JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsfesten

Lederlønningene i statlig eide bedrifter og statsforetak fortsetter å stige – i et raskere tempo enn den vanlige lønnsveksten. Det er både staten og LO kritisk til. Men gjør de noe med det?



27.01.2012
12:33
16.12.2013 18:14

morten.hansen@lomedia.no

Om en drøy måned starter opptakten til tariffoppgjøret.

Da legger Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjøret (TBU) fram sin foreløpige rapport om fjorårets lønnsoppgjør.

Går det som tidligere, viser tallene at lederlønningene i mange sektorer har økt mer enn den gjennomsnittlige lønnsøkningen for arbeidstakere.

For noen har den økte betraktelig mer – både i kroner, og ikke minst i prosent.

Krever ansvar

Mens lønnsveksten blant lederne i privat sektor langt på vei er ønsket, har staten – som eier mange og store selskaper – et annet syn på saken.

Staten ønsker ikke at lederne skal ha høyere lønnsvekst enn resten av samfunnet.

Senest på NHOs årskonferanse sa statsminister Jens Stoltenberg:

– Kravet til solidaritet må også gjelde lederlønningene. For det første fordi det etter hvert er mange som har lederstillinger. Men enda mer fordi det har en sterk symbolvirkning. Det er helt urimelig å kreve et ansvarlig oppgjør av arbeidstakerorganisasjonene hvis ikke også lederne holder igjen.

Over det dobbelte

Men en ting er hva man sier. En annen ting er hva man gjør. For mens den gjennomsnittlige lønnsveksten de siste årene har vært mellom tre og fire prosent, har lederne i bedrifter hvor staten eier mer enn 50 prosent vært på rundt åtte prosent – ifølge Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver.

Noen har fått mye mer.

Krever det samme

Posten Norge er heleid av staten. Konsernsjef Dag Mejdell har både bonusavtale og fastlønn. Hans totale lønnsutbetalingene økte med 12 prosent fra 2009 til 2010 – til 3.858.008 kroner.

Steinar Solaas jobber ved Nesodden postkontor på Tangen. Hans lønnsøkning var betraktelig mindre.

– Jeg mener vel det samme som de fleste i fagbevegelsen. Krever man moderasjon for de på gulvet, må man vise moderasjon selv.

Han konstaterer at tariffoppgjøret så smått begynner å nærme seg. For lederlønndiskusjonen oppfatter han som et sikkert tariffoppgjørtegn – noe som det snakkes om, men som ikke blir gjort noe med.

– Man blir forbannet når man hører hva topplederne tar ut til seg selv, samtidig som de hever pekefingeren til vanlige folk.

Han konstaterer at selv om fagbevegelsen har folk plassert i de forskjellige styrene – både som ansatterepresentanter og som vanlige styremedlem – er det få endringer å spore.

– Det hadde ikke skadet om disse styremedlemmene hadde vært ute i offentligheten når lederlønningene diskuteres. De får jo bra betalt for å sitte i styrene, så det burde man kunne forvente, sier Solaas.

Får gehør

Forbundsleder i Postkom, Odd Christian Øverland, er arbeidstakerrepresentant i styret til Posten Norge. Han mener at han selv, og de andre Postkom-medlemmene i styret, gjør det de kan for å holde lønnsutviklingen på linje med de andre oppgjørene.

– Lønnsutviklingen til konsernsjefen de siste årene er i samsvar med de andre oppgjørene i Posten. Jeg har sagt at det kan være årlige variasjoner, men det kan ikke avvike mye og det kan ikke være slik at han har høyere vekst hvert år, sier Øverland.

Postkom-lederen mener den høye veksten skyldes bonusutbetalingene – som varierer fra år til år.

Øverland holder fast ved at den vanlige lønnen til Mejdell ikke har samme vekst som gjennomsnittet i de statlige selskapene.

– Det hører med til historien at Postkom var mot bonusordningen da den i sin tid ble innført. Det var en fight vi tapte i styret, sier Øverland.

Taushetsplikt

Han mener styremedlemmene fra LO til en viss grad er skyld i lønnsutviklingen.

Men han påpeker at LO-tillitsvalgte ikke sitter med flertallet i styrene.

– Sitter det tillitsvalgte og år etter år aksepterer at lederlønningene stiger mer enn andre lønninger, så er de medansvarlige. Men man kan ikke rette pekefingeren mot styremedlemmer som kommer i mindretall. Dersom man har stemt i mot, og latt det framgå som en merknad i styreprotokollen, så har man gjort jobben man kan forvente, fastslår Øverland.

Postkoms topptillitsvalgt har forståelse for at medlemmer savner tilbakemeldinger på det som skjer i styrerommet.

