JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

New Zealand prøver igjen

New Zealand brukes som skrekk eksempel et på hvor galt det kan gå når NPM får styre. Nå er høyresiden i gang med en ny privatiseringsbølge.



05.05.2011
13:17
16.12.2013 16:03

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Etter 80- og 90-årenes grenseløse markedstenkning på New Zealand, skulle Labour-regjeringen fra 1999 få landet på rett kurs igjen. Noen viktige endringer ble gjort, og staten måtte kjøpe tilbake et ødelagt jernbanesystem og et flyselskap som var på konkursens rand.

Men etter regjeringsskiftet i 2008, har privatiseringen og markedstenkningen skutt fart igjen. Privat drevne fengsler, oppsplitting og utskilling av deler av det som tilsvarer NAV, rykter om salg av postselskapet og private aktører på lokaltogene rundt storbyene, er bare noen av eksemplene. Den konservative regjeringen ligger an til å bli gjenvalgt i høst, og da frykter fagbevegelsen at det tar av med salg av statlige eiendeler, privatisering og markedsretting.

Bekymret

De to generalsekretærene i det største forbundet i offentlig sektor på New Zealand, Public Service Association (PSA), Brenda Pillott og Richard Wagstaff, er bekymret med tanke på valget til høsten.

Arbeiderpartiet (Labour) har hatt problemer internt, og regjeringspartiet National ligger meget godt an på meningsmålingene.

– National vil gå så langt de kan med markedstenkningen sin. Før forrige valg sa de at de ikke ville gjennomføre store privatiseringer før deres andre periode. Nå ser det ut til at de blir gjenvalgt, og vi stålsetter oss for de potensielle privatiseringene, sier Wagstaff, og nevner nedsalg, delt eierskap mellom offentlig og privat, salg av deler av det offentlige ulykkesforsikringsselskapet og signaler om å selge den eneste New Zealand-eide banken som er igjen: Kiwi Bank.

Wagstaff får støtte fra kollegaen:

– Regjeringen kommuniserer det generelle inntrykket av at privat sektor er bra, og offentlig sektor er dårlig. At staten er for stor, og at den må bli mindre – nesten på tross av alle beviser. Fasiten er at New Zealand har en middels stor offentlig sektor etter OECD-standarder, sier Brenda Pillott.

Hjelpen som bare delvis kom

Det startet på 80- og 90-årene. Staten eide mye i New Zealand det skal være sagt. Regjeringer fra begge sider av gjerdet kjørte i gang massive markedsreformer, og landet ble symbolet på New Public Management som hadde gått av hengslene.

I 1999 kom Labour til makta igjen, og skulle få offentlig sektor på skinner.

En del ble gjort. Jernbanen ble kjøpt tilbake, etter en privatisering som var helt skandaløs. Flyselskapet ble også kjøpt tilbake, etter at det holdt på å gå konkurs.

Noen lover ble også ryddet opp i, blant annet lover som anerkjente fagforeninger.

Men PSA-toppene mener Labourregjeringen burde gjort mer.

– Labour gjorde en del viktige endringer, og de begynte å ansette folk i offentlig sektor igjen. De måtte gjøre det, for den hadde blitt redusert forsvarlig mye. Men det de ikke gjorde, var å endre den fundamentale modellen. Den fragmenterte offentlige sektoren, som ble innført i 80-årene fortsatte å gjelde, og gjelder fortsatt. Dét er sannsynligvis det vi er minst fornøyde med, sier Pillott.

Angrep

Da den konservative regjeringen kom til makta i 2008, ga den inntrykk av at de ønsket et godt samarbeid med fagbevegelsen. Det skjedde ikke. I det siste har det dessuten kommet nye lover om angriper arbeidstagernes interesser, ifølge PSAsekretærene.

– Anettelseslovene har blitt verre. Det har nå blitt vanskeligere for fagforeningene å få tilgang til arbeidsplassene. Alle ansatte får en prøveperiode på 90 dager, der de kan bli sparket når som helst.

Har du én sykedag, må du nå skaffe legeerklæring. De kutter også hardt i antall feriedager som du kan bytte mot ekstra lønn, forteller Wagstaff, som også er nestleder i New Zealands LO.

Pillott synes hun ser et bredere angrep på fagbevegelsen.

– Det føles som starten på et bredt angrep på fagforeninger. Det blir en mer utfordrende periode for fagforeninger, og det ser ikke lyst ut, sier hun.

Fare

PSA er ikke tilknyttet noe politisk parti. Men både Wagstaff og Pillott poengterer at Nationals forsøk på å framstå som et sentrumsparti som glemmer ideologi og er pragmatiske for å finne løsninger, må få motstand.

– De er ikke et pragmatisk parti, men et meget strengt ideologisk parti. De har en klassisk konservativ ideologi, som handler om en liten stat, og at det private kan løse så mye. Det er ikke noe annet enn dét, sier Pillot.

En del av dette bildet, er budsjettkuttene som er varslet. Regjeringen peker på gjenoppbyggingen av jordskjelvrammede Christchurch, og før det var det finanskrisa som var årsaken til kuttene.

