Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Fengslene gjenspeiler samfunnet. Klientellet er blitt hardere. Oppgavene er blitt flere, sier Tone Stene Ingul, mellomleder ved Ravneberget.

Dette mener Ingul fører til at det blir mindre tid til de innsatte.

– Når hver innsatt er mer krevende, mister vi dyrebar tid som vi tidligere brukte i fellesskap, konstaterer hun.

Det er en virkelighetsbeskrivelse Ola Busterud, mellomleder ved Ilseng, er enig i.

– Før var det lettere å få lukkede plasser til innsatte som for eksempel ikke ville arbeide. Det går ikke nå. Dermed bruker vi veldig mye tid på å løse problemer. Det er i og for seg en god måte å jobbe på. Men det krever ressurser – og det har vi ikke, sier Busterud.

Politikerprat

På NFFs mellomlederkonferanse på Sørmarka, gjentok ekspedisjonssjef Marianne Vollan budskapet om at det jobbes for å løse kapasitetsproblemene.

Det holder ikke for mellomlederne i NFF.

– Det blir politikerprat av en byråkrat. Vi hører stadig at ledelsen i kriminalomsorgen sier at det jobbes med problemene. Vi får aldri høre når den jobben skal være ferdig, sier Busterud.

Han konstaterer at på hans arbeidsplass er det 83 innsatte på tre ansatte. Det gjør ikke arbeidsdagen for mellomlederne enkel.

– Kriminalomsorgens ledelse trenger ikke å komme på besøk for å se at det er en svært utfordrende situasjon, sier Busterud.

Bekymret

Det er Ingul enig i – selv om hun mener det er bra at ledelsen kommer ut for å se arbeidshverdagen med egne øyne. Hun tenker av og til på hvor det skal ende.

– Som mellomledere må vi ikke glemme betjentene. Jeg er bekymret for de nye som begynner hos oss. De sitter med en følelse av at de ikke strekker til. Hvor lenge holder de ut?

– Både vi og betjentene ønsker kvalitet på soningen. Men det er vanskelig å gjennomføre. Jeg undrer meg også over at ikke flere folk slutter, sier Busterud.

Forklaringen mener begge er at fram til nå har de fleste kun fengselsskolen. Men det er i ferd med å endre seg.

– Mange av de som begynner nå har høyskoleutdannelse, og flere ben å stå på. Disse kan godt finne på å gjøre noe annet. Da blir ikke utfordringene mindre, fastslår Ingul.