JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De usynlige barna

Flere og flere palestinske barn dropper skolen for å gå ut og tjene familien. Det finnes lover mot barnearbeid, men det er vanskelig å sikre at de etterleves.



10.10.2013
07:50
17.12.2013 00:07

Hver gang bilene stopper på rødt ved lyssignalet, tar guttungen turen ned gjennom køen. Han er neppe ti år gammel. Han stanser ved hver bil og holder en liten eske med billige engangslightere opp så sjåføren kan se varene. De fleste bilistene stirrer stivt fram for seg og ignorerer guttungen, mens noen få ruller vinduet ned og kjøper en lighter de egentlig ikke har bruk for.

– Sånn skaffer jeg penger til familien min, sier Ali som viser seg å være 9 år gammel. – Som regel har jeg omkring 40 shekel (65 kroner) med hjem. Noen få ganger har jeg greid å tjene 100, og det har også hendt at jeg har stått her en helt dag for nesten ingen ting. Det er tungt.

Vi er ved et stort veikryss i utkanten av det nordlige Jerusalem, der hvor veien fører videre ut mot Shuafat og videre til Ramallah på Vestbredden. Ali er en av tusener av palestinske barn som situasjonen har tvunget til å droppe skolen for å gå ut på arbeidsmarkedet. Familien trenger pengene de kan tjene, og som regel består det i løst forefallende arbeid, eller ved å bli «selvstendig», som Ali kaller det.

Antallet vokser

Ali er ikke alene. Ifølge oplysninger fra Palestinas Statistiske Sentralbyrå (PCBS) var åtte prosent av barna på Gazastripen på arbeid i stedet for å gå på skole i 2011, og på Vestbredden var det tilsvarende tallet tre prosent.

Observatører påpeker at disse tallene er mangelfulle. De omfatter ikke barn som hjelper til på familieeide arbeidsplasser, hvor vi finner det store flertallet av de arbeidende barna helt ned til fem år gamle. Det er vanligvis landbruk. Og statistikken dekker heller ikke skoler under UNWRA, der FNs hjelpeorganisasjon for flygtninger nettopp arbeider med den svakest stilte delen av den palestinske befolkningen, der barna oftest forlater skolen.

– Den palestinske økonomien har også hatt en voldsom nedtur siden 2011, og det har uten tvil skapt mange nye barnearbeidere, lyder vurderingen fra Osama Damo fra organisasjonen Redd Barnas kontor på Gazastripen.

Han legger ubetinget skylden på den fortsatte israelske okkupasjonen. Alle veisperringene og restriksjonene stiller store hindringer i veien for næringslivet. Dette har i de senere årene ført til en rekke virksomhetsstegninger, og for de berørte arbeiderne er det uhyre vanskelig å gå ut og finne andre jobber. Når den enkelte familie mister inntekten sin, er det i mange tilfeller barna som må trå til, fordi de relativt sett har lettere for å finne noe. Mange arbeidsgivere har en tendens til å foretrekke mindreårige fordi de ikke skal ha så mye i lønn som voksne medarbeidere.

Hazem Maher er en av de unge palestinerne som Redd Barna bruker som eksempel for å illustrere fenomenet. Han er 16 år og fra Hebron på den sørlige delen av Vestbredden.

– Faren min er blind og begge foreldrene mine er arbeidsløse, så jeg er familiens eneste forsørger, forteller han.

Han arbeider som portør på grønnsaksmarkedet i den palestinske byen El Bireh, nord for Jerusalem. Her kaster en 12 timer lang arbeidsdag med tunge bører rundt 90 kroner av seg. Turen hjem til Hebron er dyr og den kan godt ta et par timer, så Hazem overnatter på markedet som han bedst kan og drar bare hjem med et par ukers mellomrom.

Arbeider for familien

På papiret er disse barna beskyttet av palstinsk lovgivning om barns rettigheter. Artikkel 14 sier at det er forbudt å ansette noen som ennå ikke er fylt 15 år, mens artikkel 43 forbyr tigging. Lovgivningen pålegger også det offentlige å yte en egen støtte til barn med speseielle problemer, som hjemløse, de som har sluttet på skolen eller som lever av å tigge.

– Så lovgivningen er der, men det mangler mye på implementeringen, sier Damo.

Han påpeker dessuten på et spesielt problem ved lovens artikkel 99. Den unntar nemlig barn som tar arbeid hos den nærmeste familien. Begrunnelsen er at det i landdistriktene alltid har vært alminnelig at barna hjalp til på jordene, og dette er et kulturelt mønster man har valgt ikke å blande seg i lovgivningsmessig.

