Håp for norske anti-dumpingregler

Overvåkingsorganet ESA kan bli tvunget til å trekke sin klage på norske regler mot sosial dumping etter vedtak i Europaparlamentet.

Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no Einar Fjellvik, FriFagbevegelse.no einar.fjellvik@lomedia.no
Nina Sandås, LO-Aktuelt Nina Sandås, LO-Aktuelt nina.sandaas@lomedia.no
Publisert Sist oppdatert

JOBB

Konvensjonen har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet, altså hindre sosial dumping.

Konvensjonen ble vedtatt i Genève i 1949 og deretter ratifisert og implementert av en rekke land, etter hvert også ni EU-land.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1995, etter at LO tok opp saken tidligere på 90-tallet.

I 2005 påla Regjeringen statlige etater å følge konvensjonens bestemmelser.

I 2008 vedtok regjeringen en forskrift som pålegger også kommuner og fylker å etterleve konvensjonens regler.

Forskriften sier at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.

I 2009 åpnet Eftas overvåkingsorgan, ESA, sak mot Norge fordi ESA mente den norske forskriften var i strid med EØS-reglene om fri konkurranse.

I 2010 gikk den norske regjeringen inn for å begrense forskriften til bare å gjelde bransjene renhold, helse og omsorg, hotell og restaurant, transport og bygge- og anleggsbransjen, der man mente faren for sosial dumping var særlig stor.

Siden har tautrekkingen mellom den norske regjeringen og ESA fortsatt.

I 2008 vedtok den norske regjeringen en forskrift der både kommuner, fylker og statlige etater blir pålagt å kreve at ILO-konvensjon nr 94 (se faktaboks) blir etterlevd når det offentlige kjøper varer og tjenester.

Allerede året etter åpnet overvåkingsorganet ESA sak mot Norge. ESA mente den norske forskriften var i strid med EØS-reglene om fri konkurranse. Siden har striden bølget fram og tilbake mellom den norske regjeringen og ESA.

Hjelp fra parlamentet

Nå kan Norge ha fått hjelp fra Europaparlamentet. I slutten av oktober gjennomgikk parlamentet EU-reglene om offentlige innkjøp. I resolusjonen som ble vedtatt ber parlamentet om at det tas inn en egen erklæring i direktivene om offentlige innkjøp som sier at EU-reglene ikke hindrer noe land fra å etterkomme ILO-konvensjon 94. Videre anmoder parlamentet Kommisjonen om å oppmuntre alle medlemsland til å slutte seg til konvensjonen.

Foreløpig avventende

I første omgang går vedtaket til EU-kommisjonen som skal utforme et konkret forslag til nye innkjøpsregler. Ifølge LOs Brussel-kontor er det ventet at kommisjonens forslag vil foreligge før jul.

I ESA er man foreløpig forsiktig med å kommentere hvilke følger Europaparlamentets vedtak kan få for saken mot Norge.

– Det er nok ikke så mye vi kan si om dette nå, utover at vi fortsatt venter på Norges svar på vår grunngitte uttalelse fra i sommer. Det er ventet om to ukers tid. Vi vil vurdere det svaret før vi bestemmer oss for hva vi gjør videre i saken, skriver ESAs pressekontakt Trygve Mellvang-Berg i en epost til LO-Aktuelt/FriFagbevegelse.no.

Går Norges vei

Også på flere andre punkter tar Europaparlamentet til orde for å revidere EU-reglene om offentlige innkjøp. Ambisjonen er å skape et enklere, mer inkluderende og mer fleksibelt regelverk.

Ifølge Geir Bekkevold, konkurranseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, følger parlamentets resolusjon opp flere punkter også Norge har vært opptatt av. I tillegg til praktiseringen av ILO-konvensjon 94 gjelder det disse punktene:

– Videreføring av skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester

– At det tas spesielle hensyn for sosiale tjenester av en personlig karakter

– Mer plass for forhandlinger og mer rom for forhandlede prosedyrer

– Utvidet bruk av IKT for å redusere administrative kostnader

Bort fra «laveste anbud»

Parlamentet foreslår videre at en erstatter prinsippet med tildeling av en kontrakt til «laveste anbud» og heller bruker prinsippet «mest økonomisk fordelaktige anbud» i lys av økonomiske, sosiale og miljømessige fordeler. I et annet punkt legger parlamentet vekt på å benytte offentlige anskaffelser for å fremme andre samfunnshensyn som sysselsetting, miljø og innovasjon. Videre minner parlamentet om at førkommersielle innkjøp er lite benyttet, samt at bruk av åpne standarder er viktig.

nyheter

Flere saker

Powered by Labrador CMS