JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kaderskolen

LO-skolen har hatt stor betydning for skoleringen av tillitsvalgte i fagbevegelsen. Skolen var ment som et fagligpolitisk utdanningstilbud til jenter og gutter i arbeiderbevegelsen. Folk som av ulike grunner ikke hadde muligheter til å få så lang utdannelse.



04.08.2008
10:56
16.12.2013 06:13

jan.erik@lomedia.no

Om skolen har vært et nødvendig trinn på en karrierestige innad i LO, er nok mer tvilsomt. Det er verdt å merke seg at bare tre av dagens forbundsledere har LO-skolen.

– Noen er blitt sentrale i fagbevegelsen, men på langt nær alle, sier Kjell Edvard Fixdal, mangeårig historielærer på LO-skolen.

Tusenvis av tillitsvalgte og mer eller mindre trofaste venner av LO har siden 1939 reist på riksvei 155 på vei mot Sørmarka. De første årene med buss, akkurat som jeg gjorde 31. mars i år. For så å hoppe av bussen like innenfor fylkesgrensa til Akershus og rusle innover i skauen.

Etter en sju–åtte minutters gange møter jeg en krapp høyresving. Landskapet åpner seg – og der, som et slags fag- og arbeiderbevegelsens Soria Moria Slott, ligger det som i dag heter Sørmarka kurs- og konferansesenter. En gang LO-skolen Sørmarka.

Bakom suser arbeiderbevegelsen.

Synet av disse tradisjonsrike, mursteinsrøde husene. Synet av det mosegrodde skiltet ved inngangen. Jeg er nok ikke den eneste fra arbeiderklassen som har stoppet litt opp der i svingen. Falt litt i staver. Svelget en liten klump i halsen og tenkt tanker som: Hvem er jeg? Hvor skal jeg? Og hvordan ville det norske samfunnet sett ut om ikke Sørmarka fantes?

For innafor disse bygningene har de vært alle sammen. Einar Gerhardsen, Haakon Lie – ja, fordundre meg også Reidar T. Larsen, den gamle NKP- og SV-høvdingen. Og Jens Stoltenberg. Både med og uten faren sin.

29. januar 2007 hadde Det norske Arbeiderpartiet sentralstyremøte på Sørmarka. Det skulle bestemmes om den daværende LO-lederen skulle fortsette å være med. Om hun skulle lede partiets valgkomité foran det kommende landsmøte. Halvannen måned seinere var Gerd-Liv Valla ikke en gang LO-leder. 29. januar er nok siste gangen hun er observert på Sørmarka. Jeg var der samme dag. Bak alle de svarte limousinene hørte jeg det suste i de mange trekronene på Sørmarka. Resten er historie.

Borte bra, hjemme best.

På Sørmarka har mang en tillitsvalgt, og andre i fagbevegelsens tjeneste, overnattet. Kanskje lest noen sider i historiker Harald Berntsens bok ”Sørmarka”, før de la seg om kvelden. Boka kom ut til 50-årsjubileet i 1989 og skal befinne seg på hvert eneste rom.

Sørmarka og LO-skolen er ikke det samme. Forvekslingen skyldes antagelig at undervisningen på LO-skolen, helt siden starten i 1939 og fram til i dag, er blitt holdt på Sørmarka. Men Sørmarkas betydning for LO-skolen skal ikke undervurderes.

– Sørmarka er et sted fagbevegelsen eier. Det er vårt. Her skjedde en personlig identifisering. Her hadde deltakerne sitt andre hjem, sier Kjell Edvard Fixdal.

Han var historielærer på skolen fra 1973 til 1989.

Revolusjonens røst.

”LO-skolen var ’universitetet’ i arbeiderbevegelsens opplæringsvirksomhet. Vilkår for å bli tatt opp var gjennomgått sosialistisk kveldsskole eller 6 måneders studiearbeid. Alle som ble tatt opp, måtte dessuten gå gjennom forberedende korrespondanseundervisning før skolen begynte. Den ønskelige aldersrammen var 20–25 år, selv om det kunne gjøres unntak.

Dette skriver Berntsen om starten. Han poengterer at skolen var åpen for LO, og faglige organisasjoner som LO samarbeidet med. Undervisningen skulle gi ”grundigere kunnskaper om fagorganisasjonen, dens arbeidsmåte, oppgaver og rolle i samfunnet – og om hele arbeiderbevegelsen”, foruten kunnskaper i teoretiske og praktiske fag som hadde betydning for organisasjonsarbeid.

Eller som trønderen Wormdahl, elev på det første kullet i 1939, sa det med tydelig referanse til diktet ”Revolusjonens røst” av Rudolf Nilsen: ”Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen som vet.”