– Jeg forstår resonnementet – vi er tillitsvalgte, vi mottar honorar, og burde i alle fall fortelle hva man stemmer. Men noen kan føle seg bundet av, og er bundet av, taushetsplikt. I Posten har vi fått gehør for at vi kan informere våre medlemmer om hva vi har stemt i prinsipielt viktige saker. Ikke alle styrene har en slik ordning, sier Øverland.

Blir ikke svekket

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter organiserer mange av de statseide bedriftene. Administrerende direktør, Lars Haukaas, antar styrene gir lederne den lønna de skal ha.

– Mitt ansvar er å styre de kollektive avtalene slik at jeg når de inntektspolitiske målene. Så er det styrene som fastsetter lederlønninger. De har fått ansvar og et regelverk fra eieren – Regjeringen. Jeg tar det for gitt at de forholder seg til det regelverket, sier Haukaas.

Han mener forhandlingsklimaet i Norge er bra, og tror ikke dette blir svekket av utviklingen av lederlønningene i disse virksomhetene.

– Det er viktig å markere at inntektspolitikken, og målene for denne, er noe alle partene er enige om. Dette for å sikre høy sysselsetting og lav ledighet, og sikre velferden. Selv om enkeltpersoner eller grupper får over ramma noen år, river ikke det ned ordningen. Det er en forutsetning at det også innenfor de inntektspolitiske føringer og rammer kan foretas prioriteringer, sier Haukaas.

Han poengterer at det også i de ordinære lønnsoppgjørene er noen som får mer enn ramma. Og mener lederlønnsutviklingen er mer nyansert enn det som kommer fram.

– Når man ser på lederlønnsutviklingen generelt er det forskjellige nivåer. Styrene i de statseide virksomhetene er opptatt av å ha best mulig leder. Og de gjør det som er nødvendige for å rekruttere og beholde disse – innenfor et system som er forsvarlig, åpent og innenfor regelverket, sier Haukaas.

Rettferdighet

Stein Reegård, leder av LOs samfunnspolitisk avdeling, mener det er flere grunner til å være opptatt av lønnsutviklingen til lederne.

– En av grunnene er at det handler om rettferdighet. Når lederlønningene øker mer enn i resten av samfunnet, gir det økte forskjeller. Dels direkte – for dem det gjelder – men også ved at man trekker hele lønnsspennet oppover – slik at det blir større spredning generelt, sier Reegård.

LOs sjefsøkonom trekker også fram hensynet til en fornuftig lønnsdannelse. Reegård påpeker at det også er gunstig for sysselsetningen.

– Det er mange som i og for seg kan ta ut mye kortsiktig. Men det ville vært veldig uheldig for både økonomien og sysselsetningen – som ville blitt svekket. Det er behov for en kollektiv fornuft, sier Reegård, og påpeker at selv om det er forskjell på private og offentlige bedrifter, er det mange likhetstrekk.

– Også i offentlige bedrifter kan noen utnytte en sterk markedsposisjon til å få høye tillegg.

Mens andre har langt mer krevende oppgaver enn i private bedrifter til lavere lønn, sier han.

Unødvendig

Reegård er skeptisk til de som sier høye lønninger og bonuser gjør at lederne presterer bedre. Han mener det er en ide fra høyresiden som kan virke tilforlatelig i teorien, men som fungerer dårlig i praksis.

– For det første er det unødvendig. Mange ledere har veldig stort fokus på seg, og et sterkt ønske om å levere bra uten ekstra belønning. For det andre er det vanskelig å måle akkurat deres bidrag til gode resultater, sier Reegård.

Han påpeker at de som skal bestemme bonusen, ofte mangler kompetanse og autoritet til å håndheve det på en riktig måte.

– Dermed blir det bare en generell, skjult, lønnsøkning. Bonusordninger byr på store praktiseringsproblemer, konkluderer Reegård.

Statsministerlønn

LO Stats leder Tone Rønoldtangen støtter Jens Stoltenberg i at lederne også må vise moderasjon. Hun mener statsministerens

lønn burde vært en god pekepinne på hvor nivået burde ligge.

– Lønn viser litt hvor man er i hierarkiet. Jeg synes ingen ledere i statsbedrifter burde tjene mer enn statsministeren. Når det er sagt, mener jeg statsministeren burde tjent mer, sier Rønoldtangen.

Hun mener hovedprinsippet for avlønning bør baseres på arbeid og ansvarsområder.

– Jo mer ansvar, jo mer lønn. Vi krever alltid at alle skal ha reallønnsvekst. Det gjelder selvfølgelig også lederne. Skal lederne få noe mer enn andre, bør det være spesielle grunner til det, sier Rønoldtangen.

LO Stat-lederen mener det er få argumenter for at lederne i statsbedriftene skal ha mer lønnsøkning enn andre ansatte.