Nå er det bare blitt et smutthul i loven.

7.000 barn i drivhusene

Nesten i direkte forlengelse av dette er det også et stigende antall palestinske barn som tar arbeide i bosettingene. I Jordandalen har mange palestinere arbeid i bosettingenes vidstrakte drivhusgartneri, og der har de palestinske myndighetene ingen muligheter til å innlede sanksjoner mot arbeidsgiverne.

Videre skjer dette gjennom palestinske mellommenn, så de enkelte gartneriene betaler en samlet pris for arbeidskraften, men formelt ikke vet noe om hvem de i virkeligheten ansetter. Denne gruppen går ofte under betegnelsen «de usynlige barna».

Det heter at det bare i Jordandalen er omkring 7.000 palestinske barnearbeidere.

For noen år siden vedtok den israelske regjeringen at loven om minstelønn også skulle omfatte palestinere med arbeid i bosettingene. Det vil si at de har samme krav på 22 shekel (37 kroner) i timen som sine israelske kolleger, men i virkeligheten blir det gjort veldig lite for å tilse at dette også blir overholdt. Vanligvis ligger lønna på det halve, men det er ikke vanskelig å skaffe villige hender, fordi selv dette er mer enn hva Hazem tjener på å slepe frukt og grønnsaker på markedet i El Bireh.

Ond spiral

– Hvis okkupasjonen fortsetter og hvis palestinerne ikke er i stand til å implementere en nasjonal strategi og yte bedre lovbeskyttelse av barna, frykter jeg alvorlig for fremtiden deres, sier Osama Damo.

Han betegner det som en ond spiral. De arbeidende barna får en dårlig start på livet som følge av mangelfull eller ingen utdannelse, og det setter dem ute av stand til å skaffe seg bedre arbeideog avansere sosialt. Når de senere selv stifter familie og setter barn til verden, er der reell fare for at problemet går i arv.

– De fysiske og psykiske skadevirkningene av deres opplevelser på arbeidsmarkedet kan komme til å påvirke deres evner til å være gode foreldre, og det kan sette seg på neste generasjonen, slutter han.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.10.2013
07:50
17.12.2013 00:07



Mest lest

Ida Bing

Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

For sesongarbeidere i landbruket er det fastsatt en lovbestemt minstelønn, allmenngjort lønn, på 123,15 kroner i timen. Mange jordbærprodusenter lar arbeiderne jobbe akkord. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Jordbærbonde fikk 250.000 kroner i gebyr. Nå legger han ned produksjonen

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

MOR: – Jeg vil bruke det lille jeg har av energi på sønnen min. Det må Nav skjønne. Han er det aller viktigste for meg, sier Linn Henriksen. Her sammen med bunkene av papirer fra over ti år i Nav-systemet.

Yngvil Mortensen

Alenemamma Linn (32) føler Nav ikke tror henne: – Jeg har aldri følt meg dårligere

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

UHELBREDELIG: Sykdommen har tatt godt for seg av musklene i kroppen, men Bjarkeid er fortsatt krystallklar i toppen.

Nina Hanssen

Som fengselsleder kjempet Knut Bjarkeid for de aller sykeste innsatte. Her gir han politikere et siste spark

Colourbox

Hotell-tilsette gjekk på tips-tap: Arbeidsgivarar kan ta delar av pengane, slår tingretten fast

DAGPENGER VS FULL LØNN: For permitterte er det stor forskjell på om arbeidsgiveren må betale full lønn i 14 dager, eller slipper unna med lønn for bare to dager.

DAGPENGER VS FULL LØNN: For permitterte er det stor forskjell på om arbeidsgiveren må betale full lønn i 14 dager, eller slipper unna med lønn for bare to dager.

Ole Palmstrøm

Ansatte har tapt mange tusen på at arbeidsgiver permitterte dem på kort varsel. Nå er reglene presisert

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Jan-Erik Østlie

Sp slår tilbake på ny måling. Nå merker partiet Vedum-effekten igjen

Kommentar:

Håvard Sæbø

«120.000 yrkesaktive medlemmer vil bli påvirket av en slik endring», skriver Jørn Eggum

Nav forskyver uføretidspunktet for personer som innvilges uføretrygd. Mange kan dermed ha fått utbetalt flere tusen kroner mindre. (Illustrasjonsfoto)

Nav forskyver uføretidspunktet for personer som innvilges uføretrygd. Mange kan dermed ha fått utbetalt flere tusen kroner mindre. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

Uføretrygdede kan ha fått flere tusen kroner for lite fra Nav

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen

Nanna Aanes Wolden

Regjeringen stopper streiken i Oslo kommune

JOBBYTTE: Ryggproblemer gjorde at Petter Tømta skiftet yrke fra pølsemaker til bussfører.

