JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO-topper kritiserer NHO etter lønnsoppgjøret

Irritasjonen over årets lønnsoppgjør i privat sektor er fortsatt sterk hos LO-toppene fire uker etter.

knut.viggen@lomedia.no

Selv om det ble løsning etter mekling og det ikke ble sagt så mye de første dagene i etterkant, velger nå forbundsleder Hans O. Felix i EL & IT Forbundet å ta bladet fra munnen.

– Dette var ett av de mest forsurende oppgjørene jeg har vært med på. Vi var ikke langt fra konflikt, sier Felix.

Kollega Erna Hagensen i Arbeidsmandsforbundet er heller ikke imponert over motparten og lot irritasjonen over tariffoppgjøret skinne gjennom i sin 1. maitale på Lillehammer onsdag. Hun pekte særlig på NHO-sjef Kristin Skogen Lund og andre næringslivstoppers krav om moderasjon.

– LO har prioritert lavtlønte i flere oppgjør og de fleste har forstått at de fortjener høyere lønn. De som ikke har forstått det er de som sitter oppe i NHO, sa Hagensen, som trakk frem både Kristin Skogen Lunds egen årslønn på 3,1 mill. kroner og en gullkantet pensjonsordning, DNB-sjef Rune Bjerkes solide lønnsløft i 2011 og Statoil-direktør Helge Lunds lønnsøkning i 2011 på 13,5 prosent.

– Et hovedproblem i norsk økonomi er at ledere gjør det umulig å føre en solidarisk lønnspolitikk, sa Hagensen.

Taktskifte

Hans O. Felix mener årets oppgjør aldri skulle ha gått så langt som til mekling, og at motparten sto for et merkelig taktskifte i dette oppgjøret.

– I stedet for å møte oss med en utstrakt hånd da vi gikk inn for et tillegg som lå en halv prosent under det de fleste regnet med på forhånd, ble vi møtt med krav om enda mindre. Det var provoserende, sier Felix.

Han er klar på at oppgjøret skulle ha vært landet allerede under forhandlingene på Majorstua, i og med at det sentrale tillegget etter forhandlinger og mekling endte bare 0,1 prosent lavere enn det opprinnelige kravet.

– Vi irriterte oss også over lekkasjene til media som forstyrret rytmen i forhandlingene. Det samme skjedde inn mot meklingen, forteller Felix.

Honnør til LO

EL & IT Forbundets leder mener at det denne gangen var LO som var den ansvarlige organisasjonen, og LO som skal ha honnør for at det hele endte med løsning, flere timer på overtid.

– Uten å skylde på enkeltpersoner her synes jeg at partene skal gå i seg selv, slik at vi unngår lignende situasjoner i fremtiden, sier Felix. Han mener dette blir særlig viktig i forhold til fremtidige oppgjør.

Hans O. Felix konstaterer at den norske reallønnsveksten på tre prosent per år de ti siste årene er i en særklasse blant europeiske land.

– Vi er stolte av det vi har fått til blant forbundene og for norske arbeidsfolk i løpet av disse årene. Denne gangen ønsket vi å dempe oss, blant annet av hensyn til utsatte industriarbeidsplasser, konstaterer Felix.

Ikke ettergivende

NHO har ingen spesiell kommentar til kritikken fra Felix, men henviser til et intervju med Kristin Skogen Lund som er publisert på NHOs hjemmeside og som omhandler tariffoppgjøret. Her uttrykker Skogen Lund at hun er godt fornøyd med at det generelle tillegget ble lavt, men hun er ikke fornøyd med profilen og mener lavtlønnstillegget ble for høyt.

På spørsmål om hva hun har lært av årets forhandling svarer Skogen Lund at det er viktig at NHO ikke tar diktat fra motparten.

– Vi må tørre å være tydelige og ikke så ettergivende, sier NHO-sjefen.

Fra riksmekler Kari Gjesteby fikk Skogen Lund kritikk for å ha brutt avtalen om ikke å komme med medieutspill i meklingsperioden. NHO-sjefen angrer imidlertid ikke på utspillet som hun karakteriserer som «veloverveid».

– Jeg stiller meg høyst uforstående til riksmekler Gjestebys kritikk, sier Skogen Lund.

Hun mener alle nå har et kollektivt ansvar for å få lønnsdannelsen i bedre balanse med våre handelspartnere og at de lokale tilleggene må tilpasses denne balansen.

Mellomoppgjøret i privat sektor endte med mekling.

Partene kom til enighet 8. april.

Rammen på lønnsoppgjøret er på rundt 3,4 prosent.

Det betyr 0,75 kroner i generellt tillegg til alle, samt 1,40 kroner ekstra i lavtlønnstilegg.

Annonse

Flere saker

Annonse

Partene kom til enighet 8. april.

Rammen på lønnsoppgjøret er på rundt 3,4 prosent.

Det betyr 0,75 kroner i generellt tillegg til alle, samt 1,40 kroner ekstra i lavtlønnstilegg.