JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

AKAN – 50 år og like rusfri

– AKAN er en flott merkevare for norsk arbeidsliv, sier historiker Tor Are Johansen, forfatteren av boka «Gevinsten ligger i åpenheten», ei bok om AKANs første 50 år.



03.10.2013
08:32
17.12.2013 00:02

jan.erik@lomedia.no

Tor Are Johansen har til daglig Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek som arbeidsplass. Han forteller at han i den seinere tid har vært i en slags AKAN-boble. Kanskje forståelig siden han har skrevet den nylig utgitte og 359-sider store boka om AKANs 50 år lange kamp for et rusfritt arbeidsliv, ei bok som strekker seg fra 1963 til 2013. For nøyaktig i dag, 3. oktober, er det 50 år siden Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN) ble dannet.

Utfordringene

– Hva har vært de største utfordringene ved å skrive denne boka?

– Det fins relativt lite skriftlige kilder om AKANs arbeid, og det er et ganske sensitivt område der folk ikke sånn uten videre står fram og forteller om sine rusproblemer. Jeg har brukt interne bedriftsblader i noen grad, og syns jeg har fått til en ganske bra balanse. Det er samspillet mellom AKAN sentralt og det som skjer på den enkelte bedrift som er det viktige, sier Johansen til frifagbevegelse.

– Og hva har vært AKANs største utfordringer disse 50 årene?

– Det må være å tilpasse AKANs modell til nye områder i et arbeidsliv som stadig er i rask endring. Synet og holdningen til hva alkoholisme er for noe har også endret seg mye. Men AKAN har hele tida prøvd å være pragmatiske. Det viktigste for AKAN er at de kan bidra til å gjøre noe konkret for de menneskene det gjelder ute på arbeidsplassene.

Organisert arbeidsliv

Johansen er også i stand til å se litt inn i glasskula, til å reflektere litt rundt hvilke utfordringer AKAN vil møte de neste ti årene.

– AKANs modell er bygd opp om et organisert arbeidsliv og med tanke på de store bedriftene. Små og mellomstore bedrifter har hele tida vært en utfordring – og kommer fortsatt til å være det. De små bedriftene har mindre ressurser, og forholdene blir ofte veldig nære og personlige. Sjøl om AKAN har vært veldig flinke til å skreddersy opplegg som har fungert bra, er dette et vanskelig felt. Skulle det for eksempel vise seg at organisasjonsgraden går ned i norsk arbeidsliv, vil det medføre store utfordringer for AKAN, mener Johansen.

Unyansert kritikk

AKANs arbeid hviler på to bein. For det første skal de drive forebyggende arbeid sånn at rusmidler og arbeidsliv holdes atskilt. For det andre skal de sørge for at arbeidstakere som har et rusmiddelproblem som ikke er forenlig med deres arbeidssituasjon skal få hjelp til å gjøre noe med dette uten at de blir skjøvet ut ved første tilfelle – for eksempel få et tilbud om behandling. Dette er omsorgsbiten i AKANs ansvarsområde.

– AKAN er nå veldig opptatt av å satse tungt på den forebyggende biten, men uten å slippe omsorgsbiten av syne. For det er liten tvil om at det er den gode jobben de har gjort på omsorgsområde som har gitt AKAN deres gode rykte, sier Johansen.

– Men har det ikke kommet en del kritikk av AKAN på at de ikke bidrar nok i forebyggingsarbeidet?

– Også i forebyggingsarbeidet har AKAN vært pragmatiske, de har foreslått og lagt til rette, men bedriftene kan jo sjøl i stor grad bestemme sin rusmiddelpolitikk. Derfor har noe av kritikken mot AKAN vært litt feilslått eller unyansert. LO har dessuten aldri ønsket at AKAN skal være en avholdsorganisasjon.

AKAN – misunnelsesverdig

Å være AKAN-kontakt på arbeidsplassen, altså den som påser at AKAN-reglene og de inngåtte avtalene blir fulgt og kanskje også snakker med kolleger som sliter med avhengighetsproblemer, mener noen kan være en uriaspost. Johansen er ikke enig i dette.

– AKAN-kontaktene gjør en fenomenal jobb, men det er en vanskelig oppgave å fortelle en kollega at de kanskje har et rusproblem. Noen uriaspost er det ikke lenger, mener han.

AKAN baserer seg på en samarbeidsmodell mellom NHO, LO og Staten.

– Hvor viktig er dette trepartssamarbeidet?

– Det er helt avgjørende. At partene er enige om at for eksempel alkohol er uønsket, og enige om metodene, er viktig. Det er nok arbeidsgiverne som har strukket seg lengst her, det er jo på mange måter en inngripen i deres styringsrett. Dessuten er det veldig viktig at Staten kom med i dette arbeidet. I dag er Staten hovedsponsor. Andre land kan bare misunne oss AKAN, sier Johansen.

Også narkotika og spilleavhengighet

– Så AKAN er unike i verdenssammenheng?

– AKAN liker i hvert fall sjøl å si at de er unike. Og jeg har ikke funnet noe som motbeviser dette. Det at du ikke skal drikke på jobben, er nok typisk norsk. Men noe lovforbud mot dette har vi ikke, og det har da heller ikke LO vært tilhengere av.

