JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

På post i 125 år

Posthornet skulle ikke bare handle om post, men om alt av interesse for vanlige folk. Det vil si, alt unntatt politikk.



04.05.2011
12:57
16.12.2013 16:02

På forsiden av Posthornets aller første utgave, 22.mars 1886, formanet redaktør Otto Knap at «det ingenlunde er alene postale Emner, der her er Anledning til at behandle, men enhver anden Materie, der har Interesse for almindelige Mennesker, - dog selvfølgelig Politik undtagen».

Vegringen mot politikk og kanskje partipolitikk spesielt, kan skyldes at styret i Postfunktionærenes Forening i Christiania ville unngå splittelse på grunn av partipolitisk uenighet. Venstre og Høire var stiftet to år tidligere.

Postfunktionærenes forening ble stiftet samme året som etableringen av disse to partiene. I likhet med andre tidlige foreninger for lønnstakere, så de postansatte behovet for et eget organ.

Typografene var enda tidligere ute. Fagbladet Typografiske Meddelelser kom i 1876, fire år etter at typografene i Oslo stiftet landets første fagforening.

Kvinnene kommer

Trass i forsøket på sensur av politikk i bladet, ble det tatt klare standpunkt i Posthornet også på Otto Knaps tid, blant annet i debatten for og imot kvinnelige postfunksjonærer.

Ansettelsen av den første kvinnelige postfunksjonæren i Christiania i 1884 ble både diskutert og kommentert.

Ikke alle likte at kvinner overtok arbeid som tradisjonelt var utført av menn. En parallell var ansettelse av kvinnelige ufaglærte settere, som ble ansett for å ta jobber fra fagutdannede mannlige typografer.

Holtermann Knudsen, en av grunnleggerne av landets eldste fagforening og fagforbund, Den typografiske forening, var lite begeistret. Han fryktet «den moralske siden» ved at kvinne og mann jobbet på samme golv, og at kvinnelige settere aksepterte lavere lønn enn fagutdannede.

I Posthornet raste en debatt etter at postmester Schønning i Bergen hadde skrevet til departementet at to kvin-ner ved postkontoret hadde utført arbeidet så godt som noen mann og at kvinner kunne anbefales.

Da Posthornet inntok stikk motsatt syn, skrev postmester Schønning tilbake:

«Deres første Afhandling morede mig. Deres sidste har forarget mig, ikke mindst ved Deres uforskammede Optræden mod en Kollega, som nu skulde stenes, ene og alene fordi hun er Kvinde. Naar hertil kommer den komplette Mangel på Logik og den mosegroethed De har vist Dem at sidde inde med. Saa siger jeg: det Organ for Postmænd kan jeg ikke være bekjendt af at have nogen Befatning med. Herved melder jeg mig ud af Postfunktionærenes Forening.»

Lokal og landsdekkende

Det var en forening av «høiere postfunktionærer» i Christiania som bestemte seg for å utgi egen «avis». Foreningen var lokal, og ble landsdekkende etter at den fikk en trykt medlemsavis.

De første tolv utgavene ble håndskrevet og opplest på medlemsmøtene. Det medførte ingen utgift for foreningen.

Da det ble åpnet for medlemskap for funksjonærer utenfor hovedstaden og kontingenten fra disse også kunne finansiere en trykt avis, ble det bestemt å trykke den, i første omgang som en prøveordning.

Det første trykte eksemplaret kom etter to år.

Postfunktionærer ut over landet, på «Smaastedene», fikk raskt tilbud om å tegne abonnement og fikk adgang til møtene, men ikke stemmerett. Raskt tegnet det seg over 100 abonnenter fra Alta i nord til Mandal i sør i tillegg til de 42 eksisterende medlemmene i Christiania.

Dette kan ikke bety annet enn at det var behov for et organ med nyheter om det som skjedde i postetaten.

I 1880 var det om lag 800 poståpnere fordelt på noe over 900 sogn. Med andre ord hadde så å si alle sogn eget poståpneri. I tillegg kom brevhusene, som ble opprettet i 1880-årene.

Posthornet, det røde postskiltet med stedsnavn, senere også med postnummeret, har vært med på å binde landet sammen, samtidig som det var et bumerke for tilhørighet hos alle dem som jobbet i etaten.

«Vi Smaastadsfolk venter gjerne i ’Posthornet’ at faa se Nyheder der ellers ikke vilde finde Vei til os», skriver en abonnent i et innlegg i nr. 23/1887. Dette synet er like aktuelt den dag i dag.

Styret i foreningen forventet på den tiden økt medlemstilslutning også i hovedstaden.

