JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Er hundre år nok?

Hundre år etter at den første landsomfattende kollektivavtalen ble inngått sier NHO at nå er det er nok. Fagbevegelsens framtid er uviss, mener historiker Harald Berntsen.



13.11.2007
13:50
16.12.2013 02:59

Harald Berntsen, historiker og biograf, lot spørsmålet om fagbevegelsens framtid stå åpent da han i dag lanserte «Tilbake til start? En pamflett om norske arbeiderbevegelse 1907-2007». Han tegnet imidlertid opp et bilde av en situasjon der fagbevegelsens motpart, arbeidsgiverorganisasjonen, har som strategisk mål å erstatte kollektive, nasjonale avtaler med lokal og individuell fastsettelse av lønn og vilkår – med andre ord å rive grunnen under fagbevegelsens eksistensberettigelse.

– Når politikerne i dag snakker om reformer, har den lille mann all grunn til å være på vakt, skriver Berntsen i pamfletten.

Pionerer

Berntsen mener inngåelsen av Verkstedsoverenskomsten i 1907 var gjennombruddet for fagbevegelsen, og at avtalen dannet mønster for seinere kollektivavtaler.

– Men det skjedde fordi det var press på NAF. De argumenterte med at de ville bli utkonkurrert av bedrifter uten avtaler. Men godtok de faglige pionerene dette argumentet, spurte Berntsen retorisk.

– Nei, de kjempet heller for å opprette tilsvarende kollektivavtaler i de konkurrerende bedriftene, og slik eliminere dette argumentet.

Berntsen beskrev dette som en allmenngjøring av samme karakter som den vi i dag ser i flere bransjer – bare i form av en tariffavtale med minstelønnsbestemmelser og ikke i lovs form.

Klassekompromiss

Verkstedsoverenskomsten var det første store klassekompromisset i det moderne kapitalistiske Norge, mener Berntsen. Mens bedriftene anerkjente arbeidernes rett til å velge talsmenn og tillitsvalgte og den frie organisasjonsretten, ga arbeiderne viktige motytelser, mener han.

– De valgte å godta og å respektere styringsretten i produksjonen, samt arbeidsfred i så lange tariffperioder som fire år av gangen.

Berntsen beskrev året 1920 som toppunktet for den radikaliserte fagorganisasjonen, hvoretter arbeidsgiverne kom på offensiven da prisfall i markedet krevde angrep på lønningene.

– Toppunktet for kapitalens motoffensiv er da Stortinget i 1927 vedtok en revisjon av arbeidstvistloven der de prøvde å gjøre fagbevegelsen til et redskap for det bestående samfunnet. Det ble også vedtatt en vidtrekkende voldgiftlov.

Berntsen peker imidlertid på at dette igjen ble møtt med offensiv fra LO-hold, blant annet satte den ulovlige bygningsarbeiderstreiken i 1928 voldgiftloven til side. Denne perioden endte med det andre store klassekompromisset før krigen, Hovedavtalen fra 1935.

Etterkrigstida

Harald Berntsen deler etterkrigstida inn i to perioder, den første fram til 1977. Den langvarige kapitalistiske økonomiske oppgangen med tilnærmet full sysselsetting fikk bråstopp internasjonalt med oljekrisen i 1973. I Norge kastet regjeringen kortene først i 1977, og slo inn på innstrammingsveien.

– Bruken av massearbeidsløshet som økonomisk og politisk virkemiddel skjøt for alvor fart under Gro Harlem Brundtland i 1987, mener Berntsen.

– Det skapte et nytt klima, blant annet bidro fagorganisasjonen med å godta et nulloppgjør i 1987. Dette ble senere systematisert i det såkalte solidaritetsalternativet.

Berntsen skriver «solidaritetsalternativet» i pamfletten, og kom med harde utfall mot blant andre tidligere LO-leder Yngve Hågensen.

– Han skrev under på at det bar nødvendig med en ledighet på 3,5 prosent for å hindre massearbeidsløshet, pekte Berntsen på.

Tilbake til start?

NHOs strategiske mål og ikke særlig godt skjulte ønske om å gjøre fagbevegelsen til en saga blott, er viet mye oppmerksomhet i Berntsens pamflett. Han peker på at argumentasjonen i dag er den samme som i 1907: kollektivavtaler er en ulempe i den internasjonale konkurransen. Av nyere dato er argumentet om at fagbevegelsen er et gammeldags fenomen, uten livsrett i en globalisert verden.

– Det eneste alternativet er faglig solidaritet over landegrensene, mener Berntsen. Han er svært opptatt av Fremskrittspartiets framvekst, og trakk direkte paralleller mellom Vidkun Quislings Nasjonal Samling og Siv Jensens Frp.

– I likhet med sine historiske forløpere og nåværende partier i andre land, som det nye fascistpartiet til Mussolinis datterdatter i Italia, er Carl I. Hagen, Siv Jensen & co nesten i stand til å innta ethvert standpunkt som vil innbringe økt oppslutning – unntatt ett: Å anerkjenne klassemotsetninga mellom arbeidere og kapitalister – og dermed klassekampen mellom disse – i det moderne kapitalistiske samfunnet, skriver han.

Hva nå?

