JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Er det forhandlingsklima i København?

Det er to store problemer i klimaforhandlingene i København: Kina og USA. Men det finnes noen små problemer også, som India, Russland, u-landene og ikke minst penger.



04.12.2009
15:03
16.12.2013 12:04

torgny.hasaas@lomedia.no

Da Kyoto-protokollen ble undertegnet i desember 1997 skrev USA under protokollen, men president Bill Clinton hadde gjort opp regning uten vert. Han fikk ikke Senatet med på å ratifisere protokollen. I dag har 187 land ratifisert Kyoto-protokollen, men ikke USA. Verdens største forurenser ble derfor stående utenfor det internasjonale samfunnets forsøk på å minske klimautslippene.

Kyoto-protokollen innebærer at 37 industriland skal redusere sine utslipp av klimagasser med 5,2 prosent i forhold til urslippene i 1990. Reduskjonen skal skje i perioden fra 2008 til 2012. Avtalen krever at EU skal redusere sine utslipp med 8 prosent, USA med 7 prosent og Japan med 6 prosent.

Klimakonvensjonen

Protokollen bygger på Klimakonvensjonen (FNs rammekonvensjon om klimaendring) som ble vedtatt i Rio i 1992. Målet for denne konvensjonen er «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.»

Hadde det ikke vært for den naturlige drivhuseffekten hadde gjennomsnittstemperaturen på jorda vært 18 kuldegrader i stedet for 15 grader. Men utslippet av drivhusgasser gjør at mindre varme stråler ut, og temperaturen i atmosfæren øker. Til nå har temperaturen bare økt med 0,7 grader, men den store konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfærene gjør at selv om utslippene hadde stoppet nå, ville temperaturen øke. De aller fleste land har sluttet seg til målet om at gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn to grader.

De viktigste klimagassene er karbondioksid (CO2), metan (CH4)

og lystgass (N2O). Menneskeskapte utslipp av CO2 er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fossilt brensel, men blir også dannet ved ulike kjemiske prosesser i industrien. Metan dannes særlig ved nedbryting av biologisk avfall på fyllinger og ved husdyrproduksjon i landbruket. Her i landet forårsaker husdyrgjødsel og kunstgjødsel det meste av N2O-utslippet.

For å bremse eller stanse den menneskeskapte drivhuseffekten må man enten redusere utslippene av klimagasser, eller øke opptaket av klimagasser (særlig CO2) fra atmosfæren i skog, jord og hav.

USA og Kina

Verdens største forurenser har vært USA, men på grunn av sin enorme økonomiske vekst har Kina nå større CO2-utslipp enn USA. I 2006 sto Kina for 29 prosent av verdens samlete CO2-utslipp, USA for 28 prosent. EUs 15 medlemsland etter 1994 står for rundt 16 prosent av utslippene.

Problemet knyttet til dette er at USA ikke har ratifisert Kyoto-avtalen. Kina tilhører den gruppen land i Kyoto-avtalen, u-landene, som ikke er pålagt utslippsreduksjoner. India er i samme gruppe som Kina med stor vekst i utslippene uten å være forpliktet til reduksjon.

Hele nøkkelen til en vellykket løsning i København er å få USA med på en forpliktende avtale om utslippsreduksjoner. Hvis ikke USA blir med, er det utenkelig at Kina og India skriver under på en avtale.

Klimapanelet

Sentralt i arbeidet med å dokumentere klimaendringene, har FNs klimapanel stått. I 2007 leverte de sin fjerde hovedrapport. Der konkluderer panelet med at den globale oppvarmingen er utvetydig. Det fører til at luft- og havtemperaturer øker, som igjen fører til omfattende smelting av snø og is, og at havnivået stiger.

Panelet mener at det er meget sannsynlig at mesteparten av årsaken til temperaturøkningen skyldes den menneskeskapte økningen i konsentrasjonen av klimagasser. De advarer mot at en del av klimaendringene er irreversible, og at mange arter står i fare for å dø ut. Klimapanelet mener at det er mulig å begrense klimaendringene til en temperaturøkning på mellom 2 og 2,4 grader hvis det skjer betydelige og raske utslippsreduksjoner.

Det er dette togradersmålet de fleste av verdens regjeringer har sluttet opp om, og som de skal prøve å få avtalefestet i København.

Russland har tilsynelatende vært flinke til å redusere utslippene sine. Fra 1992 til 2006 er de russiske utslippene redusert med 25 prosent. Det var utslippsnivået i 1990 som var bakgrunnen for Kyoto-avtalen. Rett etter 1990 kollapset hele det gamle Sovjet og industriproduksjonen og klimagassutslippene stupte. Det har ført til at tallmessig er Russland best i klassen. Men det er få land i verden hvor det er så enkelt og billig å få til utslippsreduksjoner som nettopp i Russland.

