JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjon er århundrets kamp

LO vil tariffeste privat tjenestepensjon og ta det inn i 2014-oppgjøret med full tyngde. NHO og Virke blånekter. Det er duket for gigantstrid mellom partene.



29.04.2013
15:28
16.12.2013 22:36

stig.christensen@lomedia.no

Oppreservering, hybridmodell, dødlighetstariff. Pensjon er komplisert. Vi orker ikke, faller av og lar andre bestemme. I dette temaet skal vi forsøke å få med det viktigste, på en enkel måte. Det dreier seg om å få tjenestepensjon inn i tariffavtalene i privat sektor. Det skjer aldri uten at medlemmene er mobilisert. Og mobilisering krever kunnskap.

Tjenestepensjon

Tjenestepensjon, den pensjonsordning mange har gjennom jobben, har i alle år vært styrt av bedriftene i Norge. Hydro har for eksempel hatt en ytelsesordning i over 100 år. Det innebærer at du totalt sett kommer ut med en viss andel av lønna i samlet pensjon, for eksempel to tredeler. Bedriftene har betalt inn til ordningene, tatt risikoen og garantert et nivå på pensjonen. Derfor har de også holdt hardt på retten til å styre ordningene, inkludert retten til å forandre og svekke, alt etter hva økonomien tillater.

I mange år nå har tendensen vært at bedriftene går over til innskuddsordninger. Her overføres risikoen til arbeidstaker, i den forstand at de ansatte ikke er garantert noen andel av lønna når de går av. I 2006 fikk vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i privat sektor. Ordningen skulle gjelde for alle, og minimum innbetaling ble satt til 2 prosent av lønna. Dette gir en liten pensjon på toppen av folketrygden og AFP, for dem som har det. Siden OTP er innført nylig, og opptjening tar et livsløp, er betydningen av denne pensjonen foreløpig svært liten. Hydro gikk for ikke lenge siden over til innskuddspensjon, da de ønsket forutsigbarhet i kostnadene. På den måten ble selskapet kvitt den risikoen de tidligere hadde. Det samme gjelder alle som forlater ytelsesordningen. De vet hva de skal betale inn i en innskuddsordning, og slipper å «fylle på» ved manko.

Ytelsesordningene dør ut

I dag har 150 000 arbeidstakere åpne ytelsesordninger, mens 150 000 har tilsvarende ordning som er lukket. Det siste vil si at nyansatte ikke får ytelses-, men innskuddspensjon. Den generelle tendensen er at ytelsespensjon fases ut, og om 20 år er det kanskje ingen igjen på disse ordningene. Banklovkommisjonen har foreslått såkalte hybridordninger, med to modeller.

Den ene, grunnmodellen, har til felles med rene innskuddsordninger at avkastningen tilfaller den enkelte. I tillegg har den en garanti på null (0) avkastning hvert år. Det innebærer at man skal sikres det kronebeløpet man har ved årets begynnelse, pluss innskuddet, på for eksempel 2 prosent, ved årets slutt. Dermed er ordningen bedre sikret enn innskuddsordninger, som ikke har noen slik garanti og potensielt kan reduseres med 20 prosent på et år om det går dårlig på børsen. Den andre modellen, standardmodellen, sikrer en avkastning på linje med lønnsutviklingen. Om ikke årlig avkastning eller bufferfond dekker dette, må arbeidsgiveren skyte inn penger.

I grunnmodellen er det meningen at arbeidstakerne skal få et såkalt investeringsvalg, altså retten til å investere sin egen pensjonsformue. Den kan da gi god, dårlig eller middels avkastning. Skeptikerne viser til Sverige, og mener svært mange har kommet dårlig ut. Investering i aksjer skal være det som gir best avkastning på lang sikt, samtidig som det innebærer størst risiko, med fare for betydelig tap. Arbeidstakere kan velge en liten aksjeandel og dermed ta mindre risiko. Kombinasjonsmulighetene er mange.

