Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

Flere og flere av kandidatene som stiller til valg til den danske nasjonalforsamlingen Folketinget til høsten har lang eller ganske lang utdannelse. Avstanden mellom velgerne og deres politiske representanter blir dermed bare større og større.

Mer enn seks av ti dansker mener det er viktig at de folkevalgte speiler befolkningen, ifølge en måling utført av Analyse Danmark for Ugebrevet A4. Men i virkeligheten vil det være flust av advokater, økonomer og lærere som stiller til valg. Tre av fire som ønsker å komme inn på Folketinget har lang elelr ganske lang høyere utdanning. Bare en av ti kandidater har yrkesfaglig utdanning, som for eksempel elektriker eller smed.

Problematisk

Velgernes egen bakgrunn er avgjørende for om de synes det er problematisk at det er så få arbeidere som har sjanse til å komme inn i nasjonalforsamlingen. Mens over halvparten av velgerne med ingen, kort eller yrkesfaglig utdanning synes det er problematisk at deres representanter er høyere utdannet enn befolkningen som helhet, mener mer enn fire av ti med lang utdannelse at dette ikke er noe problem.

Valgforsker Robert Klemmesen sier til A4 at tallene viser at kortutdannete, faglærte og ufaglærte arbeidere føler seg hektet av politikken.

- Hvis man er uutdannet er det fort gjrot at man føler seg fremmedgjrot av den måten det snakkes på i politiske debatter. Demokratier skal representere ulike interesser og bringe dem sammen til dugelig politikk og lovgiving i parlamentet. Nå føler noen at de ikke er representert her, og det er et problem.