JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Matkjedene skaper fryktkultur

– Matkjedenes makt har forsterket seg voldsomt Fafo første gang satte søkelys på problemet i 1996. Det mener Jan-Egil Pedersen, leder i Næringsmiddelarbeiderforbundet og medlem i matkjedeutvalget, som legger fram sin utredning i dag. Les hele saken



13.04.2011
09:13
16.12.2013 15:55

stig.christensen@lomedia.no

I 1996 leverte forskningsstiftelsen Fafo rapporten «kjedemakt eller industrimakt» til sin oppdragsgiver Nærings- og Nytelsemiddelarbeiderforbundet (NNN). Siden den gangen har kjedenes makt bare økt, mener Jan-Egil Pedersen.

«Høstjakta»

Kjedenes makt kommer blant annet fram i forbindelse med den såkalte «høstjakta», de årlige forhandlingene mellom kjedene og leverandørene.

– Det kan bety være eller ikke være for våre medlemmer. Mister leverandørene kontrakter av en viss størrelse, kan det bety permitteringer eller oppsigelser av medlemmer, sier Jan-Egil Pedersen, forbundsleder i NNN, som satt i utvalget. Han viser til at Bakers mistet kontrakt om levering til Norgesgruppen for ikke så lenge siden, og etter det måtte gå til oppsigelser.

Jan-Egil Pedersen bekrefter at det er en fryktkultur i forbindelse med disse forhandlingene. Representanter for leverandørene er redd for represalier i form av at deres varer blir kuttet ut fra butikkhyllene. Han stadfester videre at KPMG måtte foreta en lukket intervjurunde for utvalget, da disse personene ikke turte stå fram med navn.

LAST NED: Matkjedeutvaglet rapport (pdf)

Portvoktermakt

Ifølge Pedersen har de fire kjedene såkalt portvoktermakt. De bestemmer hvilke matvarer som skal tas inn, og til hvilken pris.

Kjedene har også tatt over mer og mer av distribusjonen, samtidig som de eier grossistleddet. Utvalget uttaler i klartekst at de ikke må overta større deler av distribusjonen, da det vil bety en ytterligere maktforskyving. Tine og de store bryggeriene sitter fortsatt med distribusjonen, mens Nortura og resten av kjøttindustrien har blitt presset til å gi den fra seg, ifølge Pedersen.

Også leverandørene

De store leverandørene har også makt, og produserer merkevarer som kjedene mer eller mindre er avhengige av.

– Men kjedene produserer også egne merkevarer, sier Pedersen. Det er de små og mellomstore leverandørene som virkelig lider under dette systemet, hvis de mister kontrakter med kjedene.

Oppi det hele eier Rema og Norgesgruppen frukt- og grønnsakgrossisten BAMA, noe som gjør at de øker makten enda mer.

– Rema eier mye industri etter hvert. De tar over Norsk Kylling på Støren fra 1. mai, de har Maxmat i Bodø osv, sier Jan-Egil Pedersen.

Forslag om ny lov

Matkjedeutvalget foreslår at det innføres en lov om god handelsskikk og et ombud som skal overvåke bransjen.

– Dette støtter vi fullt ut, sier NNN-lederen. Han viser til at kjedene har tatt store ord i sin munn når det gjelder fair trade og etisk handel.

– Men de burde vise litt mer av dette når de forhandler med leverandørene her hjemme om priser og utvalg, mener han.

Utvalget foreslår også at myndighetene vurderer en egen lov om franchise. Pedersen støtter dette, og viser til at man i Sverige har en egen franchiselov.

– Kjøpmannen og de ansatte er den svake part i et franchiseforhold. Det har aldri vært noe reelt bedriftsdemokrati på det området, sier Pedersen. Lovforslaget går ut på at det blir en egen selskapsform med representanter for de ansatte i de sentrale styrene. Dermed er det ingen som vil forby franchise, slik enkelte aviser har spekulert i.

Fornøyd

Jan-Egil Pedersen har vært mest opptatt av å få belyst distribusjonen, franchise og matmerking, noe han mener å ha fått gjennomslag for i utvalget.

– Vi må få ordentlige opplysninger om hva maten inneholder og hvor den er produsert, mener Pedersen. Han viser til at Norgesgruppen kun har en klagetelefon her, med telefon-nummer til en forbrukerkontakt.

– De vil ikke si hvor de produserer varene. Norgesgruppen, som har 40 prosent av markedet, er desidert verst på matmerking, mener Pedersen.

Sammen med noen andre i utvalget har han kommet med et forslag om eienskapsbegrensning på 90 prosent av omsetningen for de fire store kjedene. På samme måte som det fins en FN-konvensjon om retten til mat og retten til ytringsfrihet, så vil han ha utredet en begrensning av eiermakt til 90 prosent på dagligvaremarkedet for de fire store, som i dag har en andel på over 99 prosent.