JOBBYTTE: Ryggproblemer gjorde at Petter Tømta skiftet yrke fra pølsemaker til bussfører.

Kathrine Geard

Petter kjører buss på heltid, uten fast arbeidstid eller rute: – Det eneste jeg vet er at jeg har fri lørdag og søndag

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Aps Sverre Myrli ønsker i tillegg å få vurdert muligheten for å gi Vy kontraktene som er tildelt Go-Ahead og SJ gjennom å kjøpe dem ut.

Eivind Olai Kristiansen

De rødgrønne vil la Vy kjøre tog i Oslo-området

SAVNER IKKE AP: Jan Bøhler har funnet seg godt til rette i sitt nye parti. Denne helgen var han med på sitt første landsmøte i Senterpartiet.

SAVNER IKKE AP: Jan Bøhler har funnet seg godt til rette i sitt nye parti. Denne helgen var han med på sitt første landsmøte i Senterpartiet.

Ylva Seiff Berge

Slik har Jan Bøhler påvirket Senterpartiet etter overgangen fra Ap

Jan-Erik Østlie

Fellesforbundets leder ut mot Sp-vedtak: – Gjør valgkampen vanskelig, sier Eggum

– De siste fem–seks årene har oppslutningen om EØS-avtalen vært formidabel og jevnt økende. Samtidig ser vi at stadig flere snuser på tanken om et norsk EU-medlemskap, sier generalsekretær Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

– De siste fem–seks årene har oppslutningen om EØS-avtalen vært formidabel og jevnt økende. Samtidig ser vi at stadig flere snuser på tanken om et norsk EU-medlemskap, sier generalsekretær Fredrik Mellem i Europabevegelsen.

Svein Tofteng

Rekordhøy støtte til EØS-avtalen, viser ny måling

Bakgrunn: Ole Palmstrøm

Unge har fått dårligere oppfølging etter at Nav-reformen ble innført, konkluderer forskere

PROTEST: Jørn Davidsen og Glenn Lauvik (t.h.) reiste fra Bergen til dagens markering foran Stortinget. De kaller gavepakken fra regjeringen for glanspapir uten innhold.

PROTEST: Jørn Davidsen og Glenn Lauvik (t.h.) reiste fra Bergen til dagens markering foran Stortinget. De kaller gavepakken fra regjeringen for glanspapir uten innhold.

Fagforbundet

Snart kan røykdykkere jobbe til de er 70, etter at krav om tidligpensjon fjernes

JAKT: Demonstrantar jaktar på kontraktarbeidarar som har gøymd seg på Menstad laste- og losseplass.

JAKT: Demonstrantar jaktar på kontraktarbeidarar som har gøymd seg på Menstad laste- og losseplass.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

90 år sidan Menstadslaget: Her er historia om eit vendepunkt i norsk arbeidsliv

EIERSKAP Større stillinger og mer ansvar har skapt trivsel på jobben. Fra v Berit Kleiven, Ruth Borgny Karlsen, Tove Gundersen, Ann Sillibakken Riise, Elin Bankhol og Anne Håkenstad.

EIERSKAP Større stillinger og mer ansvar har skapt trivsel på jobben. Fra v Berit Kleiven, Ruth Borgny Karlsen, Tove Gundersen, Ann Sillibakken Riise, Elin Bankhol og Anne Håkenstad.

Kathrine Geard

Slik fikk sykehjemsansatte i Lesja større stillinger – nærmest i en fei

DELT: Soverom, hjemmekontor og gamingstasjon. Petter Dreiers skrivebord rommer ikke bare arbeids-PCen, men også hans private Playstation. Det at skillet mellom arbeid og fritid viskes ut er egentlig det største problemet med hjemmekontor, sier LO-medarbeideren.

DELT: Soverom, hjemmekontor og gamingstasjon. Petter Dreiers skrivebord rommer ikke bare arbeids-PCen, men også hans private Playstation. Det at skillet mellom arbeid og fritid viskes ut er egentlig det største problemet med hjemmekontor, sier LO-medarbeideren.

Brian Cliff Olguin

Petter synes det er vanskelig å la jobben ligge når han bor på kontoret


Flere saker