Hvis bildet endres, kommer nye tiltak.

– Seks av ti tidligpensjonister kombinerer arbeid og pensjon i dag. Hvis det viser seg at de slutter å jobbe ved siden av, må vi se om det finnes andre virkemidler som kan stimulere dem til å fortsette, sier Bjurstrøm til NTB.

– Hensikten med pensjonsreformen er jo ikke bare å spare pensjonsutgifter. Vi ønsker jo også at folk skal jobbe lenger, framholder hun.

Regjeringens forslag til statsbudsjett viser at eldrebølgen er på god vei inn over landet. Pensjon og trygd står for mer enn halve budsjettveksten. Samlet ventes pensjonsutgiftene i 2012 å stige med 17,8 milliarder kroner fra saldert budsjett - en økning på snaue 14 prosent.

Flere går av tidlig

At langt flere enn ventet velger å gå av med pensjon før fylte 67 år, er noe av årsaken til at pensjonsutgiftene øker så kraftig.

I fjorårets statsbudsjett anslo Arbeidsdepartementet at det ville være 19.000 tidligpensjonister i Norge ved utgangen av 2011. Nå er anslaget nær doblet, til 35.000.

Bjurstrøm sier hun ikke er overrasket over hvor populært det har vist seg å være for arbeidstakere i 60-årene å hente ut oppsparte pensjonsmidler.

– Det var vanskelig å beregne dette i første runde, men at folk bruker fleksibiliteten i pensjonsreformen overrasker meg ikke, sier hun.

Utgiftene til folketrygden for neste år er i statsbudsjettet anslått til 308,9 milliarder kroner. Det er en økning på 20,7 milliarder kroner fra saldert budsjett. Selv om kostnadene ved sykepenger og uføreytelser også øker, har veksten først og fremst å gjøre med pensjonsutgiftene.

Ikke bekymret

Flere enn 650.000 nordmenn er alderspensjonister. Tallet ventes å stige kraftig i årene som kommer, fordi det blir flere pensjonistene og fordi snittalderen stiger.

Økte utgifter til tross, arbeidsministeren er ikke bekymret.

– Utgiftene øker de nærmeste årene, men dette innebærer jo kun en forskyvning av statens utgifter. Det bør være kjent at alle som tar ut pensjonen tidlig, får en vesentlig lavere pensjon senere. Det er dermed ingen grunn til å bekymre seg for statsfinansene på grunn av dette, sier Bjurstrøm.

Utover effekten ved pensjonsreformen og eventuelle nye tiltak som skal stimulere til økt arbeidsdeltakelse blant de eldste, er det lite politikerne kan gjøre for å redusere utgiftene til alderspensjon. Det er noe av grunnen til at øvrige trygdeytelser ser satt under politisk press.

I statsbudsjettet valgte regjeringen å gjøre endringer i en av ytelsene som lenge er blitt diskutert - overgangsstønaden for enslige forsørgere. Fra nyttår vil den bli forbundet med krav om deltakelse i norskkurs eller andre relevante aktiviteter.

– Vi gjør ikke dette for å plage enslige forsørgere, men for å hindre den innelåsende effekten som stønaden har hatt og for å tilrettelegge for en bedre tilknytning til arbeidslivet, sier Bjurstrøm til NTB. (ANB-NTB)