Inn i tariffavtalen

Det spørsmålet LO nå bringer opp med tyngde, er ønsket om å tariffeste tjenestepensjon i privat sektor. Per i dag har offentlig sektor dette, med en garanti om minst 66 prosent av sluttlønn. LO vil få til brede ordninger i privat sektor, for eksempel basert på avtaleområde, der stordriftsfordeler skal gi lavere kostnader og bedre pensjon. Noe av storgevinsten til finansnæringen skal altså omfordeles til fordel for framtidas pensjonister.

For kostnadene er intet lite spørsmål innen tjenestepensjon. Kritikken går på at kapitalforvalterne, som livselskapene bruker, forsyner seg grådig gjennom å ta godt betalt for tjenestene. Administrasjonsutgiftene består av gebyrer på kapitalforvaltning og administrasjon og drift av ordningene. Hvis et gebyr går ned med ett prosentpoeng av det som er oppspart av den enkelte, altså kapitalbeholdningen, kan det bety 20 prosent mer i utbetalt pensjon. Motsatt kan merkostnadene lett slå ut slik at pensjonen reduseres med 20-30 prosent. Den svenske pensjonskalkulatoren kan for eksempel fortelle at man hadde hatt 33 prosent høyere pensjon hvis forvaltningsgebyret hadde vært ½ prosent framfor 1 ½ prosent av pensjonskapitalen over 40 år.

Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har analysert sammenhengen mellom avkastningen og pris på fond i det norske markedet. Resultatet viser at norske fondskunder generelt betaler en høy pris for å investere sine sparepenger, og at dette fører til en lavere avkastning på investeringene enn hva som er mulig. En betydelig del av disse midlene kommer fra innskuddspensjon, hvor beslutningen om valg av fond ikke nødvendigvis gjøres av enkeltindivider. KLP-analysen viser at det norske markedet gjennomgående har høye priser på forvaltningen. Gjennomsnittlig forvaltningshonorar for utvalget lå på 1,7 prosent per år, og mange fond hadde en pris på 2 prosent.

Det er imidlertid begrenset hva enkeltindivider eller bedrifter kan få til. Rådgivningen vil ofte gå i favør av dyre fond som finansinstitusjonen har egeninteresse av å selge. Den sikreste veien til billigere og mer trygg forvaltning, er å samle kapitalen i store fond under kollektiv forvaltning og med lave forvaltningshonorarer. Dette gjøres blant annet i Oljefondet og i AFP-ordningen. Disse har forvaltningskostnader på under 0,2 prosent.

Skreddersydd?

LO-leder Roar Flåthen har sagt at det i dag ligger langt bedre til rette for tariffesting enn tidligere. Fafo-forskere snakker om at det nye pensjonssystemet er som skreddersydd for å få tjenestepensjon inn i tariffavtalene. Hva mener de med det?

Kort sagt dreier det seg om at arbeidsgiverne før hadde alt ansvar for innbetaling og risiko. Nå har de, gjennom innskuddsordningene, frigjort seg fra dette ansvaret. De har forutsigbarhet, de risikerer ikke å måtte fylle opp fond når avkastningen har vært dårlig og rentene lave. Som Jon Hippe, lederen for forskningsstiftelsen Fafo, uttrykte det på Finansnæringens dag 19. mars i år:

– Når arbeidsgiver tar null risiko, er det heller ikke farlig å gi fra seg styringsrett.

Derfor går LO nå høyt på banen og krever brede pensjonsordninger som blir avtalefestet. Dette er helt i tråd med situasjonen i Danmark, Sverige og Nederland.

