Tri D. Nguyen / LO-Aktuelt

Klokka har nettopp rundet seks på morgenkvisten og sola titter så vidt fram over horisonten. Jan Egil Holm, avløser og medlem av Fellesforbundet, skal i dag sørge for at alt går for seg på Kjøråsen gård i Nord Trøndelag. Alene selvfølgelig. Dette er yrket hans, ensomt og til tider farlig, men han kunne ikke levd et liv uten. Han liker kroppsarbeid og elsker dyrene han jobber med. Kun utsatt for mindre ulykker har Holm overlevd i yrket i over 25 år, bokstavelig talt. For det er ikke slik at alle overlever gårdsarbeid.

Bønder og deres avløsere lever i en utsatt hverdag. På de siste fem årene er 50 gårdbrukere og deres avløsere omkommet i ulykker på gården. Antallet er skyhøyt i forhold til andre yrker. I hele næringslivet har det i samme periode vært 206 dødsulykker totalt, viser tall fra Arbeidstilsynet. De utgjør dermed litt i overkant av tre prosent av de sysselsatte, samtidig som de er innblandet i nesten 25 prosent av dødsulykkene.

Ulykkene skjer som oftest i vanlige arbeidssituasjoner der bonden eller avløseren er alene og har det travelt. Vedkommende blir klemt i hjel mellom store maskiner og kjøretøyer. Han ramler fra høye siloer og blir kvelt etter omgang med gass og kjemikaler.

I tillegg til at de er overrepresentert i dødsstatistikken, er det også mange skader i gårdyrket. Brukne armer og ben, skader på øyne og rygg, avkappede fingrer, elektrisk støt og alvorlige skader i omgang med dyr, er også registrert hos Arbeidstilsynet. De regner med at det oppstår rundt 7000 skader med påfølgende sykemeldinger hvert år. Her er det sannsynligvis høye mørketall da ikke alle skadene blir innrapportert.

– Dagens tall for dødsulykker og ulykker generelt er veldig høyt. Likevel får vi ikke den respons vi skulle ønsket, sier seniorinspektør Håkon Willerud, som har ansvar for landbruk i Arbeidstilsynet.

Willerud viser til at ulykker i for eksempel alpinanlegg får stor oppmerksomhet, mens mange tror at bonden har et svært trygt yrke.

– Næringen har i sesongen høyt tempo. Det er stress, og enkelte steder mangler det sikring. Her er farlige maskiner og håndtering av uberegnelige og sterke dyr, sier han.

Landbruksulykker koster samfunnet over 1,2 milliarder kroner hvert år. Nå tar bondeorganisasjonene, Arbeidstilsynet og Landbruksdepartementet grep for å bidra til en holdningsendring. Det er laget en felles plan mot år 2012, der målet er en kraftig reduksjon i antallet ulykker, skader og yrkeslidelser. Også de øvrige nordiske land har samme urovekkende tall som Norge, og samarbeider om tiltak.

Gjennom kurs, brosjyrer og informasjonsmøter blir hele næringen bedt om å «tenke etter på forhånd», senke tempoet og tenke mer på egen sikkerhet. Man blir bedt om å lære mer om redskapen man bruker, og om å være mer oppmerksom også i rutinepregede jobber.