Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

– De med utdanning fra før benytter seg mer av etterutdanning enn de som bare har grunnskole. Denne skjevheten må fagbevegelsen sette mer fokus på å rette opp, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Torsdag kommer hun med dette budskapet overfor LOs utdanningskonferanse på Sørmarka utenfor Oslo.

– Vi har mye større klasseforskjeller i Norge enn mange tror. Det ser vi tydelig i utdanningssektoren, sier Halvorsen og peker på at foreldrenes utdanning er viktig for hvordan barna lykkes på skolen.

Får forskjellig

Samfunnet investerer 1,8 millioner kroner i de som har fullført en mastergrad, mens de med bare grunnskole i ryggen må nøye seg med en million mindre.

– Hvis vi så ser på etter- og videreutdanning, så forsterker dette klasseskillet seg. Om lag en firedel av dem som har grunnskole og i dag jobber blir uføretrygdet i løpet av ti år, sier Halvorsen.

– Dersom vi ikke har dette i bakhodet i forbindelse med etter- og videreutdanning, vil forskjellene forsterke seg ytterligere, sier SV-lederen.

Etterlyser trykk

Kristin Halvorsen skjønner at fagbevegelsen er opptatt av å beholde avtalefestet pensjon og verdens beste sykelønnsordning. Hun minner samtidig på at AFP koster 4,7 milliarder kroner mens det går 28 milliarder til sykepenger.

– Nå gjelder det å nå dem som har fått lite av utdanningsgodene. Fagbevegelsen har ikke satt inn like mye trykk på dette som AFP og sykelønn, sier hun med ettertrykk.

Halvorsen trekker fram ordningen for basiskompetanse i arbeidslivet som en suksesshistorie.

– Det har vi lyktes godt med så langt, sier hun.

80 millioner

Ordningen innebærer opplæring i IKT, pluss lese- og skrivetrening på jobb.

– Her når vi grupper som ellers ikke ville ha søkt om slik kompetanseheving, sier ministeren.

I 2006 ble det brukt 24 millioner kroner på ordningen, mens det på årets statsbudsjett er satt av 80 millioner.

Halvorsen ber om LOs hjelp til å koble utdanning til arbeidsplasser.

– Vi kan tenke oss et samarbeid langs den samme veien som vi nå har valgt overfor de med bare grunnskole. Det må gå på å nå de som har størst behov og har fått minst fra før, sier Halvorsen.

Yrkesfagene

Kunnskapsministeren er også opptatt av å redusere frafallet i videregående skole. Den jobben må starte allerede i ungdomsskolen.

– I dag har vi en for akademisk læringstradisjon. Det må jobbes med praktisk som inngang til å lære teori. Og så må vi få opp statusen til yrkesfagene. I årene framover kommer vi til å mangle mange fagarbeidere, sier Halvorsen. (ANB)