JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Muren falt uten fagbevegelsens hjelp

Fagbevegelsen i DDR spilte ingen rolle i hendelsene som ledet fram til Berlin-murens fall og gjenforeningen av Tyskland. Den forble regimets forlengede arm til det siste.



10.11.2009
14:35
16.12.2013 11:49

Polen og Tyskland har helt ulike historier når det gjelder fagbevegelsens rolle i oppstanden mot de kommunistiske regimene. Mens Solidaritet og Lech Walesa førte an i Polen, var det først og fremst ungdom som sto bak motstanden som førte til berlinmurens fall for 20 år siden. Kampen sto om sivile rettigheter. Ungdommene ville ha frihet til å ytre seg, lytte til vestlig rock og leve de livene de drømte om.

Ikke fri fagbevegelse Samtidig var fagorganisasjonene i DDR ingen fagbevegelse i ordets rette forstand, ifølge den tyske forskeren Heiner Dribbusch ved Hans-Böckler-Stiftung i Düsseldorf.

– De hadde ingen rett til fri kollektive forhandlinger ettersom det var arbeiderklassen som per definisjon styrte landet. Og fagbevegelsen kunne jo ikke forhandle med seg selv, sier Dribbusch til LO-Aktuelt.

Skremt av streik Dermed var også bedriftsledere medlemmer i fagforeningene. Og streikeretten ble etter hvert helt fjernet fra grunnloven.

Få år etter at staten DDR ble dannet, opplevde imidlertid det kommunistiske regimet en krise som nettopp ble utløst av streikende arbeidere. I juni 1953 gikk bygningsarbeidere i Øst-Berlin til storstreik i protest mot nye regler som innebar at de måtte bygge flere hus for samme lønn. Opptøyene spredte seg til andre deler av landet, og regimet ble vettskremt ettersom arbeiderklassen sto bak protesten, ifølge Dribbusch.

Hjelp fra Sovjet

Opptøyene fikk en blodig slutt da regimet ba om hjelp fra sovjetiske styrker. Hvor mange mennesker som ble drept, er fortsatt ukjent, men i tillegg ble mange mennesker fengslet.

– Etter dette ble alle former for streik sett på med stor mistenksomhet. Regimets budskap var at arbeiderne ikke kunne streike mot seg selv, ettersom all industri jo tilhørte arbeiderne, fortsetter Dribbusch.

Fjernet streik fra loven Det ble meldt om svært få aksjoner etter dette, og da dreide det seg som regel bare om lokale protester med noen få deltakere. I 1967 ble også ordet streik fjernet fra grunnloven.

At arbeidernes organisasjoner forble lojale mot DDR-regimet, kan til dels forklares med at Øst-Tyskland etter hvert ble det mest velstående landet i østblokken, ifølge den tyske forskeren. Så lenge folk sa seg enige med regimet på overflaten, kunne de ha privatlivet sitt i fred.

Nasjonalisme i Polen

I tillegg peker Dribbusch på at motstanden i Polen ble drevet fram av en helt annen nasjonalistisk følelse enn i DDR, noe som ga større grunnlag for at også deler av fagbevegelsen gjorde opprør.

I DDR hadde befolkningen ikke et ønske om selvstendighet, men et ønske om gjenforening. Vest-Tyskland ble sett på som en representant for hele Tyskland, og østtyskere som flyktet til vest, ble regnet som statsborgere med det samme.

– Østtyskerne hadde en følelse av å være historiens tapere etter andre verdenskrig, mens vesttyskerne var vinnerne. De følte seg forrådt og overlatt til østblokken, sier Dribbusch.

Opptur og nedtur

Da det ble klart at det gikk mot et samlet Tyskland, var forholdet mellom fagorganisasjonene i øst og vest ett av de store spørsmålene. Overgangen skjedde på ulike måter, men i de fleste tilfeller ble de østtyske foreningene oppløst samtidig som medlemmene fikk anledning til å melde seg inn i en vesttysk fagorganisasjon.

– Mange sa ja. De så det som en mulighet til å få like bra lønn og arbeidsbetingelser som vesttyskerne. Mot slutten av 1990-tallet var medlemstallene i tysk fagbevegelse derfor rekordhøye, forteller Dribbusch.

Industrien utradert Men siden har antall fagorganiserte falt markant. Det skyldtes ikke minst at den gamle østtyske industrien ble utradert. I stedet kom det nye selskaper som var skeptiske til organisering.

I dag er rundt 22 prosent av tyske arbeidstakere organisert, og andelen er litt lavere i øst enn i vest. Også i vest har medlemstallene sunket.

