JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Unge marokkanere krever arbeid

Landet som på mange måter har vært en øy av stabilitet under den arabiske våren, er blitt grepet av protester og reformkrav. Fagbevegelsen UGTM inntar en nøkkelposisjon.



02.10.2013
13:05
17.12.2013 00:01

Marokko har lenge vært unntaket fra regelen. Mens den arabiske våren kastet store deler av Nord-Afrika og Midtøsten ut i uroligheter og indre spenninger, synes Marokko å ha fortsatt sin uforstyrrede tilværelse. Styret har hele tiden vært betraktet som relativt liberalt, og landet har før gjort seg bemerket med en rekke progressive initiativer.

Et av dem er utdannelse. Marokko investerer mer på dette området enn de fleste. Omkring en firedel av statsbudsjettet brukes til å utdanne innbyggerne, og det er en veldig høy andel. Ifølge OECD er tallet i moderne, industrialiste nasjoner i gjennomsnitt på 13 prosent.

Men denne lykkemedaljen viser seg nå å ha en uheldig bakside. For i Marokko sikrer en faglig eller videregående utdannelse ikke nødvendigvis at man deretter går ut og får seg en sikker og godt betalt jobb. Faktisk snakker flere og flere lokale observatører om at en stor del av de marokkanerne som har vært gjennom utdannelsesmaskineriet, er dårlig kvalifisert til arbeidsmarkedet, og det har fått en ulmende uro til å bryte ut i åpne protester og krav om reformer.

Arbeid er en rett

– Det er beklagelig å notere seg at tilstanden i undervisningssystemet faktisk er dårligere enn den var for tjue år siden, sa den marokkanske kongen, Muhammed 6. nylig i en tv-tale.

Han beklaget spesielt at den unge generasjonen har vanskelig for at oppnå sine målsettinger profesjonelt, fysisk og sosialt, og tallene underbygger bare dette. Ungdomsarbeidsløsheten har de siste åren vært stigende og har nå rundet 20 prosent. Og dette er vel å merke det offisielle tallet – ute i virkeligheten er det etter alt å dømme en hel del høyere.

Det er nå kommet så langt at det er daglige protester foran parlamentsbygningen i hovedstaden Rabat. Det er hovedsakelig de unge arbeidsløse som på denne måten kritiserer den moderate islamske regjeringen og ministerpresident Abdelilah Benkirane og krever at det blir gjort en ekstraordinær innsats for å skape jobber.

– Budskapet til ministerpresidenten er at arbeid er en rett, sier en demonstrant ved navn Ibrahim Bouadi til lokal presse.

– Han bør gå av hvis han ikke kan finne løsninger på massenes krav i alminnelighet, og spesielt ønskene blant de nyutdannede, bønder og arbeidere fra alle klasser.

Ved et par anledninger har myndighetene valgt å sende bevæpnede politisoldater ut for å oppløse demonstrasjonene, og hele situasjonen ser ut til å kunne eskalere.

I slutten av september hevet regjeringen bensinprisene, så det ble betraktelig dyrere å kjøre bil. Dette førte, som ventet, til nye protester, og det tilførte saken et nytt element. En av Marokkos store faglige sammenslutninger, UGTM (Union Générale des Travailleurs du Maroc) stilte seg bak protestene, og særlig det marokkanske transportarbeiderforbundet er gått veldig hardt ut på banen.

Språkreformen

Flere analytikere beskylder språksaken for å være en stor del av problemet i den marokkanske utdannelsessektoren. Her ligger angivelig roten til ondet.

Inntil 1956 var landet fransk protektorat, og derfor var fransk det offisielle språket, og det ble undervist på fransk helt fra første klassetrinn. Dette fortsatte i mange år, men i 1980-årene hadde den nasjonale selvfølelsen vokst seg så sterk at man vedtok å skrote kolonimaktens språk. Fra nå av skulle undervisningen foregå på arabisk.

Men i den videregående udtanningen holdt man fast ved fransk som undervisningsspråk, og dette kom etterhvert til å innebære et alvorlig problem. De yngre generasjonene levde i høyere grad i en arabisk virkelighet, og dette var også tilfellet i løpet av skolegangen. Så når de skulle i gang med å få seg en faglig utdannelse, gikk de rett på en språkbarriere. Alt foregikk nemlig på et språk de ikke lengre forstod godt nok.

Dette er også situasjonen i dag, og det forringer på mange måter utdanningsnivået, noe som i høy grad også gjelder tekniske skoler. Mange unge kommer derfor på arbeidsmarkedet med eksamensbevis og avgangsprøver som har lav status hos arbeidsgiverne. Og det har skapt en tendens til at private virksomheter foretrekker å ansette folk med en utdannelse fra utlandet eller rett også slett utlendinger til alt som dreier seg om litt mer enn ufaglært arbeid.

- Resultatene er skuffende, lyder det fra Samir Belfkih fra partiet Autenticitet og Modernitet.

Han mener at Marokko bør satse på kvalitet framfor kvantitet i utdanningssektoren. For bare på den måten får man i gang innovasjon og lokal forskning, som er nødvendig for å trekke til seg investorer og dermed skape nye jobber.

Trusler om generalstreik

Men som andre steder i den arabiske verden retter kritikken seg i stigende grad mot den islamsk orienterte regjeringen. Opposisjonspartiet Istaqlal, som samarbeider tett med UGTM, var lenge en del av regjeringskoalisjonen, men valgte i mai måned å gå i opposisjon. Nå stiller partiet krav om regjeringens avgang. Det påpeker at også melk og kjøtt er blitt dyrere, samtidig med at det ikke er blitt gjort noe for å reformere landets skrantende økonomi og slett ikke noe på det viktige området som heter jobbskaping.

Da de første protestene mot de stigende bensinprisene viste seg, truet UGTM med generalstreik. Den ble det aldri noe av, men streiketrusselen er fortsatt en realitet.

- Den kan når som helst bli noe av hvis ikke regjeringen kommer med meningsfulle reformer. Da er det slutt med den marokkanske stabiliteten, sier Samir Belfkih.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.10.2013
13:05
17.12.2013 00:01



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

Jan-Erik Østlie

Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Jan-Erik Østlie

Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Mads Tindvik

Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

Sissel M. Rasmussen

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Leif Martin Kirknes

450 Widerøe-piloter bytter fagforbund

Debatt

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

NordForsk

FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver


Flere saker