PSA-toppene tror ikke på regjeringen, og påpeker at finanskrisa ikke rammet New Zealand i særlig grad.

– De sier det må spares, men samtidig gjennomfører de skattekutt. Spesielt får bedriftene stadige skattekutt, understreker Wagstaff.

Offentlig ansatte i New Zealand kan ikke se fram mot bedre tider på særlig kort sikt, slik professor Bill Ryan ved Victoria-universitetet i Wellington ser det.

Han har forsket mye på reformer i offentlig sektor, og de neste fem år tror han fortsatt vil bli preget av press på å gjøre offentlig sektor så liten og billig som mulig.

Press

– Jeg legger til grunn at de konservative vinner valget i høst. New Zealand er i en vanskelig situasjon, med praktisk talt ingen industri. Vi tar ting av dyrs rygger, eller graver det opp fra jorda og selger det. Vi er en råvareleverandør, og har lite «21.-århundre-greier» som vil gjøre økonomien her bedre. Det betyr at det vil være berettigede krav om å effektivisere offentlig sektor, og da vil høyresiden hamre løs på det. Det gjør det vanskelig å tenke progressive tanker, sier han.

– Hvorfor blir offentlig sektor regelmessig angrepet her i New Zealand?

– Jeg skulle til å si at det er fordi vi har høyrevridde regjeringer, men det smarte svaret mitt er at vi har «veldig» og «ganske» høyrevridde regjeringer. Jeg tror ikke man kan si noe på at Labour-regjeringene i New Zealand og Australia de siste 20–30 årene har vært særlig venstrevridde. Og når alle sier at offentlig sektor er uproduktive, blir offentlig ansatte per definisjon bortkastet plass og penger, spissformulerer han.

– Måtte endre

Ryan og kollegaen Jonathan Boston har jobbet med temaet lenge, og de er enige om at New Zealand måtte gjøre endringer i 80-årene for å få noen slags framgang.

– På den tiden eide staten banker, skoger, hoteller, shippingselskap, flyselskaper og jernbaneselskap. I de fleste demokratier var ikke alt dette eid av offentlig sektor. Det var en lang prosess med både tap og nedskjæringer, men jeg tror ikke mange i dag mener at staten skal eie mange hoteller eller alle bankene i New Zealand, sier Boston.

Ryan mener sågar at reformene i New Zealand totalt sett har vært et gode.

– Jeg vil si, og det sier jeg fra et utgangspunkt til venstre og som en som ikke er glad i privatisering, at i det store og hele har markedstenkningen i offentlig sektor i New Zealand på lang sikt trolig gitt flere fordeler enn ulemper. Men det er bare så vidt, understreker han.

Det mest negative, slik han ser det, er at mange deler av offentlig sektors oppgaver har blitt kraftig ødelagt av markedstenkningen. De største fordelene er at New Zealand sannsynligvis har den mest gjennomsiktige bruken av offentlige midler enn noe annet vestlig land, mener han.

I tillegg kommer oversikt over hva som kommer ut av pengene som blir brukt og hva som gir best valuta for investeringene.

– Disse tingene er store fordeler når du ser på det store bildet, sier han.

Basistjenester

De to forskerne synes det er interessant å se på hva som skjer med basistjenestene til innbyggerne i et land. Det går en diskusjon i landet nå om de tre elektrisitetsselskapene som fortsatt er offentlig eid (ett er solgt) skal selges ut. De tre er drevet etter markedsprinsipper, noe som skaper vanskeligheter.

– Når det gjelder elektrisitet har vi endt opp med markedet på sitt aller verste. Etter jordskjelvet i Christchurch, økte spotprisen med 20 000 prosent for en liten periode. For en som meg, som står på venstresiden, er dette et sterkt argument for at staten skal kjøpe tilbake kraftselskapet, fastslår Ryan.

Boston, som understreker at han er verken for eller imot, peker på vanskeligheter.

– Kraftselskapene som er offentlig eide skal levere et visst overskudd i forhold til deres markedsverdi. Problemet er at denne verdien ble satt altfor høyt. Dermed må selskapene øke kraftprisene for å oppnå det påkrevde overskuddet, noe kundene betaler for i form av høyere priser, og med en ødeleggende effekt på aktiviteten i næringslivet, sier Boston.

– Det er dette som gjør meg personlig gal: Hovedspørsmålet er ikke hvem som eier den fordømte greia, men hvordan den er satt til å operere. Derfor synes jeg det er mest nyttig å bruke begrepet markedstenkning, sier Ryan.

Det oppsummerer han slik:

– Da er du på standardargumentene. Høyresida er pro business, staten er fæl, mens venstresida sier vi ikke skal ha noe av det her. Og når det partiet som skal representere venstresidas interesser har akseptert de nyliberales agenda for forandring, føler vi oss forlatt, sier han.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
05.05.2011
13:17
16.12.2013 16:03



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

Jan-Erik Østlie

Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Jan-Erik Østlie

Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Mads Tindvik

Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

Leif Martin Kirknes

450 Widerøe-piloter bytter fagforbund

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

Sissel M. Rasmussen

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Debatt

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

NordForsk

FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver


Flere saker