. Inntektene fra flyvningene på Marseille var for store til å legge ned alle rutene.
Etter bare noen få måneder bestemte selskapet at de fleste av rutene på Marseille skulle gjeninnføres. To i stedet for, som tidligere, fire fly skulle være basert i Marseille. Og de skulle bare være «midlertidig» basert der. Med bare to fly basert der bare for kortere tid (over natta), mente flyselskapet det ikke var underlagt fransk arbeidsmiljølov. Og da i tillegg Air France opplyste det ville starte en rekke lavkostflyvninger på Marseille, ombestemte Ryanair seg nok en gang.
Ryanair er det største lavkostselskapet i Europa. Når det slutter å fly på en flyplass, åpner det for ledige «slots» og omfattende ubenyttede lokale subsidier, som andre selskaper er mer enn villige til å komme inn og overta. Det var også en viktig grunn til at Ryanair vendte tilbake til Marseille. Så snart Ryanair opplyste at de ville trekke seg ut, sa 11 nye selskaper seg interessert i å fly til eller fra Marseille. Trafikken på flyplassen ble økt etter truslene, blant annet fra Air France.
Saken mot Ryanair går for retten i Aix-en-Provence 30. og 31.mai.
Ryanair har stadig konflikter med flyplasser. Trusler om å legge ned ruter er vanlig når selskapet ikke får det som det vil.
Det er ifølge AirObserver tre typiske tilfeller for når selskapet vil slutte å bruke en flyplass: 1) Det kan ikke oppfylle kontrakten med flyplassen med hensyn til antall passasjerer (Shannon, Irland). 2) Flyplassen nekter å øke subsidiene til selskapet (Pau, Angoulème, begge Frankrike). 3) Selskapet driver virksomhet i strid med nasjonal lovgiving (Charleroi, Belgia, og Marseille)
Det britiske lavkostselskapet EasyJet fikk i april 2010 1,4 millioner euro i bot etter å ha ansatt 170 personer med britiske kontrakter ved Orly-flyplassen i Paris.
EasyJet måtte betale 100.000 euro til fagforeninger som representerte flypersonell.
Mest lest
Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.
Tormod Ytrehus
Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil
Josefine Weiby Koller (22) mener politikerne må sørge for bedre bemanning i barnehagene for å unngå at barnehageansatte sliter seg ut lenge før en stadig økende pensjonsalder.
Ole Martin Wold
Josefine (22): – Får følelsen av at jeg ikke blir verdsatt nok til å fortjene å pensjonere meg
Jan-Erik Østlie
SAS driver hærverk på den nordiske modellen, mener pilot-leder
Satsene offshore økes med 25.000 kroner fra 1. juni 2022, opplyser Industri Energi.
Håvard Sæbø
Ingen streik: Dette er den nye lønna til offshoreansatte i oljeservice
– At folk har stått i kampen, er grunnen til at vi har fått det såpass enkelt, mener Silje Klemetvold. Hun og Silje Heide har vært gift siden 2013.
Håvard Sæbø
Silje og Silje vil skjerme barna: – De trenger ikke vite at ikke alle aksepterer vår familie
Streikevarsel, mangel på tilsette og bygging av nytt bagasjeanlegg på Oslo Lufthamn. Det er fleire grunnar til at reisande kan oppleve forseinkingar på norske flyplassar i sommar.
Tormod Ytrehus
I sommar kan det bli meir flykaos. Her er noko av grunnen
Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen.
Jan-Erik Østlie
Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken: – Jeg har ikke noe annet valg
LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.
Håvard Sæbø
LO har satt ned foten i krangel om lageransatte
Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus?
Anna Granqvist
Kokią pensiją gausiu sulaukęs pensijos amžiaus? Ar gausiu uždirbtą Norvegijoje pensiją, išvykęs gyventi į kitą šalį?
Hanna Skotheim
Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd
Jan-Erik Østlie
LO frykter flere ledige etter rentehopp: – Jeg er bekymret
Voss-anlegget blir nedlagt i løpet av 2022, har Tines konsernstyre besluttet.
Erlend Angelo
Tine legger ned sitt meieri på Voss: – En trist dag
ALLIERTE: Unge homofile vil finne naturlige allierte på venstresiden, sier Per Østvold, tidligere leder i Norsk Transportarbeiderforbund.
Håvard Sæbø
Per var åpen homofil på arbeidsplassen: – Du måtte regne med kraftig trakassering
Lockout er definert i arbeidstvistloven av 2012.
Sissel M. Rasmussen
Her er en kort forklaring på hva lockout er
Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.
Jan Inge Haga
Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt
Over 900 SAS-piloter blir tatt ut i streik dersom ikke meklingen mellom SAS-pilotene og SAS ender i enighet innen 29. juni.
Tormod Ytrehus
Alle SAS-pilotene i Norge vil bli tatt ut i streik fra dag én
Lanseringen ble gjort midt i produksjonshallen til Rosenberg verft. Her er statsminister Jonas Gahr Støre sammen med Ap-veteran Gunnar Berge.
Helge Rønning Birkelund
Regjeringen gir inntil 60 milliarder til grønn industri
Hvordan grave en sikker grøft? De regionale verneombudene for bygg og anlegg har laget revidert veileder om dette.
Illustrasjon: Lina Raknes
Fire store endringer i det nye lovverket for grøftearbeid
STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)
nyebilder.no
Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka
Debatt
Dessverre opplever jeg at ytelser blandes sammen og ønsket om tabloide overskrifter overskygger debatten. Dette er uheldig, skriver Sigrid Ofstad.
Hanna Skotheim