Fellesforbundets avgåtte leder Kjell Bjørndalen og Karl Nysterud (tidligere direktør i Teknologibedriftenes landsforbund) skriver sammen i forordet til boka «Tariffavtalen som forandret Norge» at «med all oppmerksomheten som er rettet mot den nordiske modellen og dens fortrinn er vi ganske sikre på at overenskomsten kan feires også om nye hundre år».

Harald Berntsen mener det er opp til fagbevegelsens styrke og kraft om kollektivavtalene vil overleve.

– Og skal fagbevegelsen overleve må den klare å organisere særlig de tjenesteytende yrkesgruppene som gror fram i et stadig mer avindustrialisert Norge. Det gjelder for eksempel hotell og restaurant, renhold og grupper innenfor EL&IT, sier Berntsen. Han mener fagbevegelsen må bli mindre opptatt av å tilfredsstille middelklassens interesser. Fellesforbundets siste landsmøte og arbeidet for allmenngjøring gir imidlertid grunn til optimisme, synes han.

– Det er fristende å sitere Karl Marx, som pekte på at det ikke nødvendigvis er slik at kapitalismen må ende opp i et annet samfunnssystem. Det kan også ende i barbari.

– På pensum

Leder for LO i Oslo kommenterte Harald Berntsens pamflett, og pekte på at det faktum at den er trykket i Tyskland og ikke er ordnet av norske grafikere, viser at vi lever i en annen tid enn da den første overenskomsten ble inngått.

– Dette er en lærebok, og burde vært pensum både for tillitsvalgte og elever i videregående skole, mente Fiskvik.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.11.2007
13:50
16.12.2013 02:59



Mest lest

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.

Ida Bing og husleie.no

Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.

Lene Svenning

Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.

Jan Inge Haga

Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Det var under dette arbeidet dødsulykken skjedde på Metallco Aluminium i november 2017. Bildet er fra en video avdøde Sverre Aandahl lagde to år før ulykken der han dokumenterte arbeidet sitt. Hjullasteren til høyre i bilde har skuffa full av skrapmetall som den heller i kassa foran på det andre kjøretøyet. Dette kjøretøyet kjører så skuffa inn i smelteovnen, og metallet blir skjøvet inn i ovnen. Temperaturen i ovnen kan være opp mot 950 grader. Hvis en får vann i støpen, kan ovnen eksplodere. Det var det som skjedde, da ulykken inntraff.

Privat, skjermdump fra YouTube

Verneombud og ansatt døde etter eksplosjon på arbeidsplassen. Daglig leder dømt til fengsel

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.

Lise Åserud / NTB

FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og nestleder Peggy Hessen Følsvik jobber i tospann for å få innført pensjon fra første krone.

Jan-Erik Østlie

Pensjon fra første krone: Derfor sier LO nei til NHOs forslag

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

UTSATT: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at siste halvår i fjor var det ansatte i serveringsbransjen den yrkesgruppa med mest koronasmitte. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

Smittet på jobb: 611 har søkt Nav om å få covid-19 godkjent som yrkessykdom

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.

Erlend Angelo

Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Pensjonspolitiske talsperson Lise Christoffersen i Ap

Jan-Erik Østlie

Ap og Rødt vil ha omkamp på omstridte pensjonsforslag

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Uten lønn: Operatør Sandra Roksøy og de andre ansatte ved Norwegian Crystals har gått gjennom to krevende år, men har valgt å bli værende i bedriften.

Mads Tindvik

Sandra jobbet flere måneder uten lønn: – Vi er evige optimister

Kronikk

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.

Tormod Ytrehus

«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen

Brian Cliff Olguin

Opptil 45.000 kan bli permittert på Østlandet: – Det er trist, vi håper det ikke blir langvarig, sier tillitsvalgt

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

LO-advokat Atle Sønsteli Johansen. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Skal det være to eller 14 dagers varslingsfrist for permitteringer? LO-advokatene svarer

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) mener at såkalte ostehøvelkutt ikke kan forklare hvorfor Danmark tester flere virusprøver for mutasjoner enn Norge.

Leif Martin Kirknes

Høie forsvarer budsjettkuttene i Folkehelseinstituttet (FHI)

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

KLAR TALE: – Det burde hete nødundervisning, som de kaller det i Danmark, for det er det det er – ikke skole, sier Henriette Sofie Selnæs. Hun mener vårens eksamener bør droppes.

Sissel M. Rasmussen

Ungdomsskolelærer Henriette (48) er forbanna: – Det burde hete nødundervisning, ikke skole

Leif Martin Kirknes

450 Widerøe-piloter bytter fagforbund

Debatt

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Hvorfor glemmer vi de som er syke og mottakerne av arbeidsavklaringspenger?, spør Svein-Arild Gullvåg. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

«Hva skjedde med at VI ivaretok VÅRE syke og svake?», skriver tillitsvalgt i Nav

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

FHI-direktør Camilla Stoltenberg

NordForsk

FHI advarte om konsekvenser av nedbemanning allerede i 2017

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Vlantanas 1500 lastebiler har blitt et kjent syn på motorveier over hele Europa. Vlantana Norge gikk bedriften konkurs i 2020. Selv etter konkursen fortsatte Vlantana å kjøre i Norge. Her er en litauisk Vlantana lastebil fotografert på døgnhvileplassen i Lier i sutten av juli 2020.

Roy Ervin Solstad

Litauiske lastebilsjåfører krever lønn, overtid og feriepenger for til sammen 16 millioner kroner fra tidligere arbeidsgiver


Flere saker