Av Hans Henrik Fafner

Marokko har lenge vært unntaket fra regelen. Mens den arabiske våren kastet store deler av Nord-Afrika og Midtøsten ut i uroligheter og indre spenninger, synes Marokko å ha fortsatt sin uforstyrrede tilværelse. Styret har hele tiden vært betraktet som relativt liberalt, og landet har før gjort seg bemerket med en rekke progressive initiativer.

Et av dem er utdannelse. Marokko investerer mer på dette området enn de fleste. Omkring en firedel av statsbudsjettet brukes til å utdanne innbyggerne, og det er en veldig høy andel. Ifølge OECD er tallet i moderne, industrialiste nasjoner i gjennomsnitt på 13 prosent.

Men denne lykkemedaljen viser seg nå å ha en uheldig bakside. For i Marokko sikrer en faglig eller videregående utdannelse ikke nødvendigvis at man deretter går ut og får seg en sikker og godt betalt jobb. Faktisk snakker flere og flere lokale observatører om at en stor del av de marokkanerne som har vært gjennom utdannelsesmaskineriet, er dårlig kvalifisert til arbeidsmarkedet, og det har fått en ulmende uro til å bryte ut i åpne protester og krav om reformer.

Arbeid er en rett

– Det er beklagelig å notere seg at tilstanden i undervisningssystemet faktisk er dårligere enn den var for tjue år siden, sa den marokkanske kongen, Muhammed 6. nylig i en tv-tale.

Han beklaget spesielt at den unge generasjonen har vanskelig for at oppnå sine målsettinger profesjonelt, fysisk og sosialt, og tallene underbygger bare dette. Ungdomsarbeidsløsheten har de siste åren vært stigende og har nå rundet 20 prosent. Og dette er vel å merke det offisielle tallet – ute i virkeligheten er det etter alt å dømme en hel del høyere.

Det er nå kommet så langt at det er daglige protester foran parlamentsbygningen i hovedstaden Rabat. Det er hovedsakelig de unge arbeidsløse som på denne måten kritiserer den moderate islamske regjeringen og ministerpresident Abdelilah Benkirane og krever at det blir gjort en ekstraordinær innsats for å skape jobber.

– Budskapet til ministerpresidenten er at arbeid er en rett, sier en demonstrant ved navn Ibrahim Bouadi til lokal presse.

– Han bør gå av hvis han ikke kan finne løsninger på massenes krav i alminnelighet, og spesielt ønskene blant de nyutdannede, bønder og arbeidere fra alle klasser.

Ved et par anledninger har myndighetene valgt å sende bevæpnede politisoldater ut for å oppløse demonstrasjonene, og hele situasjonen ser ut til å kunne eskalere.

I slutten av september hevet regjeringen bensinprisene, så det ble betraktelig dyrere å kjøre bil. Dette førte, som ventet, til nye protester, og det tilførte saken et nytt element. En av Marokkos store faglige sammenslutninger, UGTM (Union Générale des Travailleurs du Maroc) stilte seg bak protestene, og særlig det marokkanske transportarbeiderforbundet er gått veldig hardt ut på banen.

Språkreformen

Flere analytikere beskylder språksaken for å være en stor del av problemet i den marokkanske utdannelsessektoren. Her ligger angivelig roten til ondet.

Inntil 1956 var landet fransk protektorat, og derfor var fransk det offisielle språket, og det ble undervist på fransk helt fra første klassetrinn. Dette fortsatte i mange år, men i 1980-årene hadde den nasjonale selvfølelsen vokst seg så sterk at man vedtok å skrote kolonimaktens språk. Fra nå av skulle undervisningen foregå på arabisk.

Men i den videregående udtanningen holdt man fast ved fransk som undervisningsspråk, og dette kom etterhvert til å innebære et alvorlig problem. De yngre generasjonene levde i høyere grad i en arabisk virkelighet, og dette var også tilfellet i løpet av skolegangen. Så når de skulle i gang med å få seg en faglig utdannelse, gikk de rett på en språkbarriere. Alt foregikk nemlig på et språk de ikke lengre forstod godt nok.