– Det har mange og kompliserte årsaker, men en av de viktigste er at fagforeninger har store problemer med å få fotfeste i den voksende servicesektoren, sier Dribbusch.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.11.2009
14:35
16.12.2013 11:49



Mest lest

Peder Gjersøe

De får ofte skylda når folk ikke rekker ferga. Cato fikk en pistol mot hodet

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

TRIST: Inger Kristin Byberg i SSP er skuffa over dommen i Arbeidsretten, og at tilsette som har jobba i bransjen i tjue år ikkje skal ha krav på meir enn minstelønn

Tormod Ytrehus

Hotell- og restaurant-arbeidarar tapte lønnskamp: – Klar beskjed om at vi ikkje er så mykje verd

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Innsyn i et dokument skal normalt ta tre dager. UDI og departementene brukte nesten et år på å gi innsyn i dokumentet til høyre. Da var både arbeidssted, arbeidsgivers og arbeidstakers navn sladdet. Da viste det seg at FriFagbevegelse hadde hatt dokumentet i usladdet versjon i to år.

Torgny Hasås

UDI hemmeligholder navn på useriøs arbeidsgiver

Emmie Olivia Kristiansen

– Det som skjer i SAS for tiden er uendelig trist, sier nestleder i flygerforening

Håvard Sæbø

– Jeg mener Erna Solbergs historiefortelling i denne saken er helt feil, sier tidligere LO-leder

Stein Inge Stølen

Selskapet stjal lønn fra de ansatte, men kjører fortsatt for Postnord

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

KAN SMILE: De tillitsvalgte ved Ringnes-anlegget på Gjelleråsen utenfor Oslo er meget fornøyd med at Ringnes beholder distribusjonen av varene selv. Fra venstre Roar Ellingvåg, Rune Christensen, Anita Andersen, Erik Torkelsen og Leif Ritter.

Erlend Angelo

Sosial dumping, ropte Ringnes-ansatte. Nå er 200 arbeidsplasser reddet

Frank Holtschlag/nyebilder

Slik ble løsningen på kulturstreiken

Aslak Bodahl

Bedrift la ned hovedkontoret - alle ansatte bedt om å jobbe hjemmefra

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

SLAVEMERKET: Sulis-medaljen eller «slavemerket» som det også ble kalt, var et merke gruvearbeiderne måtte bære rundt halsen.

Stig-Audun Hansen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

«Slavemerket» som reiste arbeiderkampen på Norges nest største arbeidsplass

Martin Guttormsen Slørdal

Brenna lover billigere barnehage: – Bare å glede seg til budsjettet

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

STRAMMER TIL: Det er påbud, forbud, regler, standarder, offentlige anskaffelser og infrastruktur som skal dra det grønne skiftet fremover, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Jan-Erik Østlie

Klimaministeren vil bygge ut mer vindkraft

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre er et eksempel til etterfølgelse, skriver ANB-redaktør Kjell Werner.

Sissel M. Rasmussen

«Den norske modellen er truet»

Roy Ervin Solstad

Avisbudene jobbet tusen ganger uten betaling. Nå har de vunnet i Arbeidsretten

TARIFF: NTL-nestleder Ellen Dalen mener tariffavtalen LO Stat, YS og Unio er på dekker behovene deres best.

TARIFF: NTL-nestleder Ellen Dalen mener tariffavtalen LO Stat, YS og Unio er på dekker behovene deres best.

Eivind Olai Kristiansen

Forskerforbundet vil sikre høytlønte i staten: Vurderer Akademikernes tariffavtale

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Connie Ravndal, betongarbeider i Implenia.

Jan Inge Haga

Nå har Connie (27) krav på egen damegarderobe, men hun mener det ikke er nok

Fotomovimiento

Snart kan du booke et arbeidervennlig hotell til Spania-ferien

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Steffen Høiland, regionrådet og LO i Nord- Rogaland.

Helge Rønning Birkelund

Innleieforbud i Oslo ikke nok: – Blir det forbud, flytter bare byråene ut

Debatt

Ole Palmstrøm

«Enda en arbeider som ikke kommer hjem fra jobb»

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

LIKE TYDELEG SOM FØR? – Vi vil ha slutt på innleige som fortrenger faste tilsettingar, seier arbeidsminister Hadia Tajik (Ap), men vil ikkje seie om det kjem noka form for innleige-forbod.

Brian Cliff Olguin

Dette meinte Ap og Sp om innleige-forbod før valet. Og dette meiner dei no


Flere saker