Tillitsmannen.

– Hvor er Einar Gerhardsens bok ”Tillitsmannen”, tenker jeg.

Ligger den i veska? Har de den hjemme? Har de lest den?

31. mars sitter jeg i et av Sørmarkas undervisningsrom sammen med 11 engasjerte mennesker. Tilllitsvalgte fra både privat og offentlig sektor. Vi sitter i ring foran pultene. Vi skal diskutere og nærmest assosiere fritt. Vi er på LO-skolens modul Solidaritet.

Denne voldsomt engasjerte gjengen snakker ustoppelig i munnen på hverandre. Ingen rekker opp hånda. Ingen ber om ordet. Alle unntatt én tar det. I tide og utide.

Fra null til ett sekund går vi fra Beijings bilisme til problemer i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet i Trondheim.

Et knippe fagforeningsledere løser store verdensproblemer med få ord. Sånn det antagelig er blitt gjort av deres forgjengere på Sørmarka i snart 70 år.

Tillitsvalgte i LO veit ikke bare hva de mener og hva de vil. De sier det også. Rystelsene dette forårsaker i mitt universitetsutdannete hode kan antagelig avleses et godt stykke oppe på Richters skala.

”Solidaritet er å gi avkall på noe for en annens skyld,” mener sosiologen Dag Østerberg.

– Er det sånn at når enkeltindivider tar seg friheter, går det utover kollektivet, sier Arthur Danielsen, vår kursleder på LO-Skolen.

Må’kke komme her og komme her.

Hva LO-skolen skal være og ikke være, er det mange synspunkter på.

– Skolen ble startet fordi arbeiderbevegelsen begynte å bli tallrik og sterk, men manglet kunnskap. Bevegelsen trengte propagandister og aktivister med større samfunnsinnsikt. Halvard Lange, den første bestyreren på Sørmarka, hadde som mål å heve det almenne opplysningsnivået i arbeiderbevegelsen. LO-skolen skulle sikre gode klubbledere og organisasjonsfolk ute i bedriftene og fungere som rekrutteringsbase for folk som skulle inn i sentrale verv i forbundene og arbeiderbevegelsen, sier Fixdal.

I 1989 fikk Per Helge Mork hovedansvaret for LO-skolen. En skole han sjøl har gått på som tilllitsvalgt i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund (NNN). Han er ikke uenig med Fixdal og bruker betegnelsen kaderskole.

– I løpet av 1990-årene beveget skolen seg mer mot faglige mål. Man skulle kunne litt om alt. Jeg reagerte en del på betoningen av det strengt formelle. Mente at LO burde bestemme hva skolen skulle være, ikke et offentlig godkjennings- og høyskoleorgan. Ingen måtte komme og overprøve utdanningen vår, sier han.

Må gi deg ryggrad.

Statsviter Arthur Danielsen begynte i jobb på Sørmarka i 1997. Han skulle blant mye annet kjøre LO-skolen. Dette gjør han fortsatt, med AOF som arbeidsgiver. Danielsen mener skolen er med å bygge LO. Han ser også svært positivt på at LO-skolen tar inn folk fra flere forbund samtidig.

– Skolen skal være en motmakt til arbeidsgiver. Hvis vi ikke holder fast ved det, kan like gjerne BI gjøre jobben. Dette er en politisk skolering, men ikke partipolitisk. De siste årene har skolen blitt mer fagorientert. Det er ikke sikkert dette er galt, mener han.

Rolf Jensen er klinikktillitsvalgt i Fagforbundet ved Rikshospitalet. Han er nettopp blitt innehaver av LO-skole-nåla, etter å ha fulgt fire moduler. Jensen mener skolen må gi en omfattende skolering til tillitsvalgte. Dette for at de tillitsvalgte skal fungere i et arbeids- og næringsliv som utvikler seg raskt.

– Jeg må ha mer kunnskap enn mellomlederne. Derfor må LO-skolen være tung. Skolen må gi deg ryggrad. Vi må ta de viktige kampene. For LO skal være en kamporganisasjon for alle, sier han.

Jensen har også tatt toppskoleringen i Fagforbundet. Han syns de to ”skolene” utfyller hverandre veldig bra.

Fra trinn til moduler.

LO-skolen har endret seg gjennom årene. Først besto den av to trinn. Trinn 1 var seks sammenhengende uker på Sørmarka. Tre kurs i året ble det plass til. I tillegg var det ett kurs med trinn 2, på åtte uker. Så falt trinnene bort, og skolen ble komprimert til totalt åtte uker. I fjor høst ble LO-skolen gjort om til fem moduler, hvorav fire må gjennomføres før LO-skole-nåla kan deles ut.

