– Jeg merker meg at flere av partiene på borgerlig side inviterer fagbevegelsen til dialog og toner ned konfrontasjonslinjen. Det er jeg glad for. Samtidig aner det meg at de har et eller annet på lur, sier Folkestad til NTB.

Han mener de borgerlige partienes historie - ikke minst fra Bondeviks andre regjering - tilsier at fagbevegelsen bør møte dem med en viss skepsis.

– Det er ingen tvil om at bærer med seg en bagasje fra tidligere. Med unntak av Venstre synes alle å ha dempet seg noe, men for meg er det fortsatt uklart hva de egentlig ønsker å gjøre. Vi velger å møte utspillene med en kritisk og avventende holdning, sier Folkestad.

– Positiv til dialog

Før helgen rakte KrF-leder Knut Arild Hareide ut en hånd til Unio og de andre hovedsammenslutningene utenfor LO. Under partiets lokalpolitikerkonferanse i Bergen fredag kritiserte KrF-lederen regjeringens tette kontakt med LO.

– Ved å avgjøre de fleste sakene på kammerset gjennom uformelle kanaler med LO, blir UNIO, YS og Akademikerne bedt om å strø sand på avgjørelsene, sa Hareide, som poengterte hvor viktig det er med likebehandling.

– Les også: Sier nei til EU-direktiv

– Jeg har et godt forhold til alle organisasjonene, også LO, men alle bør behandles på samme måte, sa Hareide.

– Vi er veldig interessert i en tett dialog med politikerne, selvsagt også de som hører hjemme på borgerlig side. Men vi merker oss også at Hareide snakket om endringer i arbeidsmiljøloven, og det vil vi ha oss frabedt. Vi står beinhardt på dagens ordning, sier Folkestad.

Vil ha endringer

Ifølge KrF må det endringer til i arbeidsmiljøloven for å gjøre norsk arbeidsliv tilstrekkelig fleksibelt.

– Det er viktig å se på arbeidsmiljøloven og gi fleksibilitet. Men selvsagt innenfor gitte maksimalrammer. Vi må innrette loven etter en ny og moderne tid, