320 millioner til ulønnsomme posttjenester
Den avtroppende regjeringen foreslår å bevilge 320 millioner kroner til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester i 2014.
may.berg@lomedia.no
Posten Norge er pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Derfor er en bevilgning til statlig kjøp av ulønnsomme tjenester fast post i statsbudsjettet.
Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester for 2014 bygger på beregninger fra Posten Norge.
Kravet om å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele Postens nett gjelder nå kun landpostnettet. Samtidig er Posten i gang med å omdanne 149 postkontorer til Post i butikk. Dette vil innebære en gradvis nedgang i behovet for å dekke Postens merkostnader, påpekes det i statsbudsjettet.
Statsbudsjettet tar utgangspunkt i at Posten Norge vil ha en samlet merkostnad på ulønnsomme tjenester på 508 millioner kroner i 2014. Fratrukket enerettsoverskuddet, som er beregnet til 268 millioner kroner, blir bevilgningen til statlig kjøp for 2014 på 320 millioner kroner.
Lørdagsomdeling stor andel
– Forslaget til bevilgning er i tråd med det vi har beregnet, sier konsernsjef Dag Mejdell i Posten Norge i en pressemelding.
Posten Norge har foreslått å kutte lørdagsomdelingen. I pressemeldingen fra Posten påpeker Mejdell at ulønnsomhet i lørdagsomdelingen utgjør 366 millioner kroner av de totale merkostnadene på 516 millioner kroner. Når fordelen av enerett trekkes fra, blir regningen til staten 320 millioner kroner.
Mindre utbytte
Samferdselsdepartementet har budsjettert med et utbytte fra Posten Norge på 188 millioner kroner i 2014. Det er betraktelig lavere enn fjorårets utbytte på 253,5 millioner.
Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge er at staten tar ut utbytte tilsvarende 50 prosent av konsernoverskuddet etter skatt.
Er totalt på over tusen milliarder kroner.
Budsjettforslaget fra de rødgrønne vil neppe bli stående. Den påtroppende Høyre-Frp-regjeringen må innen 8. november fremme forslag om budsjettendringer for Stortinget. Kommer i en tilleggsproposisjon.
Det er ikke ventet større inngrep, men enkelte merkesaker som skal vise at landet får en ny politisk kurs.
Da Kristin Halvorsen ble finansminister i 2005, og tok over budsjettet etter Bondevik II-regjeringen og finansminister Per-Kristian Foss, foreslo hun endringer på 8,1 milliarder kroner, rundt 1 prosent av totalen.