Av Jens Hoel

Slik knapp beskrivelse av en ulykke i snøalpene finner vi ei bok fra 1934. I dag ville disse to setningene blitt utbrodert til en egen roman og helaftens spillefilm. Formen i kulturen forandrer seg.

Som mennesker har vi tre røtter: familien, omgivelsene og kulturen. Arbeiderlitteraturen er en del av kulturen, den har også ulike former. Jon Michelets beskrivelser i «Skogsmatrosen» og «Skytteren» er levende og omfattende, blir gjenkjent av titusenvis av sjøfolk, og er viktig bidrag til arbeiderlitteraturen. John Peder Denstads «Med en åpen og en knyttet hånd. Peder på Spigerverket – krigsseileren, tillitsmannen og cubavennen» er mer rett på sak og ordknapp i skildringene. Boka er spennende, vi dukker inn i Peders liv og lager oss våre egne bilder. Begge bøkene gir oss en felles plattform for arbeiderhistoria.

Vi trenger bøker med arbeidsfolks følelser og kultur, det er det som gir oss identitet. Borgerskap og småborgerskap har et vell av litteratur skrevet gjennom generasjoner, som beskriver deres følelser og reaksjonsmønstre og har gitt dem deres identitet. I de tiårene vi lever i nå, skaper også intellektuelle seg en slik kultur.

Vi trenger bøker som skildrer samfunnet fra vårt ståsted, som viser at det vi strever med, er noe flertallet strever med. Vi trenger den for å skape vårt ståsted, følelsen av fellesskap og trygghet. Vi trenger den for at flere blir med på å forandre samfunnet – vår vei. Arbeiderkulturen er oppbyggende fritid. Vømmøl (f.eks) traff «planken». Og kan være fagforeningenes forlengelse – skrittet fra å sloss mot, til å kjempe for.

Men arbeiderlitteratur er mer enn industriarbeidsplasser og østkanten på 30-tallet. Mer enn å skildre historia. Den viktigste arbeiderlitteraturen er den som skildrer dagens kvaler for arbeidsfolk, sånn som LO-Aktuelt gjør på sitt beste. Som skaper identitet og fellesskap fordi den går rett i sjela til dagens ungdom, dagens kvinner, dagens innvandrere – dagens arbeidere. En sånn litteratur setter dagsorden og kan gjøre at noen samfunnsdebatter forstummer. En sånn litteratur er makt.

Oppfordring nummer én, til lesere: les arbeiderlitteratur – søk røttene dine.

Oppfordring nummer to, til forfattere: skriv arbeiderlitteratur – skriv om nåtida.

Faceboka inneholder mye. Den er kontaktplass for spesielle interesser, tumleplass for skravlere, men også reaksjoner og følelser fra vanlig folk om politikk og ting som skjer i nærmiljøet, kommunen, utenlands – samfunnet.

Oppfordring nummer tre, til kjente og ukjente på faceboka, som skriver knappe, kontante og friske meldinger: bli meningsbærer, skriv i lokalpressa, lag fellesskapsløsninger, bli opinionsbærer. Du har gode holdninger og er god til å skrive!