Helt fra AKAN ble startet var også narkotikaavhengighet en del av arbeidet som skulle forebygges. De seinere årene har også spilleavhengighet kommet med.

– At AKAN trakk inn narkotikaproblematikken helt fra begynnelsen var både lurt og taktisk fordi det legitimerte AKAN på en bedre måte. Riktignok var narkotika et marginalt problem i starten, men seinere har det blitt mer synlig, og AKAN har tatt mer tak i det. Det er særlig pillemisbruk som står sentralt her, forteller Johansen.

Rusmiddeltesting

I boka skriver Johansen også om fenomenet rusmiddeltesting. Her har meningene vært delte. Etter Exxon Valdez-ulykken i 1989 skjøt debatten om rusmiddeltesting på særlig utsatte arbeidsplasser fart, mens vi tidlig på 1980-tallet også hadde diskusjoner om dette ved de store Smelteverkene på Vestlandet. Her var det flere lokaler foreninger som gikk inn for rusmiddeltesting, mens LO sentralt var imot.

– AKAN, LO og NHO har vært veldig tydelige her og er imot tilfeldige rusmiddeltester på generell basis. I Sverige, derimot, er arbeidsgiverne og LO helt uenige. Arbeidsgiverne vil teste, men ikke LO. Dette har ført til at rusmiddeltesting har fått en sterk oppblomstring i Sverige. Arbeidstakere som nekter å la seg teste, kan risikere å få sparken.

Ny dag, nye muligheter

På spørsmålet om AKAN har gjort noen forskjell i arbeidslivet på disse femti årene, er historikeren ikke i tvil.

– Det fins ikke gode tall på hvor mange som er såkalt «reddet», men AKAN har tall på hvor mange som er og har vært på behandlingsopplegg. Så at AKAN har spilt en betydelig rolle, er utvilsomt. Det gjelder også for den forebyggende rollen. Bare det faktum at lokale AKAN-kontakter spør om det er i orden å drive vinlotterier, er et godt eksempel på dette. AKAN har bidratt til en sterkere bevisstgjøring og bedre holdninger.

– Noen vil kanskje si at AKAN gjør rusavhengige en bjørnetjeneste, at vi er for snille i norsk arbeidsliv når vi gir arbeidstakere en ny sjanse etter at de har vært ruspåvirket på jobb. De vil si kanskje si at det er mer forebyggende å gi dem sparken med en gang – hva mener du?

– AKANs innsats for å hjelpe arbeidstakere med problemer er ikke å gjøre dem en bjørnetjeneste. For det fins ris bak speilet i AKAN-oppleggene også. Det inngås avtaler, og du kan ikke bare fortsette å drikke – da mister du rett og slett jobben. Men du får en ny sjanse og en ny mulighet. Det er svært viktig for mange, sier Tor Are Johansen.

AKAN ble etablert som et trepartssamarbeid mellom partene i norsk arbeidsliv 3. oktober i 1963 (LO, NHO og Staten).

Formålet var å forebygge rusmiddelproblemer i norsk arbeidsliv, samt å bidra til at ansatte med rusmiddelproblemer fikk hjelp.

I 2006 ble navnet endret til AKAN - Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. Gjennom navneendringen ønsket man å nedtone fokuset på alkoholisme og narkomani, og i stedet øke vektleggingen av folkehelseperspektivet blant annet gjennom fokus på "skadelig bruk" og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid mer generelt. AKAN-sekretariatet ble kompetansesenter.

I dag arbeider nær 2 av 5 norske arbeidstakere i bedrifter som har et rusmiddelforebyggende arbeid organisert etter AKAN. AKAN er representert i samtlige bransjer.

I mange virksomheter er det blant annet opprettet egne AKAN-utvalg og bedriftene har oppnevnt AKAN-kontakter som i samarbeid med ledelsen har et spesielt ansvar for å drive det rusmiddelforebyggende arbeidet i bedriften.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.10.2013
08:32
17.12.2013 00:02



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.

Aina Fladset

Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.

Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen

Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata

Håvard Sæbø

Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor

Kjersti Stenseng

Kjersti Stenseng

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

Jan-Erik Østlie

Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen

Tormod Ytrehus

Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.

Ida Bing

Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.

Jan-Erik Østlie

Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Sissel M. Rasmussen

Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden

Debatt

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.

Jan-Erik Østlie

«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Kommentar

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»

Bent Høie

Bent Høie

Leif Martin Kirknes

Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.

Katharina Dale Håkonsen

Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.

Marius Fiskum

Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

SKIDE GODT: Lillestrøm kommune kuttet kraftig i dopapirutgiftene og sparte renholderne mye jobb ved å bli smartere til å telle papirmetere.

Stockthings/Colourbox

Dopapiret de sparte med ett enkelt triks tilsvarer reisen fra Hamar til Roma

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Malin Brusveen og Mette Nordahl savner mer anerkjennelse for jobben de gjør.

Amanda Iversen Orlich

Barnehageansatte Malin og Mette fortviler: – Det kommer stadig nye veiledere om hvordan vi skal gjøre jobben vår


Flere saker