JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Advarer mot «terrorsikkert» samfunn

Fredsforsker Kristian B. Harpviken mener vi ikke må ofre vårt åpne samfunn for å sikre oss mot terror. Han vil ha «samfunnssikkerhet».



22.11.2011
17:14
16.12.2013 17:40

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

– Vi må kanskje ikke velge mellom et åpent og sårbart samfunn på den ene siden eller et sikkert og lukket samfunn på den andre siden, sier forskeren og daglig leder ved Fredsforskningsinstituttet.

I sin innledning på Kartellkonferansen advarer han mot en utvikling etter terrorangrepet som ligner USAs respons på terroren 11. september.

Valg

– Jeg er litt redd for at tanken om at det er en motsetning mellom å tørre å være et åpent samfunn, og å sikre seg mot terror. Man kan bygge en festning som er sikker, men det vil begrense den politiske debatten og ytringsfriheten. Det skaper igjen et samfunn som ikke er attraktivt å leve i. Man kan også bygge et samfunn som er åpent og sårbart, der man må tørre å være usikker. Men jeg tror det er en tredje vei, som kamufleres av spenningen mellom åpenhet og sikkerhet, sier han.

Det er denne veien som heter samfunnssikkerhet.

– Essensen i samfunnssikkerhet er at et samfunn basert på tillit, åpenhet, solidaritet, samhandling og åpen politisk debatt definerer et samfunn som er tryggere enn et samfunn som vil sikre seg selv med maksimale fysiske kontrolltiltak. Om det er slik, er det kanskje ikke så sikkert at vi står i et dilemma, sier han.

Harpviken har blitt overrasket over kommentarer om at de privatpersonene som reddet barn og ungdom på svøm fra Utøya «selvfølgelig» var der før hjelpemannskapene.

– For meg som har jobbet i mange krigssoner, vet jeg at det aldri er de profesjonelle som er der først. At campinggjestene var først, ble brukt som en indikasjon på at det profesjonelle apparatet hadde svikta. For meg er det en indikasjon på at vanlige norske menn og kvinner gjorde det vi ville de skulle gjøre ansikt til ansikt med krisa. Det bygger opp om tanken om at sikkerheten må være ivaretatt av hele samfunnet, ikke bare i en profesjonalisert kapasitet, sier han.

Respons

Måten det norske samfunnet har reagert på terroren har i hovedsak vært god, slik Harpviken ser det. Likevel maner han til å lære av de mindre sympatiske reaksjonene som kom, de som umiddelbart utpekte islamister som gjerningsmennene, og rettet sinnet mot norske muslimer.

– Vi bør også huske den umiddelbare reaksjonen ettermiddagen 22. juli. Det var ikke alle som opplevde solidariteten denne dagen, mange var redde. Først og fremst har Norge hatt en veldig god respons. Det er ikke åpenbart at reaksjonen ville blitt den samme om det hadde vært et islamistisk angrep. Ville vi da besvart vold med vold, spør Harpviken, og legger til at vi bør lære av de mindre hyggelige innslagene vi så.

Vanskelig ytringsfrihet

Debatten om ytringsfrihet i etterkant av terrorangrepet, er den Harpviken kanskje synes er vanskeligst.

– Hvor mye ytringsfrihet skal man tåle? Skal man i det hele tatt begrense den? Mange mener man ikke skal det overhodet. Kanskje ligger det aller beste vernet ikke ligger i å begrense ytringsfrihet, men å fostre toleranse, sier Harpviken.

Forskeren diskuterte sammenhengen mellom de som argumenterer på samme vis som Behring Breivik, men som samtidig tar avstand fra voldshandlinger.

– Det ubekvemme spørsmålet er: Om de delene av norsk eller europeisk politikk som stiller grunnleggende spørsmål med innvandring og det multikulturelle samfunnet, uten på noen måte å ta til orde for vold eller reduksjon av innvandrerbefolkningen man har i dag, også er et politisk uttrykk som må stilles til ansvar for de høyreekstreme handlingene? Det er det brutale pragmatiske spørsmålet, sier han.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.11.2011
17:14
16.12.2013 17:40



Mest lest

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Privat/Ole Palmstrøm

Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

 NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

Ole Palmstrøm

Statens vegvesen gir 5.000 i julegave til alle ansatte

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

Henrik Asheim

Henrik Asheim

Jan-Erik Østlie

Høyre advarer om kostnadene ved økt minstepensjon

Knut Viggen

Tillitsvalgt Alexander ble sagt opp – kollegene lover kamp

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

Debatt

Lars Petter Larsen Ansvarlig for vekteroverenskomsten i Parat

Lars Petter Larsen Ansvarlig for vekteroverenskomsten i Parat

Foto: Vetle Daler

Parat reagerer på framstillingen til Arbeidsmandsforbundets streikegeneral i Bergen: – Utsagn som ikke medfører riktighet

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Det er særlig vanskelig å forstå at KrF kan leve med at disse kuttene rammer så mange sårbare mennesker, ikke minst midt inne i en pandemikrise, hvor mange sliter ekstra tungt, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Venstresiden ville forlenge AAP-støtten. Regjeringen og Frp sier nei

KAMERATSKAP: Ronald Jacobsen minnes den dramatiske tida i Svea-gruva på Svalbard med glede. Dette bildet er fra 2005, og du ser Ronald nærmest, med snusboksen.

KAMERATSKAP: Ronald Jacobsen minnes den dramatiske tida i Svea-gruva på Svalbard med glede. Dette bildet er fra 2005, og du ser Ronald nærmest, med snusboksen.

Ole Magnus Rapp

Ronald trodde at han skulle dø i gruva på Svalbard: – Jeg ble ikke redd. Jeg konstaterte bare at det var slutt

Kommentar

TEGNING: B. SKARRA WWW.JABEDIT.COM

TEGNING: B. SKARRA WWW.JABEDIT.COM

Bård Skarra

«Vi kan like det eller ikke, men det var arbeiderklassen som trofast stemte Trump»


Flere saker