Bladet viste til at bestyreren for Chistiania Omkarteringskontor, P. Krogh, har «i disse Dage begjæret sig optaget som Medlem af Foreningen og vil blive indvotert paa Mødet i aften».

Kontoret hadde 20 ansatte, og redaktøren håpet at disse vil bli med nå som sjefen sjøl hadde meldt seg inn. P. Krogh var blant dem som hadde ivret for opprettelsen av fore-ningen.

Det var lavt oppmøte på foreningsmøtene, bare syv–åtte medlemmer møtte opp. Årsaken var ulik arbeidstid. Halvparten av medlemmene var på jobb etter kl. 20. Dette forteller oss om datidens arbeidsordning for høyere postfunksjonærer.

Medlemmene kommer

Allerede i prøveutgaven ble det antydet at samtlige «Departementsfunktionærer i Post-styrelsen vil efter forlydende blive innbudne».

Expeditionssekretær Harald Asche, altså selveste postdi-rektøren, var foredragsholder og kåsør ved flere anledninger. Han kan ha vært populær, han ble i alle fall mot-tatt med punsj på tilstelningene. (Han var toppsjef, det var kanskje derfor han fikk punsj?)

I nr.27/1887 preget et portrett av postdirektøren hele førstesiden, og to av utgavens fire sider var avsatt til omtale av Asches utnevnelse til generalkonsul.

De første årgangene var tilnærmet frie for fotografier og andre illustrasjoner. Forsiden med tittel og fast vignett var så godt som uendret fram til etter siste verdenskrig. Sidene var dekket av tekst over to spalter.

Riktignok var avisen åpen for annonser om forlovelser, fødsler og dødsfall i etaten mot betaling på fem øre pr. linje, men det var få som benyttet seg av anledningen.

Først mange år senere finner vi noen få slike personaliaannonser. Morgenbladet og en klokke-importør var ivrige annonsører.

Foreningens redning?

Det er kanskje for drøyt å si at avisa ble foreningens redning, men dette ble faktisk påstått i et innsendt bidrag i form av et dikt, signert Fin, en flittig bidragsyter:

«Vi vilde gjerne redde vor Forening fra Forlis. Og for at prøve dette vil vi stifte en Avis.»

Hvordan ble så avisa mottatt?

Den var gjenstand for stor diskusjon på neste medlemsmøte. « (…) de dømte ikke, de var fornøide. De spilte Kort. Avisen var Samtalens Hovedemne», står det i et møtereferat.

En annen tilbakemelding var:

«Udgivelsen var ikke en Begivenhed, men den blev en Begivenhed i Foreningens Historie.» Formålet med utgivelse av eget medlemsblad var oppnådd: samle og interessere. Hovedformålet med stiftelsen av foreningen, var nettopp å fremkalle en «Etatsaand inden Landets Postfunktionærer».

Posthornets andre utgave kom ut 29. mars 1886, uka etter den første, og i løpet av 1886 ble det utgitt 27 utgaver, det vil si en utgave annenhver uke.

Året etter ble det utgitt 38 utgaver med til sammen 154 sider, og i 1888 kom det 40 utgaver med til sammen 160 sider. Det var bare i sommermånedene bladet ikke utkom.

Antall utgivelser synes høyt, og det var nok en kraftanstrengelse for redaktøren, som ble belønnet med et ho-norar for innsatsen i motsetning til styremedlemmene, som måtte nøye seg med æren.

Også Arbeidsmandsforbundets redaktør, Olav Strøm, ønsket å utgi Arbeidsmanden hyppigere. Det første målet var hver 14.dag da det kom i 1898, deretter en gang i uka dersom antall medlemmer ble så høyt at dette var økonomisk forsvarlig. Drømmen om hyppigere utgivelser ble ikke oppfylt.

I en oversikt fra 1924, ser vi at Typografiske Meddelelser kom 51 ganger, Posthornet og Postmanden 24, Jernbanemanden 50 og Lokomotivmandstidende 24 ganger, mens LOs Meddelelsesblad utkom en gang i måneden.

LO-kongressen 1913 vedtok at Meddelelsesbladet skulle sendes samtlige 63 812 LO-medlemmer, men dette vedtaket ble aldri iverksatt.

Posthornet utkom hver 14.dag fram til slutten av 1943. Papirmangel medførte at det deretter kom ut en gang i måneden, og sidetallet ble redusert til åtte. I dag utgis Posthornet ti ganger i året og vanligvis med 32 sider.

Mange navneforslag

Foreningsbladet het først «Posthorn». Før utgivelsen av den første trykte utgaven, ble det sendt inn flere forslag på navn.

Tre gikk inn for Posthornet, to mente at bladet burde hete Postillionen eller Knaps Næring etter ildsjelen og redaktøren, Otto Knap.

