Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Om en drøy måned starter opptakten til tariffoppgjøret.

Da legger Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjøret (TBU) fram sin foreløpige rapport om fjorårets lønnsoppgjør.

Går det som tidligere, viser tallene at lederlønningene i mange sektorer har økt mer enn den gjennomsnittlige lønnsøkningen for arbeidstakere.

For noen har den økte betraktelig mer – både i kroner, og ikke minst i prosent.

Krever ansvar

Mens lønnsveksten blant lederne i privat sektor langt på vei er ønsket, har staten – som eier mange og store selskaper – et annet syn på saken.

Staten ønsker ikke at lederne skal ha høyere lønnsvekst enn resten av samfunnet.

Senest på NHOs årskonferanse sa statsminister Jens Stoltenberg:

– Kravet til solidaritet må også gjelde lederlønningene. For det første fordi det etter hvert er mange som har lederstillinger. Men enda mer fordi det har en sterk symbolvirkning. Det er helt urimelig å kreve et ansvarlig oppgjør av arbeidstakerorganisasjonene hvis ikke også lederne holder igjen.

Over det dobbelte

Men en ting er hva man sier. En annen ting er hva man gjør. For mens den gjennomsnittlige lønnsveksten de siste årene har vært mellom tre og fire prosent, har lederne i bedrifter hvor staten eier mer enn 50 prosent vært på rundt åtte prosent – ifølge Skattedirektoratets register over lønns- og trekkoppgaver.

Noen har fått mye mer.

Krever det samme

Posten Norge er heleid av staten. Konsernsjef Dag Mejdell har både bonusavtale og fastlønn. Hans totale lønnsutbetalingene økte med 12 prosent fra 2009 til 2010 – til 3.858.008 kroner.

Steinar Solaas jobber ved Nesodden postkontor på Tangen. Hans lønnsøkning var betraktelig mindre.

– Jeg mener vel det samme som de fleste i fagbevegelsen. Krever man moderasjon for de på gulvet, må man vise moderasjon selv.

Han konstaterer at tariffoppgjøret så smått begynner å nærme seg. For lederlønndiskusjonen oppfatter han som et sikkert tariffoppgjørtegn – noe som det snakkes om, men som ikke blir gjort noe med.

– Man blir forbannet når man hører hva topplederne tar ut til seg selv, samtidig som de hever pekefingeren til vanlige folk.

Han konstaterer at selv om fagbevegelsen har folk plassert i de forskjellige styrene – både som ansatterepresentanter og som vanlige styremedlem – er det få endringer å spore.

– Det hadde ikke skadet om disse styremedlemmene hadde vært ute i offentligheten når lederlønningene diskuteres. De får jo bra betalt for å sitte i styrene, så det burde man kunne forvente, sier Solaas.

Får gehør

Forbundsleder i Postkom, Odd Christian Øverland, er arbeidstakerrepresentant i styret til Posten Norge. Han mener at han selv, og de andre Postkom-medlemmene i styret, gjør det de kan for å holde lønnsutviklingen på linje med de andre oppgjørene.

– Lønnsutviklingen til konsernsjefen de siste årene er i samsvar med de andre oppgjørene i Posten. Jeg har sagt at det kan være årlige variasjoner, men det kan ikke avvike mye og det kan ikke være slik at han har høyere vekst hvert år, sier Øverland.

Postkom-lederen mener den høye veksten skyldes bonusutbetalingene – som varierer fra år til år.

Øverland holder fast ved at den vanlige lønnen til Mejdell ikke har samme vekst som gjennomsnittet i de statlige selskapene.

– Det hører med til historien at Postkom var mot bonusordningen da den i sin tid ble innført. Det var en fight vi tapte i styret, sier Øverland.

Taushetsplikt

Han mener styremedlemmene fra LO til en viss grad er skyld i lønnsutviklingen.

Men han påpeker at LO-tillitsvalgte ikke sitter med flertallet i styrene.

– Sitter det tillitsvalgte og år etter år aksepterer at lederlønningene stiger mer enn andre lønninger, så er de medansvarlige. Men man kan ikke rette pekefingeren mot styremedlemmer som kommer i mindretall. Dersom man har stemt i mot, og latt det framgå som en merknad i styreprotokollen, så har man gjort jobben man kan forvente, fastslår Øverland.

Postkoms topptillitsvalgt har forståelse for at medlemmer savner tilbakemeldinger på det som skjer i styrerommet.

– Jeg forstår resonnementet – vi er tillitsvalgte, vi mottar honorar, og burde i alle fall fortelle hva man stemmer. Men noen kan føle seg bundet av, og er bundet av, taushetsplikt. I Posten har vi fått gehør for at vi kan informere våre medlemmer om hva vi har stemt i prinsipielt viktige saker. Ikke alle styrene har en slik ordning, sier Øverland.

Blir ikke svekket

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter organiserer mange av de statseide bedriftene. Administrerende direktør, Lars Haukaas, antar styrene gir lederne den lønna de skal ha.

