JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Helseforsikring, et gode eller en trussel

Skattefritak har ført til at en million dansker nå har privat helseforsikring. De aller fleste gjennom jobben.



20.04.2009
12:47
16.12.2013 09:40

torgny.hasaas@lomedia.no

Den norske rødgrønne regjeringen reverserte Bondeviks skattefritak. Skattefritak har ført til at en million dansker nå har privat helseforsikring. De aller fleste gjennom jobben. Den norske rødgrønne regjeringen reverserte Bondeviks skattefritak.

– Dette er en kamp om den nordiske samfunnsmodellen. De fagorganiserte skyter seg selv i foten når de sier ja til helseforsikring, sier Claus Moe. Han er overlege og i første rekke i kampen mot utbredelsen av helseforsikringen i Danmark.

– Helseforsikring er god samfunnsøkonomi. Vi får flere mennesker i arbeid, raskere, sier Carsten Andersen, visedirektør i Forsikring & pension, den danske bransjeforeningen for forsikringsbransjen.

– Staten klarer ikke å levere en tjeneste som befolkningen forventer. Derfor har vi hatt en eksplosiv vekst i helseforsikringer, sier Ejner K. Holst, sekretær i LO og fagbevegelsens talsmann i helsespørsmål.

PRIVATE SYKEHUS

I 2001 var det 50 000 personer i Danmark som hadde privat helseforsikring. I disse dager runder antall dansker med helseforsikring én million. I Norge er tallet rundt 150 000. Alle er enige om at den viktigste årsaken til den eksplosive utviklingen er skatt. I 2002 fikk de danske bedriftene skattefradrag for forsikringspremien. Tidligere ble forsikringspremien lagt til inntekten til den ansatte.

En typisk helseforsikring dekker utgifter til operasjon og medisinsk behandling på private sykehus og hos spesialister. De har en behandlingsgaranti, som gjør at en får behandling i løpet av en uke på et fritt valgt sted innenlands eller i utlandet.

Helseforsikringen dekker ikke akutt skade, behandling i forbindelse med graviditet, behandling hos allmennlege. I Norge koster en gjennomsnittelig helseforsikring 2 000 kroner i året. Danmark ligger lavere, en gjennomsnittlig helseforsikring i Danmark koster rundt 1 200 norske kroner i året.

REVERSERT SKATT

Mens Danmark fikk innført skattefritak i 2002, fikk Norge skattefritak fra 1. januar 2003. I 2002 inngikk Bondevik II-regjeringen budsjettforlik med Fremskrittspartiet i forbindelse med revidert budsjett. Skattefritak for private helseforsikringer ble innført fra 1. januar 2003.

Tre år senere ble skatteregelen reversert. De rødgrønnes begrunnelse var blant annet: «Når enkelte skattytere kan oppnå at en del av lønnen utbetales som skattefrie behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer, innebærer det et brudd med hovedregelen om at enhver fordel vunnet ved arbeid skal skattlegges.»

I 2007 tok Asbjørn Seim mastergrad i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo. Han peker på at den sterke veksten i helseforsikringer i Norge faller sammen med skattefritaket i 2003. Overraskende nok fant han ingen nedgang da skattefritaket forsvant.

– Jeg tror det kommer av de gode økonomiske tidene. Det skal bli spennende å se utviklingen i dårlige tider, sier Seim.

OFFENTLIG SEKTOR

Markedet for helseforsikring i Danmark er over én milliard kroner i året. Ikke så rart at den politiske kampen hardner til.

Opp mot 90 prosent av de ansatte i privat sektor har helseforsikring gjennom jobben. Etter hvert har også enkelte arbeidsgivere i offentlig sektor tilbudt sine ansatte slike forsikringer.

– Vi mener generelt sett at helsevesenet skal være offentlig. Feilen er at det danske helsevesenet er for dårlig, de leverer ikke det folk vil ha, sier Holst i LO.

– Vi kan ikke anklage våre medlemmer som får noe gratis og sier ja til det, sier han. LO er i gang med et større utredningsarbeid omkring problemstillingen, men har ennå ikke konkludert. Det de er sikre på er nei til skattefritak og ja til et sterkt offentlig helsevesen.

SKUMMER FLØTEN

Holst avviser at noen forbund vurderer å kreve helseforsikring i tariffavtalene. I den grad det er avtalt, er det på den enkelte bedrift.

– De private skummer fløten. De tar bare de enkle operasjonene med et påslag på 25 prosent. Det er galmannsverk å betale 25 prosent mer for samme tjeneste samtidig som det er ressursmangel i helsesektoren, sier Holst.

Siden helseforsikringene bare tilbyr behandling i private institusjoner, mener mange at det vil føre til en privatisering av helsevesenet. Dette er Andersen i forsikringsbransjen helt uenig i.

– Den private delen av helsevesenet utgjør bare en liten del, mellom 1 og 2 prosent, og vi tilfører helsevesenet betydelige ressurser. Vi sparer det offentlige for store beløp. Skattefritaket utgjorde i 2007 460 millioner kroner, men premien som tilføres helsevesenet er på nesten 760 millioner kroner. Derfor sparer det offentlige 300 millioner kroner på oss.

– I tillegg sparer det offentlige sykepenger ved at de ansatte kommer raskere tilbake i arbeid. Vi tilfører også helsevesenet arbeidskraft. De fleste som arbeider på private hospitaler har dette som bijobb ved siden av jobb i det offentlige helsevesenet, sier Andersen.

