Ikke likeverdige helsetjenester
Kommunene klarer ikke å gi innbyggerne likeverdige offentlige helsetjenester.
Saken oppsummert
christina.halvorsen@anb.no
Det melder Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Ombudet har i 2011 fått en rekke tilbakemeldinger fra folk som ikke får det tilbudet de etter loven har krav på.
LDO har samlet disse tilbakemeldingene, og utarbeidet et sett krav til kommuner og lokale folkevalgte, knyttet til hvordan de kan sikre innbyggerne likeverdige helsetjenester i tråd med lovverket og LDOs anbefalinger.
Les også: Styrker rettigheter etter permisjon
Opplever hindringer
I 2011 har LDO hatt en landsdekkende kampanje om likeverdige helsetjenester, der brukere har møtt lokalpolitikere. For politikerne har møtene vært en vekker, skriver likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik i brosjyren «Likeverdige helsetjenester for alle – fra velvilje til handling», som fredag sendes til politikere i stat og kommuner.
For brukererfaringene viser at mange ikke opplever å ha lik tilgang til helsetjenester av like god kvalitet som andre. De opplever blant annet hindringer knyttet til alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønn, religion og seksuell orientering.
Forestillinger og stereotypier
– Vi finner at vi ikke gir likeverdige tjenester i likestillingslandet Norge. Det er mange grunner til at vi ikke gjør det. Hovedgrunnen er at vi sier at vi behandler alle likt, og dermed ikke tilpasser tjenestene og behandlingen til den enkelte. Å behandle alle likt blir ulikt. Hvis jeg og den somaliske damen som er analfabet får akkurat samme tid på helsestasjonen, da gir det dårligere tjenester til henne, sier Ørstavik til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Hun sier problemet som oftest ikke er manglende vilje, men systemsvakhet.
– Noe av det verste vi har sett er mangel på tolk, eller bruk av barn eller andre pårørende som tolk. Det får ganske store konsekvenser. Det viser seg for eksempel også at få av de offentlige helsekontorene er tilgjengelige for folk i rullestol. Kanskje kommer du inn, men du kommer ikke nødvendigvis inn på prøvetakingsrommet, sier Ørstavik.
Hun påpeker at det å gi likeverdige tjenester til alle er en lovfestet plikt for offentlige myndigheter.
– Vi ser her at det er en lang vei å gå, påpeker Ørstavik.
Les også: Støtter forslaget om helsesjekk
Vil følge opp
LDO minner i brosjyren blant annet om at lovverket stiller krav om brukermedvirkning, universell utforming, samers rett til tjenester på eget språk i de samiske forvaltningsområdene og individuell tilrettelegging av tjenester som for eksempel tilpasset informasjon til ulike brukere og rett til kvalifisert tolk.
LDO lover nå at de vil følge opp kampanjen for likeverdige helsetjenester.
– Vi kommer til å be om et møte med helseministeren for å diskutere alvorligheten i dette og for å høre hvordan helsemyndighetene har tenkt å gripe fatt i disse utfordringene, sier Ørstavik.
Les også: Fordommer mot arbeidsledige
(ANB)
I kampanjen har brukerne fortalt:
mange opplever ikke reell brukermedvirkning
mange helsevirksomheter er ikke fysisk tilgjengelige
nettsider og IKT-løsninger er ofte utilgjengelige og vanskelige å forstå
noen nektes henvisning til spesialisttjenester med usaklig begrunnelse
noen tjenester stiller vilkår som gjør at ikke alle får de tjenestene de har krav på
helsearbeidere bruker ofte faguttrykk som gjør det vanskelig å forstå den informasjonen de gir
helsearbeidere bruker ofte ukvalifiserte tolker, som nær familie og til og med barn
samer i samiske forvaltningsområder har ofte ikke mulighet til å kommunisere med helsearbeidere på eget språk
de aller fleste mener de får for liten tid sammen med helsearbeider til å snakke om egen helsesituasjon og til å få tilstrekkelig informasjon om eget behandlingsopplegg
mange merker at de blir møtt med stereotypier og fordommer om hvem de er
mange forteller at helsearbeidere er over- eller underfokusert på ett eller flere kjennetegn ved dem, for eksempel funksjonsevne eller seksuell orientering, og at de dermed ikke ses som hele mennesker
mange opplever at helsearbeidere ofte mangler kunnskap om minoritetsstress, det vil si hvordan brukere påvirkes av uvitenhet, stereotypier og fordommer i samfunnet
mange erfarer at helsearbeidere sjelden er bevisst den ujevne maktbalansen mellom bruker og helsearbeider
Dette er noe av hva de ansatte i førstelinjen har fortalt:
virksomheten har ikke innarbeidete rutiner for praktisk å tilpasse tjenestene til ulike brukere
de har ikke nok tid til å ivareta den enkelte brukers behov
standardiserings- og rapporteringskrav gjør det vanskelig å tilpasse tjenestene til ulike brukere
virksomheten har ikke tilgang til kvalifiserte tolker eller opplæring i bruk av tolk
de ønsker kunnskap om stereotypier, fordommer, diskriminering og makt
de ønsker ordninger i arbeidshverdagen for å reflektere sammen med kollegaer over egne holdninger, utfordringer og løsninger i møte med ulike brukere. (Kilde: LDO) (ANB)
Nå: 0 stillingsannonser
Flere saker
I kampanjen har brukerne fortalt:
mange opplever ikke reell brukermedvirkning
mange helsevirksomheter er ikke fysisk tilgjengelige
nettsider og IKT-løsninger er ofte utilgjengelige og vanskelige å forstå
noen nektes henvisning til spesialisttjenester med usaklig begrunnelse
noen tjenester stiller vilkår som gjør at ikke alle får de tjenestene de har krav på
helsearbeidere bruker ofte faguttrykk som gjør det vanskelig å forstå den informasjonen de gir
helsearbeidere bruker ofte ukvalifiserte tolker, som nær familie og til og med barn
samer i samiske forvaltningsområder har ofte ikke mulighet til å kommunisere med helsearbeidere på eget språk
de aller fleste mener de får for liten tid sammen med helsearbeider til å snakke om egen helsesituasjon og til å få tilstrekkelig informasjon om eget behandlingsopplegg
mange merker at de blir møtt med stereotypier og fordommer om hvem de er
mange forteller at helsearbeidere er over- eller underfokusert på ett eller flere kjennetegn ved dem, for eksempel funksjonsevne eller seksuell orientering, og at de dermed ikke ses som hele mennesker
mange opplever at helsearbeidere ofte mangler kunnskap om minoritetsstress, det vil si hvordan brukere påvirkes av uvitenhet, stereotypier og fordommer i samfunnet
mange erfarer at helsearbeidere sjelden er bevisst den ujevne maktbalansen mellom bruker og helsearbeider
Dette er noe av hva de ansatte i førstelinjen har fortalt:
virksomheten har ikke innarbeidete rutiner for praktisk å tilpasse tjenestene til ulike brukere
de har ikke nok tid til å ivareta den enkelte brukers behov
standardiserings- og rapporteringskrav gjør det vanskelig å tilpasse tjenestene til ulike brukere
virksomheten har ikke tilgang til kvalifiserte tolker eller opplæring i bruk av tolk
de ønsker kunnskap om stereotypier, fordommer, diskriminering og makt
de ønsker ordninger i arbeidshverdagen for å reflektere sammen med kollegaer over egne holdninger, utfordringer og løsninger i møte med ulike brukere. (Kilde: LDO) (ANB)