Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

I 1996 leverte forskningsstiftelsen Fafo rapporten «kjedemakt eller industrimakt» til sin oppdragsgiver Nærings- og Nytelsemiddelarbeiderforbundet (NNN). Siden den gangen har kjedenes makt bare økt, mener Jan-Egil Pedersen.

«Høstjakta»

Kjedenes makt kommer blant annet fram i forbindelse med den såkalte «høstjakta», de årlige forhandlingene mellom kjedene og leverandørene.

– Det kan bety være eller ikke være for våre medlemmer. Mister leverandørene kontrakter av en viss størrelse, kan det bety permitteringer eller oppsigelser av medlemmer, sier Jan-Egil Pedersen, forbundsleder i NNN, som satt i utvalget. Han viser til at Bakers mistet kontrakt om levering til Norgesgruppen for ikke så lenge siden, og etter det måtte gå til oppsigelser.

Jan-Egil Pedersen bekrefter at det er en fryktkultur i forbindelse med disse forhandlingene. Representanter for leverandørene er redd for represalier i form av at deres varer blir kuttet ut fra butikkhyllene. Han stadfester videre at KPMG måtte foreta en lukket intervjurunde for utvalget, da disse personene ikke turte stå fram med navn.

LAST NED: Matkjedeutvaglet rapport (pdf)

Portvoktermakt

Ifølge Pedersen har de fire kjedene såkalt portvoktermakt. De bestemmer hvilke matvarer som skal tas inn, og til hvilken pris.

Kjedene har også tatt over mer og mer av distribusjonen, samtidig som de eier grossistleddet. Utvalget uttaler i klartekst at de ikke må overta større deler av distribusjonen, da det vil bety en ytterligere maktforskyving. Tine og de store bryggeriene sitter fortsatt med distribusjonen, mens Nortura og resten av kjøttindustrien har blitt presset til å gi den fra seg, ifølge Pedersen.

Også leverandørene

De store leverandørene har også makt, og produserer merkevarer som kjedene mer eller mindre er avhengige av.

– Men kjedene produserer også egne merkevarer, sier Pedersen. Det er de små og mellomstore leverandørene som virkelig lider under dette systemet, hvis de mister kontrakter med kjedene.

Oppi det hele eier Rema og Norgesgruppen frukt- og grønnsakgrossisten BAMA, noe som gjør at de øker makten enda mer.

– Rema eier mye industri etter hvert. De tar over Norsk Kylling på Støren fra 1. mai, de har Maxmat i Bodø osv, sier Jan-Egil Pedersen.

Forslag om ny lov

Matkjedeutvalget foreslår at det innføres en lov om god handelsskikk og et ombud som skal overvåke bransjen.

– Dette støtter vi fullt ut, sier NNN-lederen. Han viser til at kjedene har tatt store ord i sin munn når det gjelder fair trade og etisk handel.

– Men de burde vise litt mer av dette når de forhandler med leverandørene her hjemme om priser og utvalg, mener han.

Utvalget foreslår også at myndighetene vurderer en egen lov om franchise. Pedersen støtter dette, og viser til at man i Sverige har en egen franchiselov.

– Kjøpmannen og de ansatte er den svake part i et franchiseforhold. Det har aldri vært noe reelt bedriftsdemokrati på det området, sier Pedersen. Lovforslaget går ut på at det blir en egen selskapsform med representanter for de ansatte i de sentrale styrene. Dermed er det ingen som vil forby franchise, slik enkelte aviser har spekulert i.

Fornøyd

Jan-Egil Pedersen har vært mest opptatt av å få belyst distribusjonen, franchise og matmerking, noe han mener å ha fått gjennomslag for i utvalget.

– Vi må få ordentlige opplysninger om hva maten inneholder og hvor den er produsert, mener Pedersen. Han viser til at Norgesgruppen kun har en klagetelefon her, med telefon-nummer til en forbrukerkontakt.

– De vil ikke si hvor de produserer varene. Norgesgruppen, som har 40 prosent av markedet, er desidert verst på matmerking, mener Pedersen.

Sammen med noen andre i utvalget har han kommet med et forslag om eienskapsbegrensning på 90 prosent av omsetningen for de fire store kjedene. På samme måte som det fins en FN-konvensjon om retten til mat og retten til ytringsfrihet, så vil han ha utredet en begrensning av eiermakt til 90 prosent på dagligvaremarkedet for de fire store, som i dag har en andel på over 99 prosent.

– Begrunnelsen er at selvstendige aktører skal kunne etablere seg med spesialbutikker og torghaller, og sånn sett være et sted der man kan selge spesialprodukter, forteller han.

– Det vil øke varemangfoldet og gjøre det bedre for brukeren.

Mer press

Ansatte føler seg sterkt presset i forbindelse med kjedeforhandlingene, og faren for å miste kontrakter og dermed jobben. I forbindelse med den såkalte høstjakta er det mange som stiller spørsmålet: Overlever vi til neste år? Forbundslederen legger tid at det stadig er et press for mer fleksibel arbeidstid i forbindelse med butikkenes åpningstider. Det gjelder ikke bare for butikkansatte, men også i leverandørindustrien. De må levere varer på mange av døgnets tider. I tillegg er det nå et press for å bruke bemanningsbyråer i større grad.

– Brukes det mer skift enn før?

– Det er en tendens til produksjon på færre anlegg, som dermed kanskje får flere ansatte. Konsekvensen kan bli utvidelse av arbeidstida og jobbing på mindre kurante tidspunkter. Jan-Egil Pedersen legger til at det også stilles større krav til tillitsvalgte, ikke minst når det gjelder å ta strategiske valg.