– Søkertallet har de siste årene gått som en berg-og-dal-bane. Endringen til moduler var nødvendig. Vi har tenkt nytt og gjort faglige endringer, idet vi har fått inn temaer som klima og solidaritet, sier Danielsen.

De siste endringene har skjedd etter press fra forbundene. Det kom tydelige signaler om at noe måtte gjøres. Endringene er likevel ikke større enn at du ikke får nåla før du har gjennomført åtte ukers undervisning.

– Utfordringen nå er å sy det som i utgangspunktet er fragmentert sammen til en helhet, sier Danielsen.

Hva er det vi vil?

Fixdal stiller en del spørsmål til den nye modulbaserte LO-skolen. Blant annet tanken om at modulløsningen skal passe bedre for tillitsvalgte med småbarn.

– Da folk gikk sammen i seks uker, ble de kjente med hverandre. De skapte allianser. Sånn er det ikke i dag.

– Så du vil tilbake til det som var?

– Det har jeg ikke sagt. Men vi må stille spørsmålet om hva vi vil med skolen. Om vi skal ta hensyn til småbarnsforeldre i Vadsø. Det er bare promiller av medlemsmassen som får gå på LO-skolen. Og sånn bør det nok være. Hva har vi bruk for i fagbevegelsen? Skal LO-skolen være en individualistisk skole for den enkelte? spør Fixdal, men nekter sjøl å svare.

– Skolen skal være for alle. Uten modulløsningen ville det vært vanskelig for dagens kvinner å delta, sier Rolf Jensen.

Han skulle forresten gjerne sett flere fra LO-skolen i 1. mai-toget i Oslo. I år gikk to elever under LO-skolens fane ut fra Youngstorget.

Ingen misjonsskole.

Et ankepunkt mot LO-skolen er at den bare har fungert som en forlengelse av sosialdemokratisk tankegods. En broileranstalt for arbeiderpartifolk. Danielsen syns det er viktig at skolen ikke er noen misjonsskole, noe han heller ikke mener at den er. Den er mer et bidrag til ideologisk refleksjon.

Geir Bjørkli, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, forteller at da han gikk LO-skolen i 1989 forsøkte elevene å få SV-eren Hanna Kvanmo til å holde foredrag på en Sørmarka-kveld. Elevene ble kontant stoppet av Jakob Grava, som den gangen var bestyrer.

Tidligere LO-leder Tor Aspengren ønsket å luke vekk ugraset fra fagbevegelsen. Det vil si folk utenfor Arbeiderpartiet. Jakob Grava var kjent for å være hans mann på Sørmarka.

– Jeg tror ikke dette er så firkanta som folk vil ha det til. Og Grava var ikke den ugraslukeren som mange tror. Folk med ulike politiske synspunkter har sluppet til på LO-skolen, men bindingen mellom skolen og partiet var der, sier Mork.

Han er i dag partiløs, men var SV-medlem for 25 år siden.

– Jeg hadde aldri noen ubehageligheter når jeg trakk inn ikke-sosialdemokratiske foredragsholdere, som for eksempel Berge Furre, Finn Gustavsen og NKP-eren Regi Enerstvedt, fortsetter Fixdal.

Også for marxister.

Birger Breivik, en av LO-skolens bestyrere, har ifølge Berntsen sagt følgende: ”Skolen er ingen kaninanstalt for politiske medløpere i Det norske Arbeiderparti, for å bruke Dagbladets ord. Vår linje er å trekke hit folk som står for et ganske annet samfunnssyn enn arbeiderbevegelsens, for på denne måten å få prøvet våre egne synspunkter. Det er ingen styrke i å kapsle seg inne med mennesker som har samme grunnsyn. Ved en skole som denne ville det være galt. I tillitsmannens hverdag møter han det motsatte av arbeiderbevegelsens synspunkter.”

Enkelte vil hevde at den sosialdemokratiske bevegelsen har et mer angstfullt forhold til politiske partier til venstre for seg, enn til høyre. Da Tron Øgrim, den gamle avdøde AKP-er og NNN-tillitsvalgt, søkte om opptak på LO-skolen, ble det tilløp til diskusjoner om dette gikk an. Etter noe om og men, deltok Øgrim. Og fullførte med stil.

Betydningen.

I tidsrommet 1973–75 spurte Fixdal noen av elevene om hvilken betydning, eller eventuelt belastning, LO-skolen hadde for dem i tida etterpå. Ifølge Berntsens bok var svarene mange og varierte. Økte kunnskaper, voksende sjøltillit og mer interesse for tillitsvalgtarbeidet er svar som går igjen.

