JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– HV og Garden må bidra

Forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) sier han vil styrke Heimevernet og Gardens evne til å bidra ved sivile kriser, men minner om at det ikke er uproblematisk å bruke soldater i fredstid.

Forsvarsminister Espen Barth Eide og forsvarssjef Harald Sunde anbefaler å styrke Heimevernets evne til å sikre sentrale bygninger og institusjoner, samt utvide oppdraget til Hans Majestet Kongens Garde til å kunne være en økt støtte for sivilsamfunnet.

Det kom fram under statsrådens og forsvarssjefens redegjørelse under den åpne 22. juli-høringen i Stortinget onsdag.

– Jeg har anbefalt en ytterligere styrking av Heimevernets evne til objektsikring i min innstilling til det fagmilitære råd. Heimevernet er en viktig ressurs for det sivile samfunn, og jeg vil legge vekt på å styrke HVs evne til regional beredskapsplanlegging og en mer fleksibel evne til å løse oppgavene. Jeg har også drøftet med forsvarssjefen om det er mulig å utvide oppdraget til Garden til i større grad å være en støtte ved kriser i det sivile samfunnet, uttalte Barth Eide.

Forsvarssjef Harald Sunde poengterte at Heimevernets innsats er kjernen i en rask reaksjon. Heimevernet er der folk bor og nærmest de ulike objektene rundt omkring i vårt land. Deres evne til raskt å komme til hånde er svært stor, sa Sunde. Han framhevet at Heimevernets utrykning 22. juli viste nettopp dette.

– Les også: Krever svar om terrorberedskap

– Det er viktig at man ikke tror at bare man får tak i en soldat, så er landet sikret. Og det er viktig å huske på hvorfor man i utgangspunktet har opprettet noen skillelinjer mellom politi og forsvar. Det er ikke uproblematisk å få en soldat til å vokte en bygning i fredstid, sa han.

Forsvarssjef Harald Sunde advarte mot at en soldat som ikke er riktig utrustet og trent for sivile oppdrag, kan komme til å gjøre mer skade enn gagn.

Etter forsvarsministeren og forsvarssjefens redegjørelse, stilte justisminister Grete Faremo (Ap), PST-sjef Janne Kristiansen og fungerende politidirektør Vidar Refvik til utspørring.

De fem er innkalt til høring av Stortingets særskilte 22. juli-komité, som ble opprettet i november i fjor for å behandle terrorredegjørelsene som ble gitt av daværende justisminister Knut Storberget (Ap) og daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap) i Stortinget 10. november.

– Les også: Delte erfaringer fra Utøya

Leder av Stortingets særskilte 22. juli-komité, Knut Arild Hareide (KrF), advarte mot å trekke forhastede slutninger om ansvar og skyld etter terrorangrepene.

– Vi har et felles ansvar, både de som sitter i posisjon og vi som utgjør opposisjonen, for ikke å trekke forhastede slutninger og fordele skyld, sa Hareide da komiteen onsdag formiddag startet sin åpne høring om terroraksjonen i Oslo og på Utøya 22. juli.

Hareide minnet om at det er grunnleggende forskjeller mellom regjeringens 22. juli-kommisjon og den særskilte komiteen i Stortinget.

– Vi skal peke ut en retning for arbeidet med samfunnsberedskap og sikkerhet, og se på forbedringer på kort og lang sikt. Men det er opp til kommisjonen å fordele ansvar og skyld etter 22. juli, sa Hareide.

122 spørsmål

Komiteen sendte før jul i fjor totalt 122 spørsmål til seks departementer. Disse har igjen blitt supplert med 24 oppfølgingsspørsmål etter første svarrunde.

Samarbeid mellom politi og forsvar, terrorsikring av viktige bygg og institusjoner, helikopterberedskap, Heimevernets rolle, endringer i terrorlovgivningen og påstander om trusler og ukultur i politiet etter 22. juli er ventet å bli blant temaene som de ulike partiene vil konfrontere statsrådene og etatslederne med. (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse