Samtidig stilles alvorlige spørsmål ved atomberedskapen i nord.

– Det er ingen tvil om at vi helst hadde sett at Norge ble varslet om ulykken, sier statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Utenriksdepartementet til NTB. Han understreker at spørsmål om varsling ved atomrelaterte ulykker har vært oppe til vurdering i den norskrussiske atomkommisjonen, senest i september.

– Vi må nå ta stilling til hvordan denne saken skal følges opp politisk, sier Lahnstein.

Statens strålevern fikk beskjed om brannen av Utenriksdepartementet og tok deretter kontakt med russiske myndigheter, som sier det ikke er fare for utslipp.

– Vi har heller ikke målt noe på våre egne målestasjoner, sier avdelingsdirektør Per Strand i Strålevernet til NTB.

Avtalebrudd

Fylkesmann Gunnar Kjønnøy i Finnmark mener russerne har brutt den regionale varslingsplikten som er inngått mellom Murmansk, Lappland, Norrbotn og Nordland, Troms og Finnmark.

– Hensikten med varslingspunktene i avtalen er å kunne gå ut og fortelle at man har kontakt med den aktuelle parten, uavhengig av i hvilket land en slik sak oppstår, sier Kjønnøy til NTB.

Han tror ikke det er uvilje eller tegn på lukkethet som ligger bak den manglende varslingen. Han sier det kan hende at russiske myndigheter sitter med en annen forståelse av alvoret i situasjonen.

– Men for oss som får dette via mediene, så TV-bildene dramatiske ut. Vi vil ta opp dette i alle fall under ordinære møter med russerne i vinter, sier fylkesmannen, som ber innbyggerne i Finnmark ta situasjonen med ro.

– Vi har fulgt nøye to russiske målestasjoner, en ved Rosta sørvest for dokken og en i Severodvinsk. Stasjonen i Rosta ligger rett i vindretningen. Vi har selv fulgt målingene siden torsdag kveld. De viser ingen forhøyede verdier ut over bakgrunnsstrålingen, sier Kjønnøy.

Beredskap

Lederen for Barentssekretariatet Rune Rafaelsen mener beredskapen er for dårlig i tilfelle atomulykker på Kola. Han mener Statens strålevern, fylkeskommunene og regionale myndigheter må forberede seg bedre.

– Det kommer til å skje mer alvorlige ulykker i framtiden enn den som skjedde torsdag. Da må man ha på plass beredskap for å håndtere en situasjon med masseflukt til Sverige og Finland, sier Rafaelsen til NTB.

– Sannsynligheten for at det kan skje ulykker på russisk side er relativt stor. Konsekvensene vil først og fremst bli regionale. Da er det viktigste vi kan gjøre å legge den regionale beredskapen så nært grensa som mulig, tilføyer han.

Ifølge russiske myndigheter ble brannen om bord i atomubåten slukket fredag formiddag, over 20 timer etter at den startet mens Jekaterinburg lå i tørrdokk ved den russiske marinens verft i Murmansk.

Men uttalelsen er ikke nok til å berolige befolkningen i området.

Ingen tillit

– Når jeg hører og leser offisielle kilder, er alt under kontroll og alt rolig. Men på sosiale medier som Twitter og Facebook er mange svært urolige, det er nesten panikk, sier Jelena Larionova, journalist og leder for Barentspress, en organisasjon for journalister i Barentsområdet, til NTB.

– Meldingene der går ut på at offisielle kilder bare lyver og prøver å skjule den virkelige situasjonen. Flere refererer til politi- og brannfolk de kjenner som skal ha sagt at situasjonen er mye farligere enn den beskrives offisielt. Noen folk med småbarn snakker om å forlate området, å evakuere. Men kanskje er det bare panikk. Det er vanskelig å vite, tilføyer hun.

Det er også kommet motstridende meldinger om enkelte forhold fra myndighetene. Først het det at mannskapet på ubåten slapp uskadd fra brannen og var blitt evakuert. Over hundre brannfolk, flere båter og minst ett helikopter ble satt inn i slukningsarbeidet.

Fredag morgen ble det sagt at mannskap fortsatt var om bord i den brennende atomubåten, og at minst ni personer var blitt skadd. (ANB-NTB)