Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Frode Rønning, Magasinet for fagorganiserte

frode.ronning@lomedia.no

Innvandring til Norge forandrer på kort tid flere store bransjer. LO-økonomene la i dag fram tall som kan tyde på at nordmenn «byttes ut» med arbeidsinnvandrere i flere store bransjer.

Alle har fått med seg at det har kommet mange polakker til byggebransjen, og at øst-europeere er på full fart inn i transportbransjen.

Nordmenn ut

I løpet av fire år har det blitt 37.000 færre nordmenn i følgende bransjer:

– Bygg og anlegg

– varehandel

– transport

– hotell og restaurant.

I disse bransjene er det store problemer med sosial dumping.

I løpet av samme tid har det blitt omtrent like mange flere arbeidsinnvandrere i de samme bransjene: 40.000.

Det betyr at like mange er ansatt i disse bransjene, men antall arbeidsinnvandrere øker, og det blir færre norske statsborgere i disse bransjene.

Null nye jobber

LO-økonomene presenterte også tall for 2012, som viser at antallet nordmenn i arbeid ikke økte i det hele tatt i 2012. Derimot ble det 38.000 flere arbeidsinnvandrere i arbeid her til lands i fjor.

Økonom Liv Sannes i LO påpekte at dette gir Norge ekstra «inkluderingsutfordring».

De nye innvandrerne gjør det enda vanskeligere å få jobb for grupper med svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

I tillegg påpeker Sannnes at den norske modellen under press. Lønninger har økt mindre i bransjer med en stor andel arbeidsinnvandrere, og arbeidslivsstandarden er dårligere. Organisasjonsprosenten er lav, og de aktuelle bransjene er mer utsatt for privatisering og konkurranseutsetting. Det er flere midlertidig ansatte, og også en tendens til å erstatte midlertidig ansatte med nye grupper midlertidige.

Fra KS-hold er signalene de samme, nemlig at utenlandsk arbeidskraft blant annet fortrenger ungdom fra arbeidsmarkedet. Liv Sannes nevnte et par aktuelle tiltak, nemlig en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk samtidig som man må bli bedre på inkludering.

LO-økonomene foreskriver også økt satsing mot useriøsitet i arbeidslivet, som et middel for å sikre at svake grupper i det norske arbeidsmarkedet ikke fortrenges av arbeidsinnvandring.

Advarer mot mer oljepengebruk

LOs sjeføkonom Stein Reegård advarte mot å oppfylle alle borgerlige valgløfter. Høyre og Frp vil både ha omfattende skattelette og kraftig satsing på utbygging av veier og jernbane.

Nå peker Reegård på at norsk økonomi får en litt uventet vitamininnsprøyting: Svakere kronekurs. Bare siden 2012 har kronas verdi sunket med ni prosent.

Norsk næringsliv jubler nå fordi den norske krona har blitt svakere.

Svak krone gjør norske eksportprodukter billigere i utlandet, og gjør Norge som ferieland billigere.

Billig krone vil derfor øke aktiviteten i norsk økonomi – faktisk så mye at LO-økonomene mener den nye finansministeren må ta hensyn til dette.

Hvis en både får svak krone – som styrker økonomien og øker bruken av oljepenger, vil dette sammen dra i retning av veldig sterk stimulans for norsk økonomi.

Stimulansen fra svekket krone er fem ganger sterkere enn reduksjonen i bedriftsskatten som regjeringa la fram i mai. Da ble skattesatsen satt ned fra 28 til 27 prosent.

Økonom Knut Thonstad i LO mener summen av alle valgløftene, svakere krone og svakere regulering av finanssektorn kan bli så stor at resultatet kan bli økt rente.

Gjelda truer

Thonstad la fram tall som viser at norske husholdninger er sårbare for renteøkning. Og de mest sårbare er småbarnsfamilier.

20 prosent av norske småbarnsfamilier har over tre millioner i gjeld. Hvis renta går opp med to prosentpoeng vil det bli dobbelt så mange som må betale en betydelig andel av lønna bare i renter. Hvis renta går opp to prosent vil så mange som 20 prosent av småbarnsfamiliene måtte punge ut med 20 prosent av nettolønna bare til renter. I tillegg kommer avdrag på lån, og husleie eller vedlikehold av boligen.