Eline Lønnå, Magasinet for fagorganiserte

eline@lomedia.no

Fellesforbundets leder Arve Bakke er ikke i tvil om at det var arbeiderbevegelsens verdier som ble angrepet 22. juli: solidariteten, ideen om det likeverdige mennesket og det flerkulturelle samfunnet.

– Vi må i sterkere grad enn tidligere legge vekt på de verdiene vi har til felles. Jeg tror ikke vi vil se noe angrep på disse verdiene av samme type som 22. juli i overskuelig framtid. Men i debatten, i det offentlige rom, vil vi bli utfordret. Det er en del av demokratiet. Derfor må vi bli bedre til å begrunne verdiene våre, vi har vært for passive. I stedet for å snakke bare om størrelsen på velferdsordninger, bør vi snakket om hvorfor vi har dem og fortsatt vil ha dem, sier Bakke.

Uenigheter i enkeltsaker er bra, også innad i arbeiderbevegelsen, mener Bakke. Men uenighetene skal ikke dyrkes i seg selv, sier han.

– Det må børstes støv av det ideologiske grunnlaget for fellesskapssamfunnet. Sjelden har vi sett tydeligere at det er nettopp det vi har i Norge, et fellesskapssamfunn. Vi må også huske på at motivene til terroristen var politiske. I ulike nyanser finner vi igjen det han står for i forhold til det flerkulturelle samfunn mange andre steder, og det må vi være svært obs på.

Mer engasjert

Årets valgkamp vil bli mer preget av arbeiderbevegelsens verdier, i kjølvannet av terrorangrepene, tror Bakke.

– Det er ikke noe nytt for oss i Fellesforbundet. Når vi for eksempel forsvarer Arbeidsmiljøloven så er det ikke fordi vi synes enkeltparagrafer i seg selv er så viktige, det er selve idegrunnlaget bak loven vi verner om. Nemlig at mennesket i arbeid skal ivaretas og ikke utnyttes, at folk ikke avlønnes på uhederlig vis og at de ikke overvåkes slik at friheten i arbeidet blir tatt fra dem.

Forbundslederen mener fellesskapssamfunnet hviler på to påler. Den ene er tariffavtalenes regulering av lønn og arbeidsvilkår, den andre politikkens regulering av storsamfunnet – med skole, helse og pensjon som viktige bestanddeler. I det kommende lokalvalget må fagbevegelsen jobbe mer for å nå ut til egne medlemmer med argumenter om at fellesskapet forvitrer dersom alle shopper rundt etter de billigste løsningene. Men det skal også stilles krav til de som står på valg:

– La meg peke på tre saker. For det første må folkevalgte være seg bevisst at de påtar seg en arbeidsgiverrolle. De må oppføre seg på samme måte overfor de som jobber for kommunen som de selv krever av sin arbeidsgiver. For det andre, kommunene må være ansvarlige utbyggere, det må være krav i kontrakter om null sosial dumping og at bedrifter som er i stand til det tar inn lærlinger. Og for det tredje må det nå bli full barnehagedekning, med lavest mulig foreldrebetaling. Det gjelder også skolefritidsordningen, som skal være et kommunalt ansvar.

Bakke, som selv er Arbeiderpartimann, mener at for fagbevegelsen må det være lokalt rødgrønt styre som er målet – selv om konstellasjonene vil variere fra sted til sted.

– De tre regjeringspartiene må også søke allianser med Venstre og Kristelig Folkeparti der det er nødvendig for å sikre flertall, samt enkelte steder med Rødt.

Et samarbeid mellom de rødgrønne partiene og Frp er lite ønskelig, ifølge Bakke. I en håndfull kommuner i Norge har i dag Arbeiderpartiet samarbeid med Fremskrittspartiet, ofte såkalt teknisk samarbeid.

– Det er rett og slett unaturlig å samarbeide med Frp. Da er posisjonen blitt viktigere enn politikken.

Må ikke trå feil

Bakke mener valgkamplysten i rørsla bare er blitt større etter de tragiske hendelsene for en måned siden. Selv vil han forsøke å bidra, og han oppfordrer forbundets medlemmer til å «slåss for fellesskapstanken og det likeverdige mennesket».

– Det er masse mangler ved integreringspolitikken, men det betyr ikke at vi ikke aksepterer det flerkulturelle samfunnet. Nå må vi ikke trå feil og falle for fristelsen til å bruke terroren som argumentasjon for det vi står for og terroristen ikke står for. Vi må argumentere for alt det positive i det flerkulturelle, men også for konkrete tiltak for å møte utfordringene det fører med seg.

Gleder seg til landsmøte

58-åringen fra Ulsteinvik er godt i gang med forberedelsene til det som blir høstens store krafttak i forbundet, Landsmøtet.

– Landsmøtene er som en maraton, og det blir lite søvn de døgnene. Derfor gjelder det å være i god form både fysisk og psykisk, sier Bakke. Han har signalisert at han tar gjenvalg, og mener han har skjøttet jobben bra de siste fire årene.

Han er en dreven organisasjonsmann, og gleder seg til Landsmøtet.

– Jeg brenner for å bygge organisasjonen videre, og for å få på plass det som skal til for å hindre sosial dumping – i både tariffavtaler og lovverk. Den tredje store oppgaven er å jobbe for full sysselsetting og arbeid for alle. Men husk, jobbene må være anstendige og til å leve av. Det skal ikke være arbeid for enhver pris, som i USA for eksempel.

Organisasjon og direktiv

På forsommeren har forbundsstyre og representantskap pløyd seg gjennom hundrevis av innsendte forslag til landsmøtet og gjort sine innstillinger. Verdt å merke seg er blant annet at de går inn for en mindre toppledelse, for en ny fordeling av kontingentpengene der avdelingene blir tilgodesett samt at seksjonsrådene legges ned og funksjonen de har omorganiseres.

– Det er viktig å understreke at de politiske vedtakene landsmøtet kommer til å vedta på områder som arbeidsliv, næringspolitikk og utdanning trenger en sterk interesseorganisasjon i ryggen skal de realiseres. Derfor må vi opprettholde organisasjonsgraden i mange bransjer, og øke den i andre – som bygg og hotell og restaurant.

Ved forrige landsmøte sto det hard strid om forbundet skulle gå for veto mot EUs tjenestedirektiv. Denne gangen seiler vikarbyrådirektivet opp som en vanskelig sak for ledelsen, som ikke ønsker at forbundet skal gå for veto.

– Direktivet kan være et virkemiddel mot sosial dumping, og formålet er å gi byråene status som en normal bransje. Da må lønns- og arbeidsvilkår sikres, og det er vi ikke imot. Men enkelte hos oss frykter at direktivet vil føre til at Norge må endre både lover og tariffavtaler i forhold til bruken av innleid arbeidskraft og stillingsvernet. Det er ingen tvil om at vi står fast på at fast ansettelse og det det gir av stillingsvern skal være hovedprinsippet i arbeidslivet. Forbundet har stilt en del spørsmål til regjeringen, og når vi får svarene på bordet og landsmøtet har diskutert saken blir vår holdning klar, fastslår Bakke.