Andre foreslo Postfunktionærenes Avis, Redningsbøien og Den Dumdristige.

Posthornet gikk av med seieren og har holdt stand i 125 år, selv om det stiliserte hornet har forsvunnet fra førstesiden.

Formatet er endret flere ganger. Det gikk over fra magasinformat til avisformat med ny logo og nytt utseende i 1995 da Stiftelsen Medieforum ble etablert som egen økonomisk enhet i daværende Statstjenestemannskartellet, nå LO Stat.

Heller ikke fagbladet i tabloid-utgave hadde posthornet med i vignetten.

Posthornet har fulgt utviklingen til de øvrige fagbladene i LO, fra magasinformat over til tilnærmet tabloid avisformat og tilbake til magasin.

«Postens jordskjelv»

På sin første dag i januar 1996 ble den nyansatte redaktøren Stein Erik Syrstad innkalt til Morten Øye, leder i Den norske Postorganisasjon og Jan Inge Kvistnes, lederen i Norsk Postforbund.

De to forbundene hadde utgitt et felles fagblad siden 1977.

Syrstad ble bedt om å forberede ekstrautgave om enorme endringer i Posten: 1500 postkontor skulle nedlegges innen utgangen av 1998 og at 5000 arbeidsplasser ville bli berørt. Det var den mest omfattende nedleggelse av postkontor i Postens over 350 år lange historie.

«Postens jordskjelv» kalte Syrstad sin lederartikkel.

Nesten halvparten av de 1500 postkontorene skulle erstattes med såkalte kontraktspartnere, som viste seg å være dagligvarekjeder. Resultatet kjenner vi: «Post i butikk».

Redaktør Syrstad, med bakgrunn fra Dagbladet, kastet seg rundt på sin første arbeidsdag, men oppgaven han og forbundene sto overfor var formidabel. Ikke bare skulle medlemmene orienteres, men det skulle også skapes sympati og forståelse hos opinionen.

Dette er et langvarig arbeid og hadde vært umulig å oppnå uten et eget, sterkt organ.

Øvrige medier omtalte forslaget fra styret i Posten bredt, men det var fagbladet som grundigst formidlet standpunktene til de ansatte og deres faglige organisasjoner.

Politikk, politikk, politikk

Bladets første redaktør Otto Knaps forsøk på boikott av politikk i spaltene fungerte ikke særlig godt, og ble heller ikke fulgt opp av hans etterfølgere.

Gjennom det meste av den 125 lange historien har faglig-politisk og rent politisk stoff dominert bladet. Politikk har fått en stadig mer framtredende plass.

Postens framtid er et politisk spørsmål enten det dreier seg om samfunnets behov for posttjenester, omfanget av postombæring, konkurranseutsetting, postbank eller ikke.

Det er politikk i innføring av nye tjenester, og hvordan en skal slå tilbake negative påvirkninger av krefter utenfra, som forbundene mener postdirektivet fra EU vil innebære.

Det hadde ikke vært mulig uten at de postansattes eget organ tok klare standpunkt.

Utgiver: Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom)

Opplag: 21.500

Mottagere: alle Postkoms medlemmer, politikere, statsadministrasjon, presse, organisasjoner og andre interesserte.

Fagredaktør: May Berg.

04.05.2011
12:57
16.12.2013 16:02



Mest lest

Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen.  – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.

Sammenbrudd i de lokale lønnsforhandlingene utløste gå sakte-aksjon fra klubbleder Christoffer Heggholmen og bilmekanikere, bilpleiere og delelageransatte ved Bertel O. Steens tre personbilverksteder i Bergen. – Hvis ikke noe endrer seg nå, kan vi ikke jobbe i denne bransjen, sier Heggholmen.

Arne Ristesund

Christoffer og kollegaene har gått til et uvanlig skritt for å få høyere lønn

Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.

Direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen mener Norge må innføre regler som pålegger kraftselskapene å begrense krafteksporten når det er lite vann i magasinene.

Jan-Erik Østlie

Industri-topp: Norge burde sagt nei til de siste utenlandskablene

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

– Illegal rusmisbruk vil ikke forsvinne uansett hvor hardt vi straffer det. Det ser vi i land med strenge straffer, sier sosionomen, sier sosionom Tore Mangseth.

CRYSTALWEED cannabis/Unslpash

– Vi har ført en krig mot narkotiske stoffer i 50 år. Nå må vi senke terskelen for å snakke om rus

Kommentar

Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.

Selv ikke oljepengene kan dekke over at vi nå er på vei inn i en helt ny økonomisk tid, en tid der de fleste av oss vil få dårligere råd, skriver Stein Sneve.