I Danmark har arbeidstakerne stort sett innskuddspensjon. Mot slutten av 1980-tallet inngikk man derfor tverrgående pensjonsavtaler mellom partene, som ble en del av tariffavtalene for hver enkelt bransje. De startet med lav innbetaling for så å øke betydelig over tid. Nå er innbetalingene gjerne på 9-17 prosent av bruttolønn, og er delt mellom arbeidsgiver (2/3) og arbeidstaker (1/3). Med andre ord har de fått langt bedre tjenestepensjon i løpet av de siste tiårene.

I Sverige har de fire sentrale ordninger. Avtalepensjonen SAF- LO er en tjenestepensjon for privat ansatte arbeidere og er blitt framforhandlet av LO og Svenskt Näringsliv. Arbeidsgiver betaler inn premien. I WW2013 er den på 4,5 prosent av lønn under 424.500 svenske kroner og 30 prosent av lønn over dette beløpet. Den enkelte har store muligheter for å påvirke pengeplasseringen av sin pensjonsformue.

I slike tariffavtaler kan partene enes om en felles standard. Man kan bli enige om et minstegulv, for eksempel å spare 3 prosent. Da kan den totale pensjonen bli som følger: I Folketrygden sparer man 18,1 prosent, i AFP 4 prosent, og med 3 prosent i tjenestepensjon vil mange i sum få en lang bedre pensjon enn i dag.

Partene kan forhandle seg fram til innskuddsnivå, avkastning med nullgaranti, eller standardmodellen, som garanterer den generelle lønnsveksten. Tariffesting kan inngås på nasjonalt nivå, bransjenivå eller lokalt nivå.

En sentral avtale kan ha et minste felles multiplum, men kan også kombineres med lokal avtalerett, der alle ansatte i en bedrift får en bedre ordning. Mulighetene er mange.

Organisering

Helt sentralt står stordriftsfordelen, som vil redusere kostnader og dermed føre til at mer av hele potten går direkte til pensjon.

Hvordan skal så disse pensjonsordningene organiseres? Skal partene opprette eget selskap? Det kan være naturlig at partene oppretter en egen pensjonskasse, men det kan også være aktuelt å kjøpe inn tjenester fra eksisterende livselskaper. Partsdrevne ordninger kan være pensjonskasse eller livselskap. I Danmark har man egne institusjoner, for eksempel Industriens Pensjon.

Uansett vil brede ordninger føre til gevinst. Man kjøper inn tjenestepensjon i fellesskap, bruker sin markedsmakt og vil dra nytte av stordriftsfordeler.

Med tariffavtale og partsdrevne ordninger vil man kunne oppfattes som en trussel mot livselskapene og særlig kapitalforvalternes profittinteresser. Og motkreftene i finansnæringen er sterke. Det er duket for århundrets kamp.

NHO sier nei

Det er lang tradisjon i Norge for at pensjon i privat sektor ligger inn under bedriftenes styringsrett. NHO sier nei i år og nei i 2014. De vil ikke ha noen debatt om å tariffeste tjenestepensjonen. NHO vil naturlig nok spørre hva de får igjen for å slippe fagbevegelsen inn med en hånd på rattet. Svaret kan bli stordriftsfordeler som blir billigere for bedriftene. NHO kan svare at det har de allerede. Arbeidsgiverorganisasjonen har framforhandlet en avtale med Storebrand, der en rekke bedrifter er inkludert, altså en kollektiv innkjøpsordning med lavere kostnader.

Mot dette kan innvendes at det store bildet fortsatt er at bedrifter enkeltvis har pensjonsavtaler med livselskap. Dessuten er pensjon utsatt lønn, og lønn har alltid vært et forhandlingstema. Rent generelt fordrer den norske modellen samarbeid mellom partene, altså innflytelse, også fra arbeidstakerne. Det er naturlig å gå et skritt videre og innføre dette også innen pensjon, særlig når risikoen blir lik null for arbeidsgiverne, mener LO. En annen sak er at folketrygdens andel av all pensjon synker. Dermed blir det viktig at arbeidstakerne har medinnflytelse, også når det gjelder tjenestepensjon, som dermed får økt betydning i framtida.

