Av Ole Martin Larsen

"Ifølge regjeringens målsetning skal 95 prosent av en ungdomsårgang ha en ungdomsutdannelse. Men de nyeste tall fra Undervisningsdepartementet viser at det bare gjelder for knapt 80 prosent, og at det er stor forskjell mellom jenter og gutter".

Slik konkluderer Arbejderbevægelsens Erhvervsråd i en fersk analyse som kan leses her

Tallene ser enda mørkere ut for gutter med innvandrerbakgrunn, der hver tredje ikke får annen utdanning enn folkeskolen.

Færre ufaglærte jobber Samtidig forsvinner de ufaglærte jobbene fra Danmark i rekordtempo. I 2019 vil det være 88 000 flere ufaglærte i Danmark enn det er jobber til. Til gjengjeld vil det mangle 45 000 faglærte og over 100 000 med videregående utdanning.

Og AEs tall kan vise seg å være alt for forsiktige: I perioden fra 2001 til 2008 er frafallet fra yrkesskolene steget fra 43 til 52 prosent av hver årgang. Noen skifter skole eller får ufaglært arbeid. Men det er restgruppen som faller fra uten å ha noe annet å gå til, som virkelig bekymrer.

Nylig la regjeringen fram et forslag til statsbudsjett for 2010 som førte til omfattende protester fra unge demonstranter. De frykter dårligere undervisning på grunn av de massive nedskjæringene. Yrkesskolene skal alene spare 205 millioner kroner neste år.

- Om vi ikke kan finne pengene i besparelser, og det kan vi ikke alle steder, så kan de kun tas fra kvaliteten i undervisningen, sier Lars Kunov, direktør for Danske Erhvervsskoler (yrkesskoler).

Ut av samarbeidet Et forgiftet politisk klima fikk før helga Socialdemokraterne - under skarpe protester fra LO - til å trekke seg fra forhandlinger med regjeringen om en oppdatering av den såkalte velferdsavtalen fra 2006.

Dermed er opposisjonen ute av bildet når et stort milliardbeløp skal fordeles over de neste årene til forskning, yrkesskoler, etterutdanning og andre viktige deler av arbeidsmarkedet. Bruddet kom fordi regjeringen insisterer på å inndra barnetrygda fra foreldre når barn i 15-17-årsalderen verken går i skole eller arbeider.

- Om forhandlingssammenbruddet blir en realitet og velferdsavtalen fra 2006 bryter sammen, vil det få alvorlige konsekvenser for mange forhold på arbeidsmarkedet, sier LO-leder Harald Børsting i en pressemelding:

Alvorlig krise - Danmark befinner seg i en alvorlig økonomisk krise, og det er helt avgjørende at partiene nå blir enige om å investere i utdanningssystemet. Det er simpelthen det som skal sikre framtidas økonomiske vekst og sysselsetting. Partitaktikk må vike for hensynet til framtidas unge og etterutdanningsnivået hos lønnsmottakerne. Det er ikke for mye å si at velferdsavtalen har en enorm betydning for den danske modell.

- Alle må rekke fram ei hand nå. Jeg har telefonisk oppfordret sosialdemokratenes formann til å gjenoppta forhandlingene og jeg retter en tilsvarende sterk apell til regjeringen om å invitere til nye forhandlinger, sier Harald Børsting.

Martin Munk, professor i sosiologi ved Center for Mobilitetsforskning, Aalborg Universitet, mener det store frafallet av gutter fra videregående skole har sendt Danmark på katastrofekurs:

Nytt proletariat

- Vi er i full gang med å skape et stort proletariat av menn uten eksamensbevis eller jobb. De blir avvist både av arbeidsgiverne og av kvinnene som ikke vil gifte seg med dem. Skrekkscenariet er en eksplosjon av antallet menn som ikke kan forsørge seg selv, sier Munk i et stort intervju med Politiken.

- Guttene klarer seg dårligst i folkeskolen. Gymnaset og de høyere utdanningene domineres i dag av jenter, og guttene faller fra i stimer på yrkesskolene og ender i restgruppen.

Ifølge Martin Munk står vi midt i en kjønnsrevolusjon. I skolen - fra folkeskole til universitet - er det skjedd en forandring som får jentene til å trives og guttene til å bli utstøtt.

Ser dem ikke - Overgangen fra industri- til kunnskapsamfunnet betyr at det som mange fysiske gutter tradisjonelt har vært gode til, får stadig mindre verdi. Alle - selv fagbevegelsen - synger den samme sang: "Vi er på vei mot et kunnskapsamfunn, der det med å bruke hendene er noe vi trygt overlater til underbetalte arbeidere i Østen". Man kunne like godt si til disse guttene: "Vi har ikke bruk for det du kan, kamerat". Er det noe å si på at de mister stoltheten og selvrespekten?

- Ingen taler deres sak. De befinner seg under radaren. Altså bortsett fra når regjeringen fokuserer på ungdomskriminalitet og bander og overveier å la dem gå med fotlenker fra 12-årsalderen eller ta barnetrygda fra foreldrene deres. Det skal settes inn overfor guttene på en langt mer konstruktiv måte, mener Martin Munk.

En forsker som har satt særlig fokus på gutter med innvandrerbakgrunn, er Lissi Rasmussen som samtidig er stiftsprest for etniske minoriteter i København. Hun har siden november i fjor intervjuet rundt 200 innsatte med innvandrerbakgrunn, alle yngre enn 30 år, i to københavnske fengsler, og er på vei med en rapport. Flere av hennes iakttakelser kan nok være nyttige å få med i den norske integrasjonsdebatten, der flere etterlyser danske metoder:

Voldsomt raseri - En stor del av de unge nærer et voldsomt raseri mot politikere, medier og autoriteter, som hele tida peker på dem som problematiske. Samfunnet er nødt til å forholde seg til disse unge på en langt mer inkluderende måte. Mange av de unge er ikke religiøse, men de føler seg likevel rammet av den manglende aksept av islam som de føler hersker i Danmark, sier Lissi Rasmussen til Jyllands-Posten.

- Et fellestrekk er lavt selvbilde. De føler ikke at de er gode nok, og at det hele tida skal gjøres noe med dem. Mange av dem har lidd mange nederlag i livet. Om de ikke har en utdanning, ikke kan snakke fornuftig med foreldrene eller få en jobb, og samtidig føler at de ikke blir akseptert av det danske samfunnet, så ender de i en ond sirkel. Så står bandene og de ekstremistiske organisasjonene og sier: "Se, slik er danskene. De vil ikke ha dere. Kom over til oss".

Presten som også er formann for Islamisk-Kristent Studiecenter, etterlyser en radikal endring i måten det blir snakket til og om de unge.

- Vi er tett på å miste en stor gruppe mennesker til kriminalitet eller ekstremistiske miljøer. Det samme raseriet ses nå blant unge helt ned i 10-11-årsalderen. Det er barn og unge som er født og oppvokst i Danmark, og de er altså ikke født som potensielle terrorister eller bandemedlemmer. Som samfunn må vi erkjenne at vi har en del av ansvaret for at det er gått som det er, sier Lissi Rasmussen.