JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

På post i 125 år

Posthornet skulle ikke bare handle om post, men om alt av interesse for vanlige folk. Det vil si, alt unntatt politikk.



04.05.2011
12:57
16.12.2013 16:02

På forsiden av Posthornets aller første utgave, 22.mars 1886, formanet redaktør Otto Knap at «det ingenlunde er alene postale Emner, der her er Anledning til at behandle, men enhver anden Materie, der har Interesse for almindelige Mennesker, - dog selvfølgelig Politik undtagen».

Vegringen mot politikk og kanskje partipolitikk spesielt, kan skyldes at styret i Postfunktionærenes Forening i Christiania ville unngå splittelse på grunn av partipolitisk uenighet. Venstre og Høire var stiftet to år tidligere.

Postfunktionærenes forening ble stiftet samme året som etableringen av disse to partiene. I likhet med andre tidlige foreninger for lønnstakere, så de postansatte behovet for et eget organ.

Typografene var enda tidligere ute. Fagbladet Typografiske Meddelelser kom i 1876, fire år etter at typografene i Oslo stiftet landets første fagforening.

Kvinnene kommer

Trass i forsøket på sensur av politikk i bladet, ble det tatt klare standpunkt i Posthornet også på Otto Knaps tid, blant annet i debatten for og imot kvinnelige postfunksjonærer.

Ansettelsen av den første kvinnelige postfunksjonæren i Christiania i 1884 ble både diskutert og kommentert.

Ikke alle likte at kvinner overtok arbeid som tradisjonelt var utført av menn. En parallell var ansettelse av kvinnelige ufaglærte settere, som ble ansett for å ta jobber fra fagutdannede mannlige typografer.

Holtermann Knudsen, en av grunnleggerne av landets eldste fagforening og fagforbund, Den typografiske forening, var lite begeistret. Han fryktet «den moralske siden» ved at kvinne og mann jobbet på samme golv, og at kvinnelige settere aksepterte lavere lønn enn fagutdannede.

I Posthornet raste en debatt etter at postmester Schønning i Bergen hadde skrevet til departementet at to kvin-ner ved postkontoret hadde utført arbeidet så godt som noen mann og at kvinner kunne anbefales.

Da Posthornet inntok stikk motsatt syn, skrev postmester Schønning tilbake:

«Deres første Afhandling morede mig. Deres sidste har forarget mig, ikke mindst ved Deres uforskammede Optræden mod en Kollega, som nu skulde stenes, ene og alene fordi hun er Kvinde. Naar hertil kommer den komplette Mangel på Logik og den mosegroethed De har vist Dem at sidde inde med. Saa siger jeg: det Organ for Postmænd kan jeg ikke være bekjendt af at have nogen Befatning med. Herved melder jeg mig ud af Postfunktionærenes Forening.»

Lokal og landsdekkende

Det var en forening av «høiere postfunktionærer» i Christiania som bestemte seg for å utgi egen «avis». Foreningen var lokal, og ble landsdekkende etter at den fikk en trykt medlemsavis.

De første tolv utgavene ble håndskrevet og opplest på medlemsmøtene. Det medførte ingen utgift for foreningen.

Da det ble åpnet for medlemskap for funksjonærer utenfor hovedstaden og kontingenten fra disse også kunne finansiere en trykt avis, ble det bestemt å trykke den, i første omgang som en prøveordning.

Det første trykte eksemplaret kom etter to år.

Postfunktionærer ut over landet, på «Smaastedene», fikk raskt tilbud om å tegne abonnement og fikk adgang til møtene, men ikke stemmerett. Raskt tegnet det seg over 100 abonnenter fra Alta i nord til Mandal i sør i tillegg til de 42 eksisterende medlemmene i Christiania.

Dette kan ikke bety annet enn at det var behov for et organ med nyheter om det som skjedde i postetaten.

I 1880 var det om lag 800 poståpnere fordelt på noe over 900 sogn. Med andre ord hadde så å si alle sogn eget poståpneri. I tillegg kom brevhusene, som ble opprettet i 1880-årene.

Posthornet, det røde postskiltet med stedsnavn, senere også med postnummeret, har vært med på å binde landet sammen, samtidig som det var et bumerke for tilhørighet hos alle dem som jobbet i etaten.