Hippe-utvalget utredet i 2009 brede pensjonsordninger, og konkluderte med at det prinsipielt er mulig å tariffeste pensjon. I sitt høringssvar skrev NHO at råderetten må ligge hos foretaket. «Innflytelse for arbeidstakerne kan oppnås gjennom retten og plikten til drøfting», het det.

Virke-direktør Vibeke Madssen ga på Finansnæringens dag uttrykk for at den ansatte selv får lov til å ta ansvar for eget investeringsvalg. Hun mente fagbevegelsen krevde gode lønnsoppgjør, noe som var mer enn nok, om de ikke også skulle komme og kreve god pensjon.

I sum har mulighetene for tariffesting økt, men det er fortsatt vanskelig, i og med at fagbevegelsens motkrefter er sterke. Det vil ta lang tid, «men fornuften vil nok seire til slutt», mener LO-økonom, Eystein Gjelsvik. Han legger til:

– Når de virkelig ser fordelene ved brede ordninger, vil de nok legge prinsippene til side.

LO ønsker å tariffeste tjenestepensjon i privat sektor.

Saken blir trolig sentral på LO-kongressen og ved hovedoppgjøret i 2014.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
29.04.2013
15:28
16.12.2013 22:36



Mest lest

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-leder Ole Erik Almlid etter at partene hadde blitt enige i lønnsoppgjøret.

Håvard Sæbø

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.

Jan-Erik Østlie

Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.

Ole Palmstrøm

Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer

LO og NHO ble enige i  årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

LO og NHO ble enige i årets lønnsoppgjør. Men hva ble de egentlgi enige om? FraFagbevegelse prøver å forklare resultatet.

Håvard Sæbø

Hvordan kan 2,25 kroner i timen bli 2,7 prosent? Lønnsoppgjøret forklart

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Noen av dagens koronaordninger gjelder ut juni, andre gjelder ut september. Her får du oversikten.

Emmie Olivia Kristiansen

16 støtteordninger du kan ha krav på nå. Her er den samlede oversikten

Sissel M. Rasmussen

Tonje (18) anbefaler yrket som nesten ingen jenter velger

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.

Leif Martin Kirknes

Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

FÅR FERIEPENGER: Ørjan Strømhaug er glad for de ekstra pengene som vil tikke inn på kontoen. Han var permittert fra jobben på et personbilverksted fra mai til desember i 2020.

Tormod Ytrehus

Nå blir det likevel feriepenger på dagpenger for småbarnspappa Ørjan. Så mye kan han få

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.

Brian Cliff Olguin

Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Nå er det snart tid for lønnsforhandlinger for store grupper av offentlig ansatte.

Emmie Olivia Kristiansen

Hva skjer i lønnsoppgjørene fremover? Åtte spørsmål og svar

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.

LO Stat

Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Vekter og tillitsvalgt Knut-Johannes Berg er lei av å sakke akterut på lønn. Derfor blir han provosert av NHOs krav i årets mellomoppgjør.

Sissel M. Rasmussen

Vekter Knut-Johannes er provosert: Om NHO får gjennomslag, vil han henge enda mer etter på lønn

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.

Håvard Sæbø

Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Alf Ragnar Olsen

Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Renhold er en yrkesgruppe med lav lønn. I år får LO-organiserte på denne overenskomsten et lavlønnstillegg på 1 krone per time.

Erlend Angelo

Derfor er lavtlønte kvinner så viktig for LO

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Senterpartiet faller 4,6 prosentpoeng til en oppslutning på 14 prosent i målingen.

Jan-Erik Østlie

Arbeiderpartiet kraftig fram i ny meningsmåling. Senterpartiet stuper

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Øyvind Aukrust

Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen

Ragnhild Lied

Ragnhild Lied

Ole Palmstrøm

Unio vil kreve mer i lønnsvekst


Flere saker