JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skaper ny underklasse

Unge gutter som dropper ut av utdanningen, holder på å utvikle seg til en ny underklasse, viser dansk analyse. Unge med innvandrerbakgrunn er dårligst stilt.



03.11.2009
09:50
16.12.2013 11:45

"Ifølge regjeringens målsetning skal 95 prosent av en ungdomsårgang ha en ungdomsutdannelse. Men de nyeste tall fra Undervisningsdepartementet viser at det bare gjelder for knapt 80 prosent, og at det er stor forskjell mellom jenter og gutter".

Slik konkluderer Arbejderbevægelsens Erhvervsråd i en fersk analyse som kan leses her

Tallene ser enda mørkere ut for gutter med innvandrerbakgrunn, der hver tredje ikke får annen utdanning enn folkeskolen.

Færre ufaglærte jobber Samtidig forsvinner de ufaglærte jobbene fra Danmark i rekordtempo. I 2019 vil det være 88 000 flere ufaglærte i Danmark enn det er jobber til. Til gjengjeld vil det mangle 45 000 faglærte og over 100 000 med videregående utdanning.

Og AEs tall kan vise seg å være alt for forsiktige: I perioden fra 2001 til 2008 er frafallet fra yrkesskolene steget fra 43 til 52 prosent av hver årgang. Noen skifter skole eller får ufaglært arbeid. Men det er restgruppen som faller fra uten å ha noe annet å gå til, som virkelig bekymrer.

Nylig la regjeringen fram et forslag til statsbudsjett for 2010 som førte til omfattende protester fra unge demonstranter. De frykter dårligere undervisning på grunn av de massive nedskjæringene. Yrkesskolene skal alene spare 205 millioner kroner neste år.

- Om vi ikke kan finne pengene i besparelser, og det kan vi ikke alle steder, så kan de kun tas fra kvaliteten i undervisningen, sier Lars Kunov, direktør for Danske Erhvervsskoler (yrkesskoler).

Ut av samarbeidet Et forgiftet politisk klima fikk før helga Socialdemokraterne - under skarpe protester fra LO - til å trekke seg fra forhandlinger med regjeringen om en oppdatering av den såkalte velferdsavtalen fra 2006.

Dermed er opposisjonen ute av bildet når et stort milliardbeløp skal fordeles over de neste årene til forskning, yrkesskoler, etterutdanning og andre viktige deler av arbeidsmarkedet. Bruddet kom fordi regjeringen insisterer på å inndra barnetrygda fra foreldre når barn i 15-17-årsalderen verken går i skole eller arbeider.

- Om forhandlingssammenbruddet blir en realitet og velferdsavtalen fra 2006 bryter sammen, vil det få alvorlige konsekvenser for mange forhold på arbeidsmarkedet, sier LO-leder Harald Børsting i en pressemelding:

Alvorlig krise - Danmark befinner seg i en alvorlig økonomisk krise, og det er helt avgjørende at partiene nå blir enige om å investere i utdanningssystemet. Det er simpelthen det som skal sikre framtidas økonomiske vekst og sysselsetting. Partitaktikk må vike for hensynet til framtidas unge og etterutdanningsnivået hos lønnsmottakerne. Det er ikke for mye å si at velferdsavtalen har en enorm betydning for den danske modell.

- Alle må rekke fram ei hand nå. Jeg har telefonisk oppfordret sosialdemokratenes formann til å gjenoppta forhandlingene og jeg retter en tilsvarende sterk apell til regjeringen om å invitere til nye forhandlinger, sier Harald Børsting.

Martin Munk, professor i sosiologi ved Center for Mobilitetsforskning, Aalborg Universitet, mener det store frafallet av gutter fra videregående skole har sendt Danmark på katastrofekurs:

Nytt proletariat

- Vi er i full gang med å skape et stort proletariat av menn uten eksamensbevis eller jobb. De blir avvist både av arbeidsgiverne og av kvinnene som ikke vil gifte seg med dem. Skrekkscenariet er en eksplosjon av antallet menn som ikke kan forsørge seg selv, sier Munk i et stort intervju med Politiken.