Kyoto-avtalen operer med utslippstillatelser bygd på 1990-tall. Disse er omsettelige. Russland selger disse, som internasjonalt går under betegnelsen «hot air». EU har foreslått Russland kutter 25 prosent i utslippene.

EUs utslipp har holdt seg noenlunde konstant i de siste årene. Den viktigste årsaken til dette er fallet i industriproduksjonen. EU har lovt å kutte 20 prosent; 30 prosent hvis det blir noen avtale i København.

Klimapanelet antyder at industrilandene samlet må belage seg på rundt 25-40 prosent kutt i utslippene innen 2020 hvis togradersmålet skal være innen rekkevidde.

For året 2050 har en rekke land foreslått globale utslippsmål som er fra 50 til 85 prosent lavere enn utslippsnivået i 1990. For landene som i dag regnes som industriland diskuteres mål som er 80-95 prosent lavere enn utslippene i 1990.

U-land

I Kyoto-avtalen er 37 land betegnet som i-land. Men nå må flere land med i gruppa som skal kutte utslipp. Det blir derfor en dragkamp om hvilke land som blir u-land. I tillegg er det også spørsmål om kostnadene knyttet til utslippskutt i u-landene og skader som følge av klimaendringene.

U-landene vil kunne argumentere med at de har gått glipp av velstandsvekst hvis de må kutte i klimagass-utslippene, og det må kompenseres. Det verserer svært ulike anslag for behovet for slik finansiering. FNs klimasekretariat (UNFCCC) har antydet 250 milliarder amerikanske dollar årlig i 2020. EU opererer med et lavere anslag på 100 milliarder euro årlig.

De fleste kommentarene går ut på at det blir en eller annen avtale i løpet av møtet i København, men det er lite som tyder på at det blir en juridisk bindende avtale. Det viktigste er at prosessen ikke stopper opp. USAs rolle er avgjørende for framdriften, men i det amerikanske senatet er det ikke flertall for noen avtale. Men det vil være en katastrofe for klimaarbeidet framover hvis Obama opplever å få slengt døra i fjeset av et reaksjonært flertall i Senatet, slik Clinton opplevde etter Kyoto-møtet.

De fleste kommentatorene mener at det er viktig å ha USA med på et lavt nivå, enn å ha dem stående utenfor. Hvis ikke USA er med vil det være så godt som umulig å få med Kina på en avtale.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.12.2009
15:03
16.12.2013 12:04



Mest lest

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Sp og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum fosser fram på ny måling etter to målinger på rad med tilbakegang.

Jan-Erik Østlie

Sp slår tilbake på ny måling. Nå merker partiet Vedum-effekten igjen

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Transportselskapet Girteka Logistics anklages for å bedrive sosial dumping og lønnstyveri mot sine ansatte i en dokumentar publisert av produksjonsselskapet Laisves TV.

Stein Inge Stølen

IKEA renvasker dumping-anklaget transportbedrift

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

Brian Cliff Olguin

Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje

Ble permitterte da koronaen traff:

Ole Palmstrøm/Teknisk museum/Katharina Dale Haakonsen

For én er «ha-det-gøy-kontoen» helt tom. En annen har funnet drømmejobben

Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

Trygve Ingstad (t.v.) Eirik Leverås (t.v.) og Trygve Ingstad kan tenke seg å bli vernepleiere. De har jobbet i åtte og ti år i Hjemmetjenesten i Levanger, i omsorgsbolig for en mann med utviklingshemming.

David Engmo

De to arbeidskameratene vil bli vernepleiere, men kan ikke med dagens utdanningsløp

På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.

På tirsdag ble Rødts forslag om en tannhelsereform nedstemt i Stortinget. Men Rødt-leder Bjørnar Moxnes tror tannhelse kan bli en viktig sak under høstens valgkamp.

Jan-Erik Østlie

Rødt og SV fikk ikke flertall for tannhelsereform: – De andre har det i kjeften, sier Bjørnar Moxnes

ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.

ØVELSE: Her fra en samøvelse mellom politi og fengselsbetjenter i Trondheim fengsel i 2017: Politifolkene kledd i rosa vester spiller oppviglere og gyver løs på fengsels- og politibetjenter med kraftige spark. De skriker og kaster tennisballer mot veggen av skjold som kommer mot dem. Betjentene bak skjoldene er bevæpnet med øvelseskøller. Kommer oppviglerne nærme nok, slår de til. Ingen kom til skade.

Ole Palmstrøm

Lovfester forskjellsbehandling ved yrkesskade: – Skammelig, sier NFF-leder Asle Aase

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

– Det er alvorlig av en arbeidsminister som selv unnlater å fortelle hele sannheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Jan-Erik Østlie

Du kan tape opptil 70.000 kroner årlig i pensjon når regjeringen endrer særaldersgrensa, ifølge Fagforbundet

KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.