IKKE SKATTEFRADRAG

Claus Moe advarer mot at helseforsikringen vil føre til en amerikanisering av helsevesenet.

– I Norge og Danmark er vi vant til å hjelpe hverandre når det er behov. En som blir syk, blir like syk og har like stort behov for behandling, enten vedkommende har helseforsikring eller ikke. I USA er systemet at du er din egen lykkes smed. Det er ikke tilfelle i Norden og det er viktig at vi beholder et system der vi betaler for helsevesenet over skatteseddelen, ikke over private helseforsikringsordninger.

Et viktig argument for helseforsikring er de lange ventetidene. I Norge var den gjennomsnittlige ventetiden for behandling ti uker. Fra 2004 har den gått ned med to og en halv uke. I Danmark var den gjennomsnittelige ventetiden i 1999 rundt 30 uker. I 2007 var den nede i rundt 20 uker.

Claus Moe er klar i sin dom: – Vi i det offentlige helsevesenet har vært nødt til å spare i mange år. Vi kunne ha trengt dobbelt så mange penger. Det oppstår et marked fordi det offentlige ikke klarer å gjøre en god nok jobb.

Han mener at det offentlige helsevesen kan gjøre en like god jobb bare det får tildelt nok ressurser, og da vil ikke den danske befolkningen bli delt i et A- og Blag, at de som er i arbeid får bedre behandling, subsidiert over skatteseddelen av de som ikke har helseforsikring.

LO-Aktuelt nr. 7/2009

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
20.04.2009
12:47
16.12.2013 09:40



Mest lest

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

DROPPER ORDNING: Etter evaluering av ordningen og dialog med tillitsvalgte velger Jysk-ledelsen å kutte ut personlig tilbakemelding på iPadene.

Jysk

Butikkarbeidere følte seg presset. Nå dropper Jysk omstridt ordning

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Torgny Hasås

UDI hemmeligholder navn på useriøs arbeidsgiver

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

Tormod Ytrehus

Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp: – Klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd

Debatt

Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene, skriver Knut-Johannes Berg.

Trygge og gode arbeidsplasser kommer ikke av seg selv. De kommer fra fagforeningene, skriver Knut-Johannes Berg.

Bjørn Grimstad

«Når anbud blir et samfunnsproblem»

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

FORUS: 68 ansatte vil miste jobben på skjærelinjene til Nortura i Stavanger.

Erlend Angelo

Nortura sier opp 147 ansatte: – Siste ord er ikke sagt

Sissel M. Rasmussen

SAS-ansatte leverte inn uniformene i protest: Nå har de Stortinget i ryggen

Jan-Erik Østlie

Henrik Asheim er redd LO skal få for stor makt

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

IKKE REPRESENTERT: Leder for Fellesforbundet i Nord-Rogaland, Steffen Høiland (til venstre) mener det er påfallende at det største forbundet i privat sektor, Fellesforbundet, ikke har noen i regjeringsapparatet. Han får støtte fra forbundskollegaene Svein Erik Veie og Tommy Rannov Nystad.

Erlend Angelo

Tillitsvalgte kritiserer Støre: – Henter inn for mange karrierepolitikere

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

Eirik Dahl Viggen

Ila-ansatte gikk flere tusen i minus da arbeidsplassen ble midlertidig flyttet: Dette ble løsninga

(Illustrasjonsfoto)

(Illustrasjonsfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvor mye strøm kan vi lage ved å oppruste norske vann­kraft­verk?

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Fersk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at staten skal bidra til reduserte lønninger blant toppledere.

Fersk finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at staten skal bidra til reduserte lønninger blant toppledere.

Tri Nguyen Dinh

Vedum vil fryse lederlønninger i staten

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Sissel M. Rasmussen

«Den norske modellen er truet»

Ir šiukšlių vežėjas, ir padavėjas, ir parduotuvės darbuotojas dirbdami alina kūną.

Ir šiukšlių vežėjas, ir padavėjas, ir parduotuvės darbuotojas dirbdami alina kūną.

Martin Guttormsen Slørdal og Sissel M. Rasmussen

Darbas alina kūną: Darbdavio prievolė pasirūpinti jūsų sveikata

LØSNING: Kulturstreiken er avsluttet etter at partene ble enige om å innføre livslang og kjønnsnøytral pensjon.

LØSNING: Kulturstreiken er avsluttet etter at partene ble enige om å innføre livslang og kjønnsnøytral pensjon.

Frank Holtschlag/nyebilder

Slik ble løsningen på kulturstreiken

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Jan Inge Haga

Nå har Connie (27) krav på egen damegarderobe, men hun mener det ikke er nok

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Helge Rønning Birkelund

Innleieforbud i Oslo ikke nok: – Blir det forbud, flytter bare byråene ut

OVERMODENT: Strakstiltak i Oslo-området er overmodent, eit løfte frå dei raudgrøne partia og behovet er godt dokumentert, meiner leiar Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening.

OVERMODENT: Strakstiltak i Oslo-området er overmodent, eit løfte frå dei raudgrøne partia og behovet er godt dokumentert, meiner leiar Joachim Espe i Bygningsarbeidernes Fagforening.

Håvard Sæbø

Fellesforbundet krev innleige-forbod straks


Flere saker