Dette er også situasjonen i dag, og det forringer på mange måter utdanningsnivået, noe som i høy grad også gjelder tekniske skoler. Mange unge kommer derfor på arbeidsmarkedet med eksamensbevis og avgangsprøver som har lav status hos arbeidsgiverne. Og det har skapt en tendens til at private virksomheter foretrekker å ansette folk med en utdannelse fra utlandet eller rett også slett utlendinger til alt som dreier seg om litt mer enn ufaglært arbeid.

- Resultatene er skuffende, lyder det fra Samir Belfkih fra partiet Autenticitet og Modernitet.

Han mener at Marokko bør satse på kvalitet framfor kvantitet i utdanningssektoren. For bare på den måten får man i gang innovasjon og lokal forskning, som er nødvendig for å trekke til seg investorer og dermed skape nye jobber.

Trusler om generalstreik

Men som andre steder i den arabiske verden retter kritikken seg i stigende grad mot den islamsk orienterte regjeringen. Opposisjonspartiet Istaqlal, som samarbeider tett med UGTM, var lenge en del av regjeringskoalisjonen, men valgte i mai måned å gå i opposisjon. Nå stiller partiet krav om regjeringens avgang. Det påpeker at også melk og kjøtt er blitt dyrere, samtidig med at det ikke er blitt gjort noe for å reformere landets skrantende økonomi og slett ikke noe på det viktige området som heter jobbskaping.

Da de første protestene mot de stigende bensinprisene viste seg, truet UGTM med generalstreik. Den ble det aldri noe av, men streiketrusselen er fortsatt en realitet.

- Den kan når som helst bli noe av hvis ikke regjeringen kommer med meningsfulle reformer. Da er det slutt med den marokkanske stabiliteten, sier Samir Belfkih.

Av Hans Henrik Fafner

Marokko har lenge vært unntaket fra regelen. Mens den arabiske våren kastet store deler av Nord-Afrika og Midtøsten ut i uroligheter og indre spenninger, synes Marokko å ha fortsatt sin uforstyrrede tilværelse. Styret har hele tiden vært betraktet som relativt liberalt, og landet har før gjort seg bemerket med en rekke progressive initiativer.

Et av dem er utdannelse. Marokko investerer mer på dette området enn de fleste. Omkring en firedel av statsbudsjettet brukes til å utdanne innbyggerne, og det er en veldig høy andel. Ifølge OECD er tallet i moderne, industrialiste nasjoner i gjennomsnitt på 13 prosent.

Men denne lykkemedaljen viser seg nå å ha en uheldig bakside. For i Marokko sikrer en faglig eller videregående utdannelse ikke nødvendigvis at man deretter går ut og får seg en sikker og godt betalt jobb. Faktisk snakker flere og flere lokale observatører om at en stor del av de marokkanerne som har vært gjennom utdannelsesmaskineriet, er dårlig kvalifisert til arbeidsmarkedet, og det har fått en ulmende uro til å bryte ut i åpne protester og krav om reformer.

Arbeid er en rett

– Det er beklagelig å notere seg at tilstanden i undervisningssystemet faktisk er dårligere enn den var for tjue år siden, sa den marokkanske kongen, Muhammed 6. nylig i en tv-tale.

Han beklaget spesielt at den unge generasjonen har vanskelig for at oppnå sine målsettinger profesjonelt, fysisk og sosialt, og tallene underbygger bare dette. Ungdomsarbeidsløsheten har de siste åren vært stigende og har nå rundet 20 prosent. Og dette er vel å merke det offisielle tallet – ute i virkeligheten er det etter alt å dømme en hel del høyere.

