Bjørn Erik Dahl og Kjell Werner, ANB

Bakke avviser altså en likelønnspott på tre milliarder kroner for å heve lønnsnivået i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, slik Likelønnskommisjonen foreslo.

– Vi må også løfte lavtlønte i privat sektor, sier Bakke. Han frykter økt privatisering i kommunesektoren dersom kvinnetilleggene blir skjevt fordelt.

Han frykter også at en slik pott raskt vil bli spist opp.

– Det er også slik at du ikke kan skape likelønn i tariffoppgjørene alene. Markedet og politikken spiller også inn, sier Bakke til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Mange hensyn

Fellesforbundets mektige leder har mange hensyn som skal tas under lønnsoppgjøret. Det hersker bred enighet i fagbevegelsen om at den konkurranseutsatte industrien må komme først, i en såkalt frontfagsmodell.

Men likelønn står også høyt på dagsorden, og her er enigheten ikke like stor. Det er sterke motsetninger mellom LO, som vil vektlegge både likelønn og lavlønnsgrupper, og Unio, med sykepleiernes ønske om å bli prioritert på likelønn.

Ikke alle kan få

– Hvis man i tariffpolitikken skal bidra til mer likelønn, må man være villig til å velge. Hvis noen skal ha mer, må andre få mindre. Det må også være lønnsevne i bedriftene. Løfter du for mye, kan jobbene ryke. Samtidig kan man ikke løfte lavtlønte alene, sier Bakke.

Mye tyder på at det kan gå mot såkalte forbundsvise oppgjør i år. Da er det større mulighet for å kunne løfte de lavtlønte i enkeltbedrifter, og også heve snittet i lavtlønte bransjer. I samordnede oppgjør kan man ikke treffe enkeltbedrifter like godt.

– Da kan man drive både lavlønns- og likelønnsarbeid. Det er ikke noen annen måte for privat sektor å håndtere det på, mener Bakke.

Staten må ta ansvar

– Når et samfunn vil ha monopol på en del tjenester, som sykehus, er det fordi man ikke tror at markedet kan løse utfordringene. Det må politikerne og staten som arbeidsgiver ta et ansvar for. Også staten må prioritere, krever Bakke.

Det store dilemmaet for både Bakke og en annen mektig fagforeningstopp, Jan Davidsen i Fagforbundet, som har mange lavtlønte kvinner i medlemsmassen, er at lønnsforskjellene ikke kan bli for store.

Frykter privatisering

– En kommuneansatt renholder kan ikke tjene mye mer enn en som jobber i det private ISS. Da vil presset på konkurranseutsetting bli sterkt hvis man ikke løfter hele sektoren. Skal man heve sykepleierne, må man heve tilsvarende i privat sektor. Sagt på en annen måte, så betyr høyere lønn i ISS indirekte også høyere lønn for sykepleierne, konkluderer Bakke overfor ANB.

– For å løfte kvinnedominerte yrker i offentlig sektor, må det løftes tilsvarende i privat sektor, sier han.

Uansett har Fellesforbundet slått fast at det er rom for lønnsvekst ved vårens oppgjør. Å hindre sosial dumping er også en uttalt prioritert oppgave for fagbevegelsen. (ANB)