Håp for norske anti-dumpingregler
Overvåkingsorganet ESA kan bli tvunget til å trekke sin klage på norske regler mot sosial dumping etter vedtak i Europaparlamentet.
einar.fjellvik@lomedia.no
nina.sandaas@lomedia.no
I 2008 vedtok den norske regjeringen en forskrift der både kommuner, fylker og statlige etater blir pålagt å kreve at ILO-konvensjon nr 94 (se faktaboks) blir etterlevd når det offentlige kjøper varer og tjenester.
Allerede året etter åpnet overvåkingsorganet ESA sak mot Norge. ESA mente den norske forskriften var i strid med EØS-reglene om fri konkurranse. Siden har striden bølget fram og tilbake mellom den norske regjeringen og ESA.
Hjelp fra parlamentet
Nå kan Norge ha fått hjelp fra Europaparlamentet. I slutten av oktober gjennomgikk parlamentet EU-reglene om offentlige innkjøp. I resolusjonen som ble vedtatt ber parlamentet om at det tas inn en egen erklæring i direktivene om offentlige innkjøp som sier at EU-reglene ikke hindrer noe land fra å etterkomme ILO-konvensjon 94. Videre anmoder parlamentet Kommisjonen om å oppmuntre alle medlemsland til å slutte seg til konvensjonen.
Foreløpig avventende
I første omgang går vedtaket til EU-kommisjonen som skal utforme et konkret forslag til nye innkjøpsregler. Ifølge LOs Brussel-kontor er det ventet at kommisjonens forslag vil foreligge før jul.
I ESA er man foreløpig forsiktig med å kommentere hvilke følger Europaparlamentets vedtak kan få for saken mot Norge.
– Det er nok ikke så mye vi kan si om dette nå, utover at vi fortsatt venter på Norges svar på vår grunngitte uttalelse fra i sommer. Det er ventet om to ukers tid. Vi vil vurdere det svaret før vi bestemmer oss for hva vi gjør videre i saken, skriver ESAs pressekontakt Trygve Mellvang-Berg i en epost til LO-Aktuelt/FriFagbevegelse.no.
Går Norges vei
Også på flere andre punkter tar Europaparlamentet til orde for å revidere EU-reglene om offentlige innkjøp. Ambisjonen er å skape et enklere, mer inkluderende og mer fleksibelt regelverk.
Ifølge Geir Bekkevold, konkurranseråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel, følger parlamentets resolusjon opp flere punkter også Norge har vært opptatt av. I tillegg til praktiseringen av ILO-konvensjon 94 gjelder det disse punktene:
– Videreføring av skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester
– At det tas spesielle hensyn for sosiale tjenester av en personlig karakter
– Mer plass for forhandlinger og mer rom for forhandlede prosedyrer
– Utvidet bruk av IKT for å redusere administrative kostnader
Bort fra «laveste anbud»
Parlamentet foreslår videre at en erstatter prinsippet med tildeling av en kontrakt til «laveste anbud» og heller bruker prinsippet «mest økonomisk fordelaktige anbud» i lys av økonomiske, sosiale og miljømessige fordeler. I et annet punkt legger parlamentet vekt på å benytte offentlige anskaffelser for å fremme andre samfunnshensyn som sysselsetting, miljø og innovasjon. Videre minner parlamentet om at førkommersielle innkjøp er lite benyttet, samt at bruk av åpne standarder er viktig.
Konvensjonen har som formål å sikre like arbeidsvilkår uavhengig av nasjonalitet, altså hindre sosial dumping.
Konvensjonen ble vedtatt i Genève i 1949 og deretter ratifisert og implementert av en rekke land, etter hvert også ni EU-land.
Norge ratifiserte konvensjonen i 1995, etter at LO tok opp saken tidligere på 90-tallet.
I 2005 påla Regjeringen statlige etater å følge konvensjonens bestemmelser.
I 2008 vedtok regjeringen en forskrift som pålegger også kommuner og fylker å etterleve konvensjonens regler.
Forskriften sier at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.
I 2009 åpnet Eftas overvåkingsorgan, ESA, sak mot Norge fordi ESA mente den norske forskriften var i strid med EØS-reglene om fri konkurranse.
I 2010 gikk den norske regjeringen inn for å begrense forskriften til bare å gjelde bransjene renhold, helse og omsorg, hotell og restaurant, transport og bygge- og anleggsbransjen, der man mente faren for sosial dumping var særlig stor.
Siden har tautrekkingen mellom den norske regjeringen og ESA fortsatt.
Flere saker
Konvensjonen ble vedtatt i Genève i 1949 og deretter ratifisert og implementert av en rekke land, etter hvert også ni EU-land.
Norge ratifiserte konvensjonen i 1995, etter at LO tok opp saken tidligere på 90-tallet.
I 2005 påla Regjeringen statlige etater å følge konvensjonens bestemmelser.
I 2008 vedtok regjeringen en forskrift som pålegger også kommuner og fylker å etterleve konvensjonens regler.
Forskriften sier at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.
I 2009 åpnet Eftas overvåkingsorgan, ESA, sak mot Norge fordi ESA mente den norske forskriften var i strid med EØS-reglene om fri konkurranse.
I 2010 gikk den norske regjeringen inn for å begrense forskriften til bare å gjelde bransjene renhold, helse og omsorg, hotell og restaurant, transport og bygge- og anleggsbransjen, der man mente faren for sosial dumping var særlig stor.
Siden har tautrekkingen mellom den norske regjeringen og ESA fortsatt.
