Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Tirsdag tapte NHO sentralt kampen mot lovhjemlet minstelønn for alle renholdere. Tariffnemnda vedtok at renholdere minst skal ha 151,56 kroner i timen, etter at overenskomsten for renhold ble allmenngjort.

Til høsten skal NHO kjempe for at utenlandske uorganiserte verftsarbeidere her til lands skal jobbe 2,5 timer lengre enn organiserte norske kolleger hver uke. NHO vil også redusere minstelønna med minst 20 prosent.

Med støtte fra NHO har ni verft stevnet staten for retten, etter at den statlige Tariffnemnda i desember 2008 satte arbeidstida til 37,5 timer for absolutt alle som jobber ved norske verft.

Før vedtaket hadde Fellesforbundet påvist en rekke tilfeller av lang arbeidsdager, samt underbetaling av utenlandske arbeidere ved verftene.

I tillegg sier vedtaket i Tariffnemnda at alle skal ha dekt kost og losji av arbeidsgiver. Langveisfarende arbeidere skal dessuten ha et påslag på 20 prosent på timelønna.

Arbeidsgiverne går nå løs på alle disse ordningene, og ønsker hjelp fra EU.

Oppgjør om norsk arbeidstid

Verftene har allerede tapt kampen en gang, i Tingretten i januar i fjor. Men arbeidsgiverne gir seg ikke, og har anket saken til Borgarting lagmannsrett.

Arbeidsgiverne har bedt lagmannsretten spørre EØS-domstolen (Efta-domstolen) til råds. Efta-domstolen har i oppgave å tolke EØS-avtalen. En uttalelse fra Efta-domstolen blir lagt til grunn når Borgarting skal fatte sin endelige avgjørelse.

12. oktober starter Efta-domstolen i Luxembourg sitt arbeid med saken, og NHO sendte for et par uker siden et brev til domstolen med sitt syn på saken.

I brevet ber verftene og NHO Efta-domstolen støtte kravet om lengre arbeidsuke.

NHO mener den norske staten kan ikke kreve at alle ansatte ved verftene skal ha 37,5 timers normalarbeidsuke, slik tariffavtalen sier. I stedet skal de jobbe 40 timer, i tråd med arbeidsmiljøloven.

De som har tariffavtale vil naturligvis fortsette med 37,5 timers uke – NHO er i denne sammenheng bare opptatt av dem som ikke har tariffavtaledekning.

LO ønsker fortsatt at alle på verftene skal jobbe 37,5 timers uke, og frykter konkurransevridning hvis utenlandske ansatte uten tariffavtale kan jobbe 40 timer uten overtidsbetaling.

LOs syn deles av Regjeringsadvokaten, som representerer den norske staten.

Hvilket spillerom har Norge?

NHO skriver i sitt brev at Efta-domstolen må ta stilling til ett avgjørende spørsmål:

Hvilke begrensninger legger EØS-retten på EØS-landenes mulighet til å allmenngjøre norske lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidere?

NHO mener flere EU-regler legger slike begrensninger,

– NHO mener EUs utstasjoneringsdirektiv legger begrensninger på hva hvert enkelt land kan kreve av lønn og vilkår for utenlandske ansatte.

– NHO mener flere av de de norske kravene til lønns- og arbeidsvilkår for alle verftsarbeidere er i strid med EØS-avtalens paragraf 36 om fri flyt av tjenester.

Ligner Laval-saken

NHO trekker blant annet inn den svenske Laval-saken i sin argumentasjon. Denne saken startet med at svensk fagbevegelse gikk til blokade mot et latvisk selskap med oppdrag i Sverige som ikke ville tegne tariffavtale med Byggnads.

Saken gikk til slutt til EU-domstolen som la begrensninger på hvilke krav Sverige og svensk fagbevegelse kan stille til utenlandske selskaper i Sverige.

Denne dommen, sammen med tre andre dommer de siste årene, har forandret Europas arbeidsliv. Nå kommer en ny avgjørende sak som kan endre mulighetene for å bekjempe sosial dumping i Europa. En endelig avgjørelse i Borgarting lagmannsrett er ikke ventet før våren 2012.