- Guttene klarer seg dårligst i folkeskolen. Gymnaset og de høyere utdanningene domineres i dag av jenter, og guttene faller fra i stimer på yrkesskolene og ender i restgruppen.

Ifølge Martin Munk står vi midt i en kjønnsrevolusjon. I skolen - fra folkeskole til universitet - er det skjedd en forandring som får jentene til å trives og guttene til å bli utstøtt.

Ser dem ikke - Overgangen fra industri- til kunnskapsamfunnet betyr at det som mange fysiske gutter tradisjonelt har vært gode til, får stadig mindre verdi. Alle - selv fagbevegelsen - synger den samme sang: "Vi er på vei mot et kunnskapsamfunn, der det med å bruke hendene er noe vi trygt overlater til underbetalte arbeidere i Østen". Man kunne like godt si til disse guttene: "Vi har ikke bruk for det du kan, kamerat". Er det noe å si på at de mister stoltheten og selvrespekten?

- Ingen taler deres sak. De befinner seg under radaren. Altså bortsett fra når regjeringen fokuserer på ungdomskriminalitet og bander og overveier å la dem gå med fotlenker fra 12-årsalderen eller ta barnetrygda fra foreldrene deres. Det skal settes inn overfor guttene på en langt mer konstruktiv måte, mener Martin Munk.

En forsker som har satt særlig fokus på gutter med innvandrerbakgrunn, er Lissi Rasmussen som samtidig er stiftsprest for etniske minoriteter i København. Hun har siden november i fjor intervjuet rundt 200 innsatte med innvandrerbakgrunn, alle yngre enn 30 år, i to københavnske fengsler, og er på vei med en rapport. Flere av hennes iakttakelser kan nok være nyttige å få med i den norske integrasjonsdebatten, der flere etterlyser danske metoder:

Voldsomt raseri - En stor del av de unge nærer et voldsomt raseri mot politikere, medier og autoriteter, som hele tida peker på dem som problematiske. Samfunnet er nødt til å forholde seg til disse unge på en langt mer inkluderende måte. Mange av de unge er ikke religiøse, men de føler seg likevel rammet av den manglende aksept av islam som de føler hersker i Danmark, sier Lissi Rasmussen til Jyllands-Posten.

- Et fellestrekk er lavt selvbilde. De føler ikke at de er gode nok, og at det hele tida skal gjøres noe med dem. Mange av dem har lidd mange nederlag i livet. Om de ikke har en utdanning, ikke kan snakke fornuftig med foreldrene eller få en jobb, og samtidig føler at de ikke blir akseptert av det danske samfunnet, så ender de i en ond sirkel. Så står bandene og de ekstremistiske organisasjonene og sier: "Se, slik er danskene. De vil ikke ha dere. Kom over til oss".

Presten som også er formann for Islamisk-Kristent Studiecenter, etterlyser en radikal endring i måten det blir snakket til og om de unge.

- Vi er tett på å miste en stor gruppe mennesker til kriminalitet eller ekstremistiske miljøer. Det samme raseriet ses nå blant unge helt ned i 10-11-årsalderen. Det er barn og unge som er født og oppvokst i Danmark, og de er altså ikke født som potensielle terrorister eller bandemedlemmer. Som samfunn må vi erkjenne at vi har en del av ansvaret for at det er gått som det er, sier Lissi Rasmussen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.11.2009
09:50
16.12.2013 11:45



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

Brian Cliff Olguin

Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

Morten Hansen

Vil kaste konduktørene ut av toget. Frykter lovløse tilstander

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Rødt og SV blir opprørt av Linns historie: – Folk blir ikke noe friskere av at ytelsene kuttes

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

Debatt

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

Privat

– Jeg tror vi må legge ned en ordentlig innsats for å bli flere medlemmer i forbundet

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Senterpartiet vil ikke melde Norge ut av EØS før et alternativ er på plass

Nav beklager at de rådet en sosialhjelpssøker til å låne grill da han ikke klarte å betale strømregningen. (Illustrasjonsfoto)

Nav beklager at de rådet en sosialhjelpssøker til å låne grill da han ikke klarte å betale strømregningen. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

Nav beklager etter å ha bedt sosialhjelpssøker om å låne grill


Flere saker