Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Et hundretalls deltakere var samlet for å diskutere hva som kan skje om en atombombe skulle treffe hovedstaden.

Røde Kors og Norsk Folkehjelp sto bak konferansen der både utenriksminister Espen Barth Eide, overlevende fra Hiroshima, helsepersonell, Forsvaret, politikere og representanter fra ulike organisasjoner var til stede.

Konferansen var skremmende aktuell, og det som ble servert fra foredragsholdere og gjester fikk det til å gå kaldt igjennom de fremmøtte. Trusselen om atomkrig er nå like reell som på høyden av den kalde krigen, ifølge FNs generalsekretær António Guterres.

Er det mulig å forberede seg på det utenkelig, nemlig at Norge blir angrepet med atomvåpen?

Hiroshima-overlevende advarer

Hiromu Obayashi (93) fra Hiroshima opplevde selv atomkatastrofen i sin hjemby. Han unner ingen land eller mennesker å oppleve dette.

– Jeg begynte å reise rundt i verden i 1964 for å fortelle min historie. Jeg vil ikke at noen skal oppleve en ny atomkatastrofe, men jeg innrømmer at jeg er bekymret for situasjonen i verden nå med Ukraina-krigen som bakteppe. Russland er Norges nabo. Nato-land som Norge, Sverige og Danmark vil bli berørt av alt som skjer, så det er viktig at vi snakker om dette, sa han.

– På dagen da atombomba ble sluppet, gikk jeg tredje året på barneskolen og så plutselig et sterkt lys over himmelen. Mitt ansikt og mine hender ble alvorlig brent, jeg så mange venner brent og noen døde, og min mor satt fast under en bygning og døde av skadene.

Hans far og søsken ble alvorlig skadd under angrepet.

– Ingen barn må oppleve dette igjen, sa han under konferansen.

I fortvilelsen etter bomben Obayashi startet han med å skrive poesi, lage kunst og brette papirfredsduer. Han har senere undervist i Japansk litteratur og kalligrafi og var den som tegnet for paven da han besøkte Hiroshima i 1981. I dag er Obayashi gift og har tre voksne barn og fire barnebarn.

– Som underviser var jeg organisert i Lærerforbundet i Japan, og det er viktig nå at også fagbevegelsen i Norge engasjerer seg for å unngå en atom-kastrofe igjen. Alt engasjement starter i ditt eget hjerte, men da får du ingen endring i samfunnet. Ved å være fagorganisert og engasjere seg, så kan vi flytte fjell, sa han.

Obayashi er glad for at han ble invitert av Røde Kors og Norsk Folkehjelp til Norge.

– Norge er et flott land med mennesker som har gode holdninger. Jeg har mye å lære av dere og er glad for at dere engasjerer dere i fredsarbeid, sa han.

Han håper at den norske regjeringen støtter opp under et totalforbud mot atomvåpen i FN.

Oslo-scenario

Første delen av konferansen handlet nettopp om et tenkt scenario der en vanlig atombombe treffer Oslo med Majorstua som nullpunkt.

Ifølge eksperter ville en slik bombe vært seks ganger sterkere enn den som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki og få enda større konsekvenser ettersom spenningen i verden i dag er stor.

Scenarioet viser at rundt 93.000 mennesker i Oslo ville dødd umiddelbart, og alle de tre store sykehusene som Lovisenberg, Rikshospitalet og Ullevål sykehus ville blitt utsletta sammen med alt helsepersonalet. Hjelpearbeidet ville vært omtrent umulig.

Programleder og konferansier Håkon Haugsbø utfordret publikum og lege Saima Naz Akhtar fra Haukeland universitetssykehus, Jon Halvorsen fra hovedredningssentralen, Anders Kildal fra Forsvaret og Cathrine Smallwood fra Verdens helseorganisasjon (WHO) til å snakke om hva som kunne skjedd.

Et slikt scenario ville vært katastrofalt både for Oslo, Norge og resten av verden, sa Smallwood. Ingen lignede katastrofe er sammenlignbar.

