BJØRN ERIK DAHL

Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Helgens debatt viste at det er kraftig motstand på landsmøtet mot å innføre EUs nye vikarbyrådirektiv her til lands. Derfor må Fellesforbundets leder Arve Bakke ha svar på en rekke spørsmål fra statsminister og Ap-leder Jens Stoltenberg for å kunne godta direktivet. Og med den sterke motstanden i salen, er det ikke engang sikkert at gode svar fra Jens vil være nok.

Derfor utfordrer Bakke både stortingsflertallet, regjeringen og statsministeren med en rekke krav, blant annet innsynsrett for tillitsvalgte i innleiebedrifter og solidaransvar for innleiebedrifter. Bakke vil også ha et styrket Arbeidstilsyn og Petroleumstilsyn med sanksjonsmuligheter for å slå ned på ulovlig innleie. Han spør også om norske reguleringer står seg under direktivet.

Nei fra landsmøtet

Hvis ikke Jens Stoltenberg kan svare på disse spørsmålene når han kommer til landsmøtet tirsdag, vil det bli et nei fra Fellesforbundet til EUs vikarbyrådirektiv.

– Det virker som det er visse likhetstrekk mellom Fellesforbundets behandling av EUs vikarbyrådirektiv og Aps landsmøteveto mot EUs postdirektiv, der salen sa nei, selv om ledelsen sa ja?

– Ja, du kan si at debatten som har vært her viser at det store flertallet av representantene vil at regjeringen skal reservere seg mot direktivet. Det er nok litt av det samme som situasjonen på Aps landsmøte. Både regjeringsrepresentanter, utenriksminister og statsminister hevdet at man skulle klare å implementere direktivet uten de negative konsekvensene som delegatene fryktet, sier Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Egentlig skeptisk

– Jens Stoltenberg har litt av en jobb å gjøre når han kommer til landsmøtet tirsdag, med andre ord?

– Det har han. Vi får høre på ham, og så får vi se hvilke konklusjoner landsmøtet trekker på onsdag.

Bakke har imidlertid vært skeptisk til et nei, eller veto, fra Fellesforbundet mot direktivet, som han mener har flere gode sider.

– Det den europeiske fagbevegelsen har oppnådd, er prinsippet om likebehandling. Altså at vilkårene for dem som blir leid inn skal være de samme som for de fast ansatte, sa Arve Bakke til landsmøtet mandag.

Han mener direktivet kan begrense omfanget av vikarbyråene.

– Fortjenesten til slike selskaper blir ikke den samme når de ikke kan tilby arbeidskraft til en lavere kostnad. Det kan bedre vilkårene for dem som jobber i slike byråer, slår Bakke fast.

Konstruktiv

LO-leder Roar Flåthen synes Arve Bakke, som ikke egentlig vil ha noe veto selv, har en konstruktiv tilnærming til vikarbyrådirektivet.

– Det virker lite ønskelig med et nei fra Fellesforbundets landsmøte, akkurat som det virket lite ønskelig med et nei fra Ap-landsmøtet til postdirektivet?

– Jeg tror det som driver dette landsmøtet og dem som sier nei, er den frustrasjonen og situasjonen som er ute på bedriftene. Mange føler seg kanskje maktesløse, sier Flåthen til ANB:

– De som jobber på gulvet i bedriftene?

– Ja, og det jeg er redd for, er at dette direktivet skal gjøre det enda vanskeligere. Hvis vi skal støtte en innføring av direktivet, må vi jo se at det er til fordel for vårt utgangspunkt. Derfor har vi stilt en rekke krav, men også uttrykt skepsis til vikarbyrådirektivet.

Ingen garanti

– Men hva skjer med LOs syn på saken hvis Fellesforbundet sier nei?

Vi i LO har avholdt en høring, og høringsperioden er over. Hvordan saken ligger an i regjeringen, det må Jens Stoltenberg svare på. Vi må vente og se hva Fellesforbundet vedtar onsdag, men Arve Bakkes presisering av viktige krav, er i tråd med hva LO har gitt uttrykk for. Og selv om Fellesforbundet vil ha veto, så er ikke det noen garanti for at ikke direktivet blir innført, sier Flåthen.

Fagforbundets mektige leder Jan Davidsen, som også gjestet landsmøtet mandag, er imidlertid klar på at et veto fra Fellesforbundet må få konsekvenser for LOs syn.

– Det er klart at et så stort forbund som Fellesforbundet vil ha en vesentlig innflytelse på dette. Men det får vi ta etter at vedtaket eventuelt er fattet, sier Davidsen. (ANB)