Det er nå kommet så langt at det er daglige protester foran parlamentsbygningen i hovedstaden Rabat. Det er hovedsakelig de unge arbeidsløse som på denne måten kritiserer den moderate islamske regjeringen og ministerpresident Abdelilah Benkirane og krever at det blir gjort en ekstraordinær innsats for å skape jobber.

– Budskapet til ministerpresidenten er at arbeid er en rett, sier en demonstrant ved navn Ibrahim Bouadi til lokal presse.

– Han bør gå av hvis han ikke kan finne løsninger på massenes krav i alminnelighet, og spesielt ønskene blant de nyutdannede, bønder og arbeidere fra alle klasser.

Ved et par anledninger har myndighetene valgt å sende bevæpnede politisoldater ut for å oppløse demonstrasjonene, og hele situasjonen ser ut til å kunne eskalere.

I slutten av september hevet regjeringen bensinprisene, så det ble betraktelig dyrere å kjøre bil. Dette førte, som ventet, til nye protester, og det tilførte saken et nytt element. En av Marokkos store faglige sammenslutninger, UGTM (Union Générale des Travailleurs du Maroc) stilte seg bak protestene, og særlig det marokkanske transportarbeiderforbundet er gått veldig hardt ut på banen.

Språkreformen

Flere analytikere beskylder språksaken for å være en stor del av problemet i den marokkanske utdannelsessektoren. Her ligger angivelig roten til ondet.

Inntil 1956 var landet fransk protektorat, og derfor var fransk det offisielle språket, og det ble undervist på fransk helt fra første klassetrinn. Dette fortsatte i mange år, men i 1980-årene hadde den nasjonale selvfølelsen vokst seg så sterk at man vedtok å skrote kolonimaktens språk. Fra nå av skulle undervisningen foregå på arabisk.

Men i den videregående udtanningen holdt man fast ved fransk som undervisningsspråk, og dette kom etterhvert til å innebære et alvorlig problem. De yngre generasjonene levde i høyere grad i en arabisk virkelighet, og dette var også tilfellet i løpet av skolegangen. Så når de skulle i gang med å få seg en faglig utdannelse, gikk de rett på en språkbarriere. Alt foregikk nemlig på et språk de ikke lengre forstod godt nok.

Dette er også situasjonen i dag, og det forringer på mange måter utdanningsnivået, noe som i høy grad også gjelder tekniske skoler. Mange unge kommer derfor på arbeidsmarkedet med eksamensbevis og avgangsprøver som har lav status hos arbeidsgiverne. Og det har skapt en tendens til at private virksomheter foretrekker å ansette folk med en utdannelse fra utlandet eller rett også slett utlendinger til alt som dreier seg om litt mer enn ufaglært arbeid.

- Resultatene er skuffende, lyder det fra Samir Belfkih fra partiet Autenticitet og Modernitet.

Han mener at Marokko bør satse på kvalitet framfor kvantitet i utdanningssektoren. For bare på den måten får man i gang innovasjon og lokal forskning, som er nødvendig for å trekke til seg investorer og dermed skape nye jobber.

Trusler om generalstreik

Men som andre steder i den arabiske verden retter kritikken seg i stigende grad mot den islamsk orienterte regjeringen. Opposisjonspartiet Istaqlal, som samarbeider tett med UGTM, var lenge en del av regjeringskoalisjonen, men valgte i mai måned å gå i opposisjon. Nå stiller partiet krav om regjeringens avgang. Det påpeker at også melk og kjøtt er blitt dyrere, samtidig med at det ikke er blitt gjort noe for å reformere landets skrantende økonomi og slett ikke noe på det viktige området som heter jobbskaping.

Da de første protestene mot de stigende bensinprisene viste seg, truet UGTM med generalstreik. Den ble det aldri noe av, men streiketrusselen er fortsatt en realitet.

- Den kan når som helst bli noe av hvis ikke regjeringen kommer med meningsfulle reformer. Da er det slutt med den marokkanske stabiliteten, sier Samir Belfkih.