Brian Cliff Olguin

«Årets lønnsoppgjør var det beste på mange år. Nå er det snudd på hodet»

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

STRØMSTØTTE-INNSPILL: Fagfolk fra både regjering, LO og NHO skal nå komme med innspill på strømstøtte til bedriftene. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er klar med LO sine krav.

Jan-Erik Østlie

Her er LOs fire krav til bedrifter som skal få strømstøtte

Colourbox

Familier taper flere tusen kroner i måneden på prisveksten. Se tallene

BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.

BEKYMRET: Ingeborg Kivle, leder for NFF region sør, krever at arbeidet intensiveres med å forebygge psykisk sykdom blant kriminalomsorgens ansatte.

Ole Palmstrøm

– Å se en kollega bli skadet på denne måten, er voldsomt og påvirker arbeidsmiljøet

Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.

Høyre-leder Erna Solberg kan glede seg over bunnsolid borgerlig flertall på Opinions siste partibarometer. Høyre har aldri vært så mye større enn Arbeiderpartiet som nå.

Jan-Erik Østlie

Nå er Høyre større enn Ap og Sp til sammen

Debatt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

Sissel M. Rasmussen

«Hva gjør LO hvis ikke regjeringen øker strømstøtten?» spør LO-medlem Bjørn

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Tre medlemmer i Skolenes Landsforbund ved Olsvik skole i Bergen ha vært i streik siden 8. juni. Nå får de følge av mange kolleger som slutter seg til streiken ved skolestart.  Her er Joakim Haugen og Cathrine Govenius på streikevakt.

Privat

Lærerstreiken trappes opp fra neste uke

MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,

MEKLING: For ansatte i prosessindustrien kan det bli streik fra mandag morgen, dersom partene ikke blir enige hos Riksmekleren. Bildet er fra Alcoa Mosjøen, der er ingen tatt ut i første streikeuttak,

Arkivbilde: Petter Pettersen

Over 1.400 industriarbeidere gjør seg klar til å gå ut i streik

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Vi merker konsekvensene av kutt i tiltaksplasser, forteller Steinar Halvorsen.

Simen Aker Grimsrud

Arbeidsledigheten er rekordlav, men Nav-tillitsvalgt Steinar vil ha mer penger til å få folk ut i arbeid

Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.

Siden 1994 har Nav ved behandlingen av saker om stønader til enslige forsørgere ment at disse stønadene faller utenfor trygdeforordningen.

Hanna Skotheim

Nav praktiserer nok en trygderegel feil, fastslår domstol

Matvareprisen skyter i været.

Matvareprisen skyter i været.

Heiko Junge / NTB

Sjokktall: Aldri før har prisene på matvarer økt raskere enn nå

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Kari Nessa Nordtun, til daglig ordfører i Stavanger, skal lede utvalget som skal meisle ut Aps nye energipolitikk.

Jan Kåre Ness / NTB

Lederen i Aps energiutvalg vil utjevne strømprisene mellom nord og sør

Debatt

Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.

Norge bruker 50 ganger mer på strømstøtte enn på strømsparing. Da skyver Norge problemene foran seg, skriver Truls Gulowsen.

Leif Martin Kirknes

«Et alvorlig problem at det går 50 ganger mer til strømstøtte enn tiltak som får ned forbruket»

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

Ingerid Jordal

Å stå opp om morgenen for å gå på jobb, føltes til tider umulig for Stine. Så fikk hun hjelp

NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

NY KRAFT: – Først og fremst må Norge få fortgang på utbygginga av ny, fornybar kraft. Og vi må få fart på energieffektivisering, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Klima må gå foran strømpriskrise, mener EL og IT-lederen. Her er hans beskjed til politikerne

KONKURRANSEUTSATT: Dag-Arne Johansen sier de som rengjør og vedlikeholder togene er glemt i debatten om konkurranseutsettingen. – Vi er like mye konkurranseutsatt som før, sier han.

KONKURRANSEUTSATT: Dag-Arne Johansen sier de som rengjør og vedlikeholder togene er glemt i debatten om konkurranseutsettingen. – Vi er like mye konkurranseutsatt som før, sier han.

Morten Hansen

Debatt om regjeringens togpolitikk: – Vi som jobber med vedlikehold og renhold, er usynlige

Kommentar

Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen. 

Høyreleder Erna Solberg kan garantere at hun ville ha fått på plass strømstøtte til næringslivet. Men snakker mindre om hva annet hun vil gjøre med strømmen. 

Ole Berg Rusten / NTB

«Høyre vil ha mye mer av en politikk folket sier tydelig nei til. Og flyr høyt på det»


Flere saker