– Noen av argumentene som brukes er at det er konkurranse med de private bedriftene.

De på sin side argumenterer med at vi kan miste de beste norske lederne til utlandet. Jeg kommer ikke på noen toppledere som har forsvunnet til utlandet, sier Rønoldtangen.

Går en grense

Hun er klar på at også ledere i staten fortjener god lønn, men mener nivået de siste årene har steget for mye.

– Staten skal lønne lederne sine godt. Men det er en grense. Når vi ser at lederlønningene i de fristilte bedriftene ligger på tre-fire millioner kroner, og mer, er grensen brutt. Når disse bedriftene blir fristilte, stiger lederlønna kraftig, mens de ansatte mister sine pensjonsordninger.

Dette skjer selv om både LO og de ansatte er representert i styrene.

– Jeg tror at mange av våre styremedlemmer føler seg veldig alene i styrerommene. Det er ikke så enkelt å stå imot de profesjonelle styremedlemmene i slike saker, sier Rønoldtangen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.01.2012
12:33
16.12.2013 18:14



Mest lest

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

DÅRLEG RÅD: Ikkje alle studentar har rike foreldre, påpeikar Nathalie Mercadal.

Tormod Ytrehus

Permitterte Nathalie får ikkje dagpengar. No blir ho heimlaus

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Koronakrisa har rammet Robin Storevik (26) hardt økonomisk. Han kan bli tvunget til å skifte bransje.

Privat/Ole Palmstrøm

Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

KORONATILLEGG: Jorunn Martinsen, tillitsvalgt i Coop-eide Norsk butikkdrift, synes de butikkansatte burde få et koronatillegg for innsatsen de har lagt ned i løpet av pandemien.

Martin Guttormsen Slørdal

Butikkansatte i Rema og Coop får ikke koronabonus: – Ekstremt urettferdig, sier tillitsvalgte Jorunn

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Ikke vær overrasket om du får dette synet på butikken fredag 4. desember. Da er det nemlig «uniform på jobb-dagen» for HV-soldatene.

Helge Rønning Birkelund

For første gang i historien skal Heimevern-soldater dra på jobben med uniformen på

 NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

NTL-tillitsvalgt i Statens Vegvesen Inger Sigridnes sier det er første gang ansatte får julegratiale så lenge hun har jobbet i etaten.

Ole Palmstrøm

Statens vegvesen gir 5.000 i julegave til alle ansatte

Henrik Asheim

Henrik Asheim

Jan-Erik Østlie

Høyre advarer om kostnadene ved økt minstepensjon

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Jan Christian Vestre investerer i møbelfabrikk på Magnor, på denne tomta. Den skal både bli miljøvennlig og ha ordnede forhold for de ansatte.

Helge Rønning Birkelund

Fabrikkeier Jan Christian Vestre vil at ansatte skal være fagorganiserte – og betaler gjerne kontingenten

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

Knut Viggen

Tillitsvalgt Alexander ble sagt opp – kollegene lover kamp

Colourbox / innfelt skjermdump

Kor mykje får permitterte i dagpengar? Sjekk kalkulatoren

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

SAKEN BLE HENLAGT: – Jeg stusser over at påtalemyndigheten nedprioriterer vekterne samtidig som de selv er ute i media og forklarer hvor alvorlige slike trusler er, sier vekteren «Mina», som vil være anonym av hensyn til sin egen sikkerhet.

Emmie Olivia Kristiansen

Den astmasyke vekteren «Mina» ble hostet på av en som sa han var koronasmittet

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Vekterne har kommet med et nytt tilbud til arbeidsgiversida i et håp om å finne en løsning på den mer enn to måneder lange streiken.

Paul S. Amundsen

Vekterne har et forslag til en løsning på streiken

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

FIKK IKK MEDHOLD: Den rumenske sjåføren Emilian Tudor Jetzi mente han hadde krav på 1,8 millioner norske kroner i utestående lønn fra norskeide Bring Trucking i Slovakia. Alt han fikk var drøyt 27.000 kroner i manglende feriepenger og en regning på 165.000 for å dekke Bring sine saksomkostninger.

Fagbladet 3F

I fem år kjørte Emilian for Bring på slovakisk lønn. Helt greit, har retten nå slått fast

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene

Jan-Erik Østlie

Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

MER UTSATT: Barn i Bergen-studien fant at andelen 1.-3. klassinger med en psykisk lidelse var fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekter.

Colourbox.com

Atferdsproblemer hos barn og unge kan bunne i dårlig råd. Det blir ofte oversett, mener psykologen

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

Kommentar:

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på mantraet om å ønske seg en Sp/Ap-basert regjering.

Jan-Erik Østlie

«Vedum bør avklare»

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna


Flere saker