– Mitt ansvar er å styre de kollektive avtalene slik at jeg når de inntektspolitiske målene. Så er det styrene som fastsetter lederlønninger. De har fått ansvar og et regelverk fra eieren – Regjeringen. Jeg tar det for gitt at de forholder seg til det regelverket, sier Haukaas.

Han mener forhandlingsklimaet i Norge er bra, og tror ikke dette blir svekket av utviklingen av lederlønningene i disse virksomhetene.

– Det er viktig å markere at inntektspolitikken, og målene for denne, er noe alle partene er enige om. Dette for å sikre høy sysselsetting og lav ledighet, og sikre velferden. Selv om enkeltpersoner eller grupper får over ramma noen år, river ikke det ned ordningen. Det er en forutsetning at det også innenfor de inntektspolitiske føringer og rammer kan foretas prioriteringer, sier Haukaas.

Han poengterer at det også i de ordinære lønnsoppgjørene er noen som får mer enn ramma. Og mener lederlønnsutviklingen er mer nyansert enn det som kommer fram.

– Når man ser på lederlønnsutviklingen generelt er det forskjellige nivåer. Styrene i de statseide virksomhetene er opptatt av å ha best mulig leder. Og de gjør det som er nødvendige for å rekruttere og beholde disse – innenfor et system som er forsvarlig, åpent og innenfor regelverket, sier Haukaas.

Rettferdighet

Stein Reegård, leder av LOs samfunnspolitisk avdeling, mener det er flere grunner til å være opptatt av lønnsutviklingen til lederne.

– En av grunnene er at det handler om rettferdighet. Når lederlønningene øker mer enn i resten av samfunnet, gir det økte forskjeller. Dels direkte – for dem det gjelder – men også ved at man trekker hele lønnsspennet oppover – slik at det blir større spredning generelt, sier Reegård.

LOs sjefsøkonom trekker også fram hensynet til en fornuftig lønnsdannelse. Reegård påpeker at det også er gunstig for sysselsetningen.

– Det er mange som i og for seg kan ta ut mye kortsiktig. Men det ville vært veldig uheldig for både økonomien og sysselsetningen – som ville blitt svekket. Det er behov for en kollektiv fornuft, sier Reegård, og påpeker at selv om det er forskjell på private og offentlige bedrifter, er det mange likhetstrekk.

– Også i offentlige bedrifter kan noen utnytte en sterk markedsposisjon til å få høye tillegg.

Mens andre har langt mer krevende oppgaver enn i private bedrifter til lavere lønn, sier han.

Unødvendig

Reegård er skeptisk til de som sier høye lønninger og bonuser gjør at lederne presterer bedre. Han mener det er en ide fra høyresiden som kan virke tilforlatelig i teorien, men som fungerer dårlig i praksis.

– For det første er det unødvendig. Mange ledere har veldig stort fokus på seg, og et sterkt ønske om å levere bra uten ekstra belønning. For det andre er det vanskelig å måle akkurat deres bidrag til gode resultater, sier Reegård.

Han påpeker at de som skal bestemme bonusen, ofte mangler kompetanse og autoritet til å håndheve det på en riktig måte.

– Dermed blir det bare en generell, skjult, lønnsøkning. Bonusordninger byr på store praktiseringsproblemer, konkluderer Reegård.

Statsministerlønn

LO Stats leder Tone Rønoldtangen støtter Jens Stoltenberg i at lederne også må vise moderasjon. Hun mener statsministerens

lønn burde vært en god pekepinne på hvor nivået burde ligge.

– Lønn viser litt hvor man er i hierarkiet. Jeg synes ingen ledere i statsbedrifter burde tjene mer enn statsministeren. Når det er sagt, mener jeg statsministeren burde tjent mer, sier Rønoldtangen.

Hun mener hovedprinsippet for avlønning bør baseres på arbeid og ansvarsområder.

– Jo mer ansvar, jo mer lønn. Vi krever alltid at alle skal ha reallønnsvekst. Det gjelder selvfølgelig også lederne. Skal lederne få noe mer enn andre, bør det være spesielle grunner til det, sier Rønoldtangen.

LO Stat-lederen mener det er få argumenter for at lederne i statsbedriftene skal ha mer lønnsøkning enn andre ansatte.

– Noen av argumentene som brukes er at det er konkurranse med de private bedriftene.

De på sin side argumenterer med at vi kan miste de beste norske lederne til utlandet. Jeg kommer ikke på noen toppledere som har forsvunnet til utlandet, sier Rønoldtangen.

Går en grense

Hun er klar på at også ledere i staten fortjener god lønn, men mener nivået de siste årene har steget for mye.

– Staten skal lønne lederne sine godt. Men det er en grense. Når vi ser at lederlønningene i de fristilte bedriftene ligger på tre-fire millioner kroner, og mer, er grensen brutt. Når disse bedriftene blir fristilte, stiger lederlønna kraftig, mens de ansatte mister sine pensjonsordninger.

Dette skjer selv om både LO og de ansatte er representert i styrene.

– Jeg tror at mange av våre styremedlemmer føler seg veldig alene i styrerommene. Det er ikke så enkelt å stå imot de profesjonelle styremedlemmene i slike saker, sier Rønoldtangen.