Da nesten alle stemmene var telt opp, hadde 66 prosent sagt ja til å bli EUs 28. medlemsland. Folkeavstemningen søndag var en viktig milepæl for Kroatia, 20 år etter at Balkan-staten ble anerkjent som selvstendig etter å ha brutt ut av Jugoslavia.

Oppslutningen var likevel ikke høyere enn 44 prosent. Statsminister Zoran Milanovic var glad for at folk stemte for medlemskap, men skuffet over at så mange valgte å sitte hjemme.

Forklaringen er generell misnøye med landets politikere og den økonomiske situasjonen, tror statsministeren.

Kirken engasjert

– Dette er en stor dag for Kroatia, og 2013 vil bli et vendepunkt i vår historie. Jeg ser fram til at hele Europa skal bli mitt hjem, sa president Ivo Josipovic søndag.

Meningsmålinger viste på forhånd at et stort flertall av kroatene ville støtte EU-medlemskap. Medlemskapet blir likevel ikke realitet før 1. juli 2013. De siste ukene er kroatene blitt bombardert med EU-vennlig propaganda i form av avisannonser og plakater. Radio og TV har hatt en mengde programmer om saken. Også den katolske kirken har kastet seg inn for å forsikre tvilere om at den nasjonale selvbestemmelsen ikke vil bli svekket.

– Landsforrædere

Kroatia har lenge vært ansett som en av de mest lovende EU-kandidatene. Men økonomiske krisetider både i Kroatia og EU har lagt en demper på begeistringen. Det er nå stort sett bare ledende politikere som er utelukkende begeistret for EU-prosjektet, mens hardbarkede nasjonalister har kalt EU-tilhengere for «landsforrædere».

Det var ikke krav til hvor mange av velgerne som måtte delta i folkeavstemningen for at den skulle være gyldig, og én stemme over 50 prosent ville vært nok til å avgjøre utfallet.

EU-motstandere varsler likevel at de vil gå rettens vei for å få avstemningen erklært ugyldig på grunn av de lave oppmøtet.

– Dette er et nederlag for Kroatias frihet og uavhengighet. Vi blir med i en organisasjon som er i ferd med å gå i oppløsning, sier Zeljko Sacic, som leder en sammenslutning av flere nei til EU-grupper.

Lang kamp

Kroatias ledere har hatt EU-medlemskap øverst på dagsordenen helt siden landet ble selvstendig da Jugoslavia gikk i oppløsning.

Fra før er bare Slovenia blitt EU-medlem av de tidligere jugoslaviske republikkene. Men Makedonia, Montenegro, Serbia, Bosnia-Hercegovina og Kosovo ønsker seg også inn i unionen. (ANB-NTB-AFP-Reuters)