Spørsmålet er heller hvor alvorlig den vil ramme.

Statsministeren mener derfor at tilbudet om å låne 55 milliarder kroner til Det internasjonale pengefondet (IMF) også er en investering i vår egen økonomiske framtid. Stabilisering i europeisk og internasjonal økonomi bidrar til å trygge norske arbeidsplasser i en tid da verdensøkonomien gjennomgår sitt verste tilbakeslag siden 1930-tallet, påpekte han.

– Dette gjør vi for å trygge økonomien i Europa. Det vil gi renter og en trygg plassering og er en del av en internasjonal pakke for å stabilisere verdensøkonomien, sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) da han oppsummerte det siste halvåret på en pressekonferanse onsdag.

Han understreket at tilbudet om å tilføre IMF penger, som i neste omgang kan lånes ut til gjeldsrammede land som ikke får lån i det ordinære internasjonale kredittmarkedet, ikke er en gave til et kriserammet Europa. De norske milliardene er en «trygg og rentebærende plassering», framholdt Stoltenberg.

Andre land bidrar

I 2009 ga Norge fondet et lån på 30 milliarder kroner. Nye lån vil bidra til å sikre at IMF har tilstrekkelig utlånskapasitet til å møte medlemslandenes behov for krisefinansiering. Lånetilbudet fra Norge forutsetter en større internasjonal innsats.

Eurolandene lovet mandag å stille 150 milliarder euro i lånemidler til disposisjon for pengefondet. I tillegg har flere EU-land utenfor euroområdet sagt seg villige til å gi nye lån. Også land utenfor Europa vurderer å bidra.

Dersom Stortinget gir sitt samtykke til lånet, vil midlene bli stilt til disposisjon for IMFs generelle utlånsvirksomhet. Dermed er de ikke øremerket en bestemt region eller gruppe av land, men er tilgjengelige for alle land som er medlem i pengefondet.

– IMF har lang tradisjon i å låne ut penger, men også i å stille krav til mottakerlandene. Jeg tror det kommer til å bli stilt krav om reduksjon av budsjettunderskudd, økte inntekter og vekstfremmende tiltak i økonomien til mottakerlandene, sa Stoltenberg.

Dystre prognoser

Selv om statsminister Stoltenberg framholdt at den økonomiske utviklingen neste år like gjerne kan bli bedre enn fryktet, var han mest opptatt av de dystre prognosene for Europa. Det er fare for at en allerede høy arbeidsledighet i kriserammede land skal bite seg fast på et høyt nivå, med trussel om varig utestengelse fra arbeidsmarkedet for store grupper.

– Ledigheten kan bite seg fast på 10 prosent, men det er mer sannsynlig at den vil stige ytterligere. Dessuten ser vi at renteforskjellen, som Italia og Spania må betale, var urovekkende høy i juli. Nå er den blitt enda høyere, sa han.

Lav ledighet

Det går relativt bra i norsk økonomi, og arbeidsledigheten er fortsatt på et lavt nivå. Likevel kan neste år by på nye utfordringer, mener Stoltenberg. Mens olje- og gassrelatert virksomhet og offentlig sektor går bra, merker norske bedrifter i eksportmarkedet allerede krisen. Også turisme- og reiselivsbransjen vil trolig bli rammet av krisen.

Det kommer til å kreve målrettede tiltak som hjelper de riktige delene av næringslivet

– Jo mer vi ser denne todelingen av økonomien, jo vanskeligere blir det å innrette økonomien. Vi kommer trolig til å sette inne målrettede tiltak for industrien, sier statsminister Jens Stoltenberg. (ANB-NTB)