Hellas lammet av ny streik
Mens den greske regjeringen forbereder nye krisepakker og forhandler om mer internasjonal hjelp, lammer fagbevegelsen landet med generalstreik.
einar.fjellvik@lomedia.no
Om få dager er det ventet at den greske regjeringen vil legge fram nok en krisepakke der offentlige utgifter kuttes med 29 milliarder euro og skattene økes. Samtidig forhandler regjeringen med EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) om ytterligere økonomisk hjelp etter at landet i forrige uke i praksis ble utestengt fra det internasjonale kredittmarkedet.
Omfattende streik
Midt oppe i det økonomiske kaoset gikk landets to ledende fagorganisasjoner, ADEDY (offentlig sektor) og GSEE (privat sektor), i dag til 24 timers generalstreik i protest mot regjeringens krisepolitikk.
– Vi streiker for å vise vår motstand og vårt sinne mot den rådende politikken og nye tiltak som rammer arbeidere i stedet for dem som har penger, sier Stathis Anestis fra GSEE til nyhetsbyrået AFP.
Dette er andre gang i løpet av ett år at gresk fagbevegelse gjennomfører en generalstreik mot myndighetenes politikk for å få bukt med et håpløst underskudd i de offentlige finansene. I tillegg har det blitt gjennomført en rekke mindre omfattende streiker og til dels voldsomme demonstrasjoner i Athen og andre storbyer.
Dagens streik har ifølge nyhetsbyråene rammet alt fra offentlige kontorer til flytrafikk, sykehus, ambulansetjenesten, skoler og universiteter. Også landets journalister har sluttet opp om dagens streik. Noen som ført til full stopp i nyhetssendingene i radio og TV.
Mangler kriseforståelse
Blant internasjonale finanseksperter er det liten sympati for grekernes protestvilje. Ekspertene er først og fremst alvorlig bekymret for at Hellas rett og slett kan gå konkurs og at særlig tyske og franske banker vil få så store tap at det vil utløse ei ny global finanskrise.
Den britiske finansavisa Financial Times skrev nylig at den greske regjeringen burde rykke inn helsides annonser der de annonserte Akropolis til salgs for å skape en viss kriseforståelse i det greske folket.
Smerten må fordeles rettferdig
En som har en nokså annerledes tilnærming til dramaet som nå utspiller seg i Hellas er den svenske ambassadøren til Hellas, Håkan Malmqvist.
– Det greske folket forstår at krisepakkene kommer til å svi, men smerten må fordeles rettferdig hvis man skal unngå uro, sier han i et intervju med avisa Dagens Nyheter.
Ifølge ambassadøren er det grunnleggende problemet befolkningen totale mangel på tillit til den politiske eliten. I en undersøkelse i fjor svarte 80 % av grekerne at ikke hadde tillit til de politiske partiene. I tillegg er korrupsjonen utbredt og bortimot en tredel av økonomien er svart.
Håkan Malmqvist påpeker også at til tross for dyp økonomis krise er det ingen mangel på penger i Hellas.
– Det ser alle som kommer hit. Skatteflukten er omfattende og man har en høyere andel nyregistrerte luksusbiler nå enn på mange år, sier han. Derfor mener ambassadøren det er særdeles viktig at grekerne nå får se at også de rike må være med og betale.
Hellas måtte i fjor be om et kriselån på 110 milliarder euro fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).
Lånet skulle sette landet i stand til å overleve mens man fikk kontroll med økonomien.
Den greske staten hadde i fjor et budsjettunderskudd på 12,7 %. Etterplanen skal det reduseres til 3 % i 2012.
Lønnsfrys, høyere pensjonalder, lavere pensjoner og skatteøkninger er blant virkemidlene regjeringen har satt inn for å redusere budsjettunderskuddet.
Flere saker
Lånet skulle sette landet i stand til å overleve mens man fikk kontroll med økonomien.
Den greske staten hadde i fjor et budsjettunderskudd på 12,7 %. Etterplanen skal det reduseres til 3 % i 2012.
Lønnsfrys, høyere pensjonalder, lavere pensjoner og skatteøkninger er blant virkemidlene regjeringen har satt inn for å redusere budsjettunderskuddet.