KUNDENE VURDERER: Var den ansatte smilende, imøtekommende eller kunnskapsrik? Det kan kundene krysse av for etter et besøk hos Jysk.

Jysk

Jysk oppfordrer kundene til å evaluere enkeltansatte: – Alt står og faller på kundens dagsform, sier HKs nestleder

Bakgrunn: Ole Palmstrøm

Unge har fått dårligere oppfølging etter at Nav-reformen ble innført, konkluderer forskere

KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.

KRITISK TIL LOVENDRING: Gustav Landsverk har jobbet som kokk på sjøen siden han var 16 år. Som ansatt i Kystverket har han rett og plikt til å gå av med pensjon når han er 60 år, etter dagens regelverk.

Tri Nguyen Dinh

Skipskokken er opprørt etter at Stortinget stemte for endring av særalder-reglene: – Kan bli starten på slutten

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer

Debatt

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson

FORHANDLERE: Ragne Opsahl og Bente Opheim Sving tror alt skal gå bra på Ullersmo, men savner bedre styring med flyttinga.

FORHANDLERE: Ragne Opsahl og Bente Opheim Sving tror alt skal gå bra på Ullersmo, men savner bedre styring med flyttinga.

Eirik Dahl Viggen

Forhandlinger om ny turnus og lengre reisevei tærer på kreftene for tillitsvalgte ved Ila fengsel

PLAN FRA 2015: – Min beslutning om å sitte fram til 2023 har vært planen fra jeg ble valgt i 2015, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

PLAN FRA 2015: – Min beslutning om å sitte fram til 2023 har vært planen fra jeg ble valgt i 2015, sier forbundsleder Jan Olav Andersen.

Knut Viggen

Jan Olav Andersen går av som forbundsleder i 2023

PRINSIPPER: Tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik i Riksrevisjonen mener det er viktig at det finnes noen prinsipper for når hjemmekontor er ønskelig, slik at det ikke kun blir opp til virksomheten og den enkelte leder.

PRINSIPPER: Tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik i Riksrevisjonen mener det er viktig at det finnes noen prinsipper for når hjemmekontor er ønskelig, slik at det ikke kun blir opp til virksomheten og den enkelte leder.

Ole Palmstrøm

Regjeringens hjemmekontor-forskrift er for svak, mener NTL: – Ansatte må ikke bli presset til å jobbe hjemmefra

FORTSETTER: Nestleder Vidar Hennum (øverst t.v.),er i tenkeboksen, mens Monica Derbakk, Odd-Helge Reppe (nederst t.v.) og Bjørn Fornes alle sier de ønsker å fortsette i ledelsen i forbundet etter landsmøtet i 2023.

FORTSETTER: Nestleder Vidar Hennum (øverst t.v.),er i tenkeboksen, mens Monica Derbakk, Odd-Helge Reppe (nederst t.v.) og Bjørn Fornes alle sier de ønsker å fortsette i ledelsen i forbundet etter landsmøtet i 2023.

EL og IT Forbundet

Forbundslederen i EL og IT varsler sin avgang. Slik reagerer resten av ledelsen

ENDELIG PUNKTUM: I mai 2013 blokkerte havnearbeidere i Drammen lossing og lasting av skip til havneoperatøren Holship. Siden har saken vært innom alle rettsnivåer i Norge, og nå har også Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen sagt sitt.

ENDELIG PUNKTUM: I mai 2013 blokkerte havnearbeidere i Drammen lossing og lasting av skip til havneoperatøren Holship. Siden har saken vært innom alle rettsnivåer i Norge, og nå har også Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen sagt sitt.

Vegard Holm

Nå har Holship-saken fått sin endelige dom

STORT OG VANSKELIG: «Glidestøp»-prosessen som skal få disse understellene til å stikke 90 meter under havoverflaten er krevende og sårbar. Den kan ikke stoppes når den først er i gang.

STORT OG VANSKELIG: «Glidestøp»-prosessen som skal få disse understellene til å stikke 90 meter under havoverflaten er krevende og sårbar. Den kan ikke stoppes når den først er i gang.

Håvard Sæbø

Her er industri-arbeidsplassene som kan bidra til å redde klimaet

LO-sekretær Trude Tinnlund (nærmest) mener regjeringa ikke har gjort noe for å følge opp ILOs kritikk mot Norge om overdreven bruk av tvungen lønnsnemnd.

LO-sekretær Trude Tinnlund (nærmest) mener regjeringa ikke har gjort noe for å følge opp ILOs kritikk mot Norge om overdreven bruk av tvungen lønnsnemnd.

Leif Martin Kirknes

LO mener domstolene bør avgjøre tvungen lønnsnemnd


Flere saker