Ett av svarene på belastning var ”– på klubbplanet, en er blitt ’pamp’ for en del opposisjonelle!” Mens en annen svarte: ”Jeg fikk god trening i å diskutere med andre. Måtte lære meg å stå på mine standpunkter. Fikk trening i å bruke talerstolen. Fikk føle samhold og solidaritet med andre.”

Dagens elev Rolf Jensen hadde høye forventninger, og har fått dem innfridd. LO-skolen er det han savnet.

– Den tar opp det politiske. Vi lærer hvor vi kommer fra og hvor vi skal, av de beste lærerkreftene fagbevegelsen kan hoste opp, forteller Jensen.

Han har ambisjoner om å få seg jobb i fagbevegelsen.

– Skal vi kjempe mot forskjellsnorge, må fagbevegelsen være tydelig. Jeg føler meg komfortabel i LO så lenge LO er politisk tydelig. Da er det også mulig å forandre ting, sier han.

Riksveien sørover.

Historiker Harald Berntsen avslutter Sørmarka-boka si sånn:

”Det er selvfølgelig umulig nøyaktig å vurdere betydningen av at et stort antall tillitsvalgte i tiår etter tiår har kommet sammen på Sørmarka og fått en felles toppskolering som de har tatt med seg hjem igjen til sine respektive miljøer. Men at betydningen har vært enorm, er hevet over tvil. LO-skolen og hele miljøet på Sørmarka har skapt en enhet og et samhold i arbeiderbevegelsen som ellers ikke ville vært der. Den har bidratt til å danne kulturelle strømninger med varig virkning rundt omkring.”

All right, dette var i 1989 – men kanskje kan det være nyttig å ta riksvei 155 sørover også i framtida.

fast mannskap (særl. befal) i militæravdeling; kjerne i (politisk, især kommunistisk) organisasjon

FORBUNDSLEDERE MED LO-SKOLEN: Geir Bjørkli, NFF Arve Bakke, Fellesforbundet Leif Sande, IndustriEnergi

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.08.2008
10:56
16.12.2013 06:13



Mest lest

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

Martin Guttormsen Slørdal

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

Privat

Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

NY PRAKSIS: Hovedverneombud ved Yara Porsgrunn, Roger Hansen, er glad for at videomøtene ikke lenger tas opp.

Privat

Verneombud fikk stoppet opptak av videomøter: – Kan være en felle, sier advokat

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

– Ved å fjerne denne regelen kan en permittert jobbe så mye som mulig opp mot full stilling. Nav kan dekke det resterende. Dette vil bli billigere for Nav, sier klubbleder ved Scandic Parken i Ålesund. (Illustrasjonsfoto)

Eirik Dahl Viggen

Permitterte må takke nei til jobb – taper dagpenger

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

Eirik Dahl Viggen

Lønna til statsansatte: Nå er meklinga i gang

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

Lars Åke Andersen

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

26.000 HK-medlemmer skal stemme over meklingsresultatet mellom Handel og Kontor og Virke – her ved HK-leder Christopher Beckham (t.v.) og Bård Westbye, forhandlingsansvarlig i Virke.

Erlend Angelo

Lønnsoppgjøret: Dette skjer om medlemmene stemmer nei

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Nadia Frantsen

Tusen søkte på jobben i Nav. Lisa fikk den

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Elektrikere får ny lønn – og innleiereglene strammes inn

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Håvard Sæbø

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

– 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

Bjørn A. Grimstad

Anleggsarbeidere får ny lønn: Minstelønna økes med 9,50 kroner per time

LANG VEI: Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt. – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier han.

LANG VEI: Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt. – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier han.

Paul S. Amundsen

Nav nektet alenepappa Rune AAP: – Det knekte økonomien min

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, slår Høyesterett fast

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

Martin Guttormsen Slørdal

Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Håvard Sæbø

Streikende bussjåfører må klare seg med 3900 kroner i uka

Kommentar

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står»

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierlederen slakter resultatet i lønnsoppgjøret, men vil ikke si hva medlemmene bør stemme

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

MARKERER: Marit Sauge, klubbleder i bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening i Fagforbundet, har ikke fått kjeft fra passasjerene for å streike.

Bjørn A. Grimstad

Bussjåfør Marit streiker: – Vi har måttet gi opp lønnsøkning for å få lov til å gå på do

STREIKEN I 1998:  Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

STREIKEN I 1998: Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

NTB/Bjørn Halfdansen

Da bussjåførene gikk til streik for 22 år siden, overrasket de arbeidsgiverne og vant


Flere saker