Samvirke om fremtiden

Av Kristian Tangen

Min familie gjorde som de fleste i Trondheimsregionen. Vi handlet dagligvarene på samvirkelaget og sparte på kasselappene for å få vår del av utbytte. Identiteten var stor til samvirkebevegelsen.

I dag har kapitalismen undergravd mye av det fine med Samvirke. Selv med Coops medlemsutbytte, blir forskjellene fra de andre aktørene i detaljhandelen små når et av de største symbolene på individualisme fronter reklamekampanjene. Samtidig jubler konkurrenten Rema over sine egne tall som viser at de har blitt større enn Coop. De dyrker sine kjøpmenn som millionærer, og sprer rundt seg at samvirkemodellen er deres største fiende.

Selv om mye er endret fra min barndom, bør det i fremtiden være plass til flere selskapsformer enn kun de profittbaserte. En selskapsform som innholder noe mer enn krav til avkastning fra eierne. En modell med demokratisk medlemskontroll, der et eventuelt overskudd fordeles på medlemmene. Samvirke er en slik modell. En selskapsform det er verdt å kjempe for.

Historien har vist at samvirke kan spille en viktig samfunnsrolle. Med store landsdekkende organisasjoner innen landbruk, fiskeri og bolig. Men fra 80-tallet har de mistet mer og mer av sin egenart gjennom å ha blitt avregulert. I dag finnes det om lag 4.000 samvirkeforetak. Mange er mindre samvirker innen vannverk, energiverk, transportnæringen og småindustri. Bilkollektiv og golfklubber. Norske samvirkeforetak har til sammen ca. 2 millioner medlemmer. Det vitner om at samvirkemodellen fortsatt har en bred støtte i befolkningen.

Samvirkemodellen bør i større grad få mulighet til å løse samfunnsoppgaver. Et eksempel er et boligmarked der unge sliter med å etablere seg. De høye boligprisene skyldes i hovedsak at det bygges for få boliger. Her kan boligsamvirke få forrang til å sette i gang en storstilt boligbygging av utleie- og eierleiligheter. Et annet eksempel er landbrukssamvirke som må ha en nøkkelrolle for matsikkerhet og at Norge er selvforsynt med mat. I de rødgrønnes landbruks- og matmelding ligger en ambisiøs målsetting om å øke matproduksjonen i Norge med 20 % de neste 20 årene. Da må samvirkemodellen videreføres for å sikre inntektsmulighetene i landbruket. Landbrukssamvirke er også en solidarisk modell for norsk bistandspolitikk.

Men bruksområdet for samvirke er mye større enn kun de tradisjonelle områdene. Innen nye deler av samfunnet kan samvirkemodellen være et godt alternativ til profittbaserte selskapsformer. For eksempel kan flere foreldreeide barnehager etablere seg på samvirkebasis, et annet eksempel er treningssenter, bakeri eller kantiner. Fellesskapsordninger vil passe inn i en rekke områder.

Samvirkemodellen har klart seg bedre gjennom den økonomiske krisen i Europa enn andre selskapsformer. Det viser at det er fremtidens modell. Men da må den nye borgerlige regjeringen fortsette der de rødgrønne slapp. De etablerte en egen samvirkelov som ga et bedre, klarere og mer tilgjengelig regelverk. Nå må den nye regjeringen åpne for en storstilt informasjonskampanje om samvirkeorganisering.

På denne måten kan vi samvirke til det beste for fremtiden.