– Scenarioet som ble presentert i dag, får meg nesten til å brekke meg. Det ville vært ekstremt vanskelig for helsepersonalet å hjelpe borgere som er berørt. Men vi har jo plikt til å stille opp ved katastrofer, så jeg ville umiddelbart blitt flydd inn fra Bergen og jobbet på sykehus utenfor Oslo, sa lege Akhtar.

Hun tenker det ville blitt etablert 50 såkalte traumeteam på hvert sykehus, men at det er svært begrenset hva man kunne gjøre for de som ble direkte rammet i Oslo sentrum.

Et sukk gjennom salen

– Det finnes kun åtte senger på Haukeland sykehus for brannskadde i hele Norge. Og det sier seg selv hvor mange vi kunne hjulpet hvis 100.000 hadde ekstreme brannskader over hele kroppen, sier Akhtar.

Det gikk et sukk gjennom salen. Akhtar la til at det finnes rundt 236 senger for intensivskader i hele landet, så hun regnet på at det betyr rundt 1344 pasienter per seng om atomulykken ble et faktum.

– Mens de norske helsearbeiderne ville vært på plass etter to timer, ville det gå rundt mellom 24 og 48 timer før internasjonale helseteam ville vært på plass. Da måtte den norske regjering bedt oss om assistanse først, sa Smallwood.

Hun tenker at det norske militæret ville fått en rolle til å organisere mest mulig sykesenger om dette skulle skje. På spørsmål om hvordan magnoelektronisk stans som vil påvirke strøm, nett og alle kommunikasjonslinjer ville påvirke hovedsentralens mange helikopter, innrømmet Halvorsen at det visste han ikke.

– Vi har i mange år øvd på ulike scenarioer, men å øve på en atomkatastrofe, har foreløpig ikke vært på vår radar. Kanskje vi har holdt igjen for å ikke skape unødig frykt i folket, sa han.

Panelet var enige om at nå er det aktuelt igjen, og det er på tide å snakke om dette i all offentlighet slik at folk vet hva de skal gjøre. Under debatten ble det sådd forvirring om hvem som skulle ta de store avgjørelsene og kommandoen om hele regjeringen, Stortinget, konge og alle sentrale funksjoner i Oslo ble utsletta.

En av de som tok ordet under seansen var tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

– Nå må den norske regjeringen stille seg bak forslaget om totalforbud mot atomvåpen. For hvordan kan vi true med et våpen som ikke skal brukes, sa han og fikk spontan applaus.

Ukomfortabelt men nødvendig debatt

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, mener det er viktig å løfte dette temaet.

– Selv om dette er veldig ukomfortabelt å snakke om, så er det helt nødvendig å snakke om de reelle konsekvensene som atomvåpen kan ha og risikoen for at et atomangrep kan skje, sa han.

Johansen tror på dialog og mer kunnskap om atomvåpen-risikoen som alle bør sette seg inn i, særlig beslutningstakere på alle nivå.

– I dag lærte vi om hvordan en relativt liten atombombe kan få katastrofale følger for Oslo og Norge. Nå må vi alle ta lærdom fra alle vi har hørt snakke i dag. For vi har ikke luksusen av å fornekte eller ignorere trusselen som atomvåpen kan ha mot familier, våre liv og vår felles framtid. Det å fortsette å leve med risikoen for atomvåpen, er et politisk valg. Vi i Folkehjelpa vil fortsette å jobbe for en atomfri verden, sa han.

Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp mener det er viktig å snakke om truslene atomvåpen utgjør. Han tror på dialog og mer kunnskap om atomvåpen-risikoen.

Nina Hanssen

Den tidligere SV-ordføreren i Oslo, Marianne Borgen, har hele sitt liv kjempet imot atomvåpen.

– Jeg er glad for at flertallet i bystyret i Oslo støttet ICANs arbeid for avskaffelse av atomvåpen. Kun Høyre og Frp stemte mot da saken ble behandlet. Nå håper jeg den borgerlige ordføreren fortsetter denne kampen sammen med mange ordførere med samme mål, sa hun.