Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

LO-sekretær Trine Lise Sundnes minner om at foreldre har en lovfestet rett til å være hjemme med syke barn, uten å bli trukket i lønn. Hun viser til at like mange arbeidstakere har ansvaret for gamle foreldre.

– Andre pårørende vil også ha behov for å være hjemme, for eksempel med syk ektefelle, mener Sundnes. Hun viser til at mennesker som er igjennom en kreftbehandling kan være en slik kategori.

Vanskelig kombinasjon

En del pårørende som er hardt ute med syke i sin nærmeste omkrets, går til lege og blir sykmeldt. Men dette blir på mange måter en nødløsning, og er egentlig en omgåelse.

Fafo forsker på dette emnet for tiden, og forsker Heidi Gautun sier til Vårt Land at seks av ti arbeidstakere synes det er vanskelig å kombinere stell av foreldre med det å jobbe.

Fafo-forskeren peker på vanskene som arbeidstakere får som følge av ansvaret for gamle og syke foreldre: Lavere produktivitet, konsentrasjonsvansker, flere fraværsdager fra jobb og stopp eller forsinkelse i karriereløpet.

Ikke akseptert

Det er langt mer akseptert å være hjemme med syke barn. Kun tre av ti svarer at sjefen kjenner til omsorgsoppgavene. Dette betyr ifølge forskeren at oppgaven med å ta seg av syke foreldre neppe er en akseptert form for omsorg. Gautun understreker videre at omsorgstjenester for eldre også har innvirkning på arbeidsvelferden til 50 – 60 – åringer.

Enklere

Trine Lise Sundnes mener at man må få til en lovregulering her, eventuelt få denne rettigheten inn i tariffavtalen. Mange har det allerede, noe som er et langt skritt i riktig retning, etter LOs syn.

– Den enkelte arbeidstaker vil føle det enklere å bistå når man har en legitim rett til å utføre denne tjenesten, mener Sundnes.

Lovfestet ordning

Både Sundnes og Gautun mener det optimale vil være å få til en lovfestet ordning med velferdspermisjon med lønn. Fafo-forskeren sier til Vårt Land at det er bra at enkeltbedrifter tilbyr ordningen. Hun peker likevel på at det bryter med den velferdsmodellen som praktiseres i Norge, nemlig at velferdsstaten tilbyr ordninger uavhengig av kjønn og sosial bakgrunn.

– Når slike ordninger overlates til bedriften, blir det et frynsegode for yrkesaktive med høy utdanning og inntekt, mener hun.

NHO-nei

NHO ønsker ikke lovpålagt velferdspermisjon. De ser helst at hver enkelt bedrift finner løsninger selv.