– Begrunnelsen er at selvstendige aktører skal kunne etablere seg med spesialbutikker og torghaller, og sånn sett være et sted der man kan selge spesialprodukter, forteller han.

– Det vil øke varemangfoldet og gjøre det bedre for brukeren.

Mer press

Ansatte føler seg sterkt presset i forbindelse med kjedeforhandlingene, og faren for å miste kontrakter og dermed jobben. I forbindelse med den såkalte høstjakta er det mange som stiller spørsmålet: Overlever vi til neste år? Forbundslederen legger tid at det stadig er et press for mer fleksibel arbeidstid i forbindelse med butikkenes åpningstider. Det gjelder ikke bare for butikkansatte, men også i leverandørindustrien. De må levere varer på mange av døgnets tider. I tillegg er det nå et press for å bruke bemanningsbyråer i større grad.

– Brukes det mer skift enn før?

– Det er en tendens til produksjon på færre anlegg, som dermed kanskje får flere ansatte. Konsekvensen kan bli utvidelse av arbeidstida og jobbing på mindre kurante tidspunkter. Jan-Egil Pedersen legger til at det også stilles større krav til tillitsvalgte, ikke minst når det gjelder å ta strategiske valg.

Dagligvarekjedene har fått økt makt, fastslår utvalget i rapporten som ble lagt fram i dag.

Fire kjeder, Norgesgruppen, Coop, Rema og ICA, har over 99 prosent av omsetningen

De fire kjedene bestemmer hva vi skal spise og til hvilken pris.

12 av 14 medlemmer i utvalget mener dette er negativt for forbrukerne og viktige samfunnsinteresser.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.04.2011
09:13
16.12.2013 15:55



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

AFP-EN RYKER: – Planen var å gå av med AFP, men det kommer bare til å mangle noen måneder på at jeg blir 62 år før jeg må slutte. Jeg får prøve å finne en jobb i en bedrift som har AFP, sier Eva Sæther.

Håvard Sæbø

Eva (60) mister jobben hun fikk som 18-åring. Nå flyttes suksessfabrikken ut av Norge

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

Frykter AAP-kuttene har bidratt på selvmordsstatstikken – krever umiddelbar kartlegging

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

TALENT: Sandra Åberg Kristiansen, her under landsstyremøtet i EL og IT Forbundet i juni i fjor. I desember samme år var hun også en av dirigentene på landsstyremøtet i forbundet.

Leif Martin Kirknes

Sandra (23) kan bli en av Norges mektigste kvinner

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn

Trygve Slagsvold Vedum

Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet mest fram på målinger i oktober

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

OPP 3,6 PROSENT: Lastebilsjåførenes minstelønn øker med nesten 3,6 prosent etter at partene meklet seg fram til enighet om ny tariffavtale. Her Ole Einar Adamsrød i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Lastebilsjåfører får ny lønn: – Var nok maksimalt av det vi kunne klare å få til

Leif Martin Kirknes

Regjeringen strammer inn: Utenlandske arbeidere fra røde land får ikke lenger unntak

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Natalia Zubillaga, NTL UiO.

Jan-Erik Østlie

De lavest lønte i staten kommer dårligst ut to år på rad. Det provoserer de tillitsvalgte

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

TIL HØYESTERETT: Motstanderne av EUs jernbanepakke IV øyner nytt håp etter at Frp sluttet seg til SVs forslag om å be Høyesterett vurdere reformen.

Morten Hansen

Frp snudde og stemte med venstresida: Dette skjer videre når Høyesterett skal vurdere EUs jernbanereform

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Marianne Evensen (55) ble i 2017 dømt for trygdesvindel og måtte sone 75 dager i fengsel. I ettertid har Nav konkludert med at de tolket regelverket feil. Nå håper Evensen på å bli frikjent.

Amanda Iversen Orlich

Trygdeskandalen: Marianne vet ikke om hun blir frikjent før hun dør

BEREDT: Når flyene står, blir det innsparingsbehov for Avinor. NTL-erne Trond Høgemark (t.v.), Torbjørn Harbo, Jone Andersen og Per Gimre på Stavanger lufthavn forbereder seg på en krevende tid framover.

BEREDT: Når flyene står, blir det innsparingsbehov for Avinor. NTL-erne Trond Høgemark (t.v.), Torbjørn Harbo, Jone Andersen og Per Gimre på Stavanger lufthavn forbereder seg på en krevende tid framover.

Ole Palmstrøm

Avinor-ansatte stålsetter seg: De første oppsigelsene er ventet allerede i høst

Arne Viste

Arne Viste

Ole Berg-Rusten / NTB

Arne Viste ga papirløse jobb. Nå er firmaet hans konkurs


Flere saker