«Vi Smaastadsfolk venter gjerne i ’Posthornet’ at faa se Nyheder der ellers ikke vilde finde Vei til os», skriver en abonnent i et innlegg i nr. 23/1887. Dette synet er like aktuelt den dag i dag.

Styret i foreningen forventet på den tiden økt medlemstilslutning også i hovedstaden.

Bladet viste til at bestyreren for Chistiania Omkarteringskontor, P. Krogh, har «i disse Dage begjæret sig optaget som Medlem af Foreningen og vil blive indvotert paa Mødet i aften».

Kontoret hadde 20 ansatte, og redaktøren håpet at disse vil bli med nå som sjefen sjøl hadde meldt seg inn. P. Krogh var blant dem som hadde ivret for opprettelsen av fore-ningen.

Det var lavt oppmøte på foreningsmøtene, bare syv–åtte medlemmer møtte opp. Årsaken var ulik arbeidstid. Halvparten av medlemmene var på jobb etter kl. 20. Dette forteller oss om datidens arbeidsordning for høyere postfunksjonærer.

Medlemmene kommer

Allerede i prøveutgaven ble det antydet at samtlige «Departementsfunktionærer i Post-styrelsen vil efter forlydende blive innbudne».

Expeditionssekretær Harald Asche, altså selveste postdi-rektøren, var foredragsholder og kåsør ved flere anledninger. Han kan ha vært populær, han ble i alle fall mot-tatt med punsj på tilstelningene. (Han var toppsjef, det var kanskje derfor han fikk punsj?)

I nr.27/1887 preget et portrett av postdirektøren hele førstesiden, og to av utgavens fire sider var avsatt til omtale av Asches utnevnelse til generalkonsul.

De første årgangene var tilnærmet frie for fotografier og andre illustrasjoner. Forsiden med tittel og fast vignett var så godt som uendret fram til etter siste verdenskrig. Sidene var dekket av tekst over to spalter.

Riktignok var avisen åpen for annonser om forlovelser, fødsler og dødsfall i etaten mot betaling på fem øre pr. linje, men det var få som benyttet seg av anledningen.

Først mange år senere finner vi noen få slike personaliaannonser. Morgenbladet og en klokke-importør var ivrige annonsører.

Foreningens redning?

Det er kanskje for drøyt å si at avisa ble foreningens redning, men dette ble faktisk påstått i et innsendt bidrag i form av et dikt, signert Fin, en flittig bidragsyter:

«Vi vilde gjerne redde vor Forening fra Forlis. Og for at prøve dette vil vi stifte en Avis.»

Hvordan ble så avisa mottatt?

Den var gjenstand for stor diskusjon på neste medlemsmøte. « (…) de dømte ikke, de var fornøide. De spilte Kort. Avisen var Samtalens Hovedemne», står det i et møtereferat.

En annen tilbakemelding var:

«Udgivelsen var ikke en Begivenhed, men den blev en Begivenhed i Foreningens Historie.» Formålet med utgivelse av eget medlemsblad var oppnådd: samle og interessere. Hovedformålet med stiftelsen av foreningen, var nettopp å fremkalle en «Etatsaand inden Landets Postfunktionærer».

Posthornets andre utgave kom ut 29. mars 1886, uka etter den første, og i løpet av 1886 ble det utgitt 27 utgaver, det vil si en utgave annenhver uke.

Året etter ble det utgitt 38 utgaver med til sammen 154 sider, og i 1888 kom det 40 utgaver med til sammen 160 sider. Det var bare i sommermånedene bladet ikke utkom.

Antall utgivelser synes høyt, og det var nok en kraftanstrengelse for redaktøren, som ble belønnet med et ho-norar for innsatsen i motsetning til styremedlemmene, som måtte nøye seg med æren.

Også Arbeidsmandsforbundets redaktør, Olav Strøm, ønsket å utgi Arbeidsmanden hyppigere. Det første målet var hver 14.dag da det kom i 1898, deretter en gang i uka dersom antall medlemmer ble så høyt at dette var økonomisk forsvarlig. Drømmen om hyppigere utgivelser ble ikke oppfylt.

I en oversikt fra 1924, ser vi at Typografiske Meddelelser kom 51 ganger, Posthornet og Postmanden 24, Jernbanemanden 50 og Lokomotivmandstidende 24 ganger, mens LOs Meddelelsesblad utkom en gang i måneden.

LO-kongressen 1913 vedtok at Meddelelsesbladet skulle sendes samtlige 63 812 LO-medlemmer, men dette vedtaket ble aldri iverksatt.

Posthornet utkom hver 14.dag fram til slutten av 1943. Papirmangel medførte at det deretter kom ut en gang i måneden, og sidetallet ble redusert til åtte. I dag utgis Posthornet ti ganger i året og vanligvis med 32 sider.

Mange navneforslag

Foreningsbladet het først «Posthorn». Før utgivelsen av den første trykte utgaven, ble det sendt inn flere forslag på navn.

Tre gikk inn for Posthornet, to mente at bladet burde hete Postillionen eller Knaps Næring etter ildsjelen og redaktøren, Otto Knap.

Andre foreslo Postfunktionærenes Avis, Redningsbøien og Den Dumdristige.

Posthornet gikk av med seieren og har holdt stand i 125 år, selv om det stiliserte hornet har forsvunnet fra førstesiden.

Formatet er endret flere ganger. Det gikk over fra magasinformat til avisformat med ny logo og nytt utseende i 1995 da Stiftelsen Medieforum ble etablert som egen økonomisk enhet i daværende Statstjenestemannskartellet, nå LO Stat.

Heller ikke fagbladet i tabloid-utgave hadde posthornet med i vignetten.

Posthornet har fulgt utviklingen til de øvrige fagbladene i LO, fra magasinformat over til tilnærmet tabloid avisformat og tilbake til magasin.

«Postens jordskjelv»

På sin første dag i januar 1996 ble den nyansatte redaktøren Stein Erik Syrstad innkalt til Morten Øye, leder i Den norske Postorganisasjon og Jan Inge Kvistnes, lederen i Norsk Postforbund.

De to forbundene hadde utgitt et felles fagblad siden 1977.

Syrstad ble bedt om å forberede ekstrautgave om enorme endringer i Posten: 1500 postkontor skulle nedlegges innen utgangen av 1998 og at 5000 arbeidsplasser ville bli berørt. Det var den mest omfattende nedleggelse av postkontor i Postens over 350 år lange historie.

«Postens jordskjelv» kalte Syrstad sin lederartikkel.

Nesten halvparten av de 1500 postkontorene skulle erstattes med såkalte kontraktspartnere, som viste seg å være dagligvarekjeder. Resultatet kjenner vi: «Post i butikk».

Redaktør Syrstad, med bakgrunn fra Dagbladet, kastet seg rundt på sin første arbeidsdag, men oppgaven han og forbundene sto overfor var formidabel. Ikke bare skulle medlemmene orienteres, men det skulle også skapes sympati og forståelse hos opinionen.

Dette er et langvarig arbeid og hadde vært umulig å oppnå uten et eget, sterkt organ.

Øvrige medier omtalte forslaget fra styret i Posten bredt, men det var fagbladet som grundigst formidlet standpunktene til de ansatte og deres faglige organisasjoner.

Politikk, politikk, politikk

Bladets første redaktør Otto Knaps forsøk på boikott av politikk i spaltene fungerte ikke særlig godt, og ble heller ikke fulgt opp av hans etterfølgere.

Gjennom det meste av den 125 lange historien har faglig-politisk og rent politisk stoff dominert bladet. Politikk har fått en stadig mer framtredende plass.

Postens framtid er et politisk spørsmål enten det dreier seg om samfunnets behov for posttjenester, omfanget av postombæring, konkurranseutsetting, postbank eller ikke.

Det er politikk i innføring av nye tjenester, og hvordan en skal slå tilbake negative påvirkninger av krefter utenfra, som forbundene mener postdirektivet fra EU vil innebære.

Det hadde ikke vært mulig uten at de postansattes eget organ tok klare standpunkt.

Utgiver: Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund (Postkom)

Opplag: 21.500

Mottagere: alle Postkoms medlemmer, politikere, statsadministrasjon, presse, organisasjoner og andre interesserte.

Fagredaktør: May Berg.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.05.2011
12:57
16.12.2013 16:02



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.

Paul S Amundsen

Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP

Ole Palmstrøm

Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.

Per Flakstad

Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

pressefoto, WizzAir.com

Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Colourbox.com

Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb

 Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum

Jan-Erik Østlie

Sp lover norsk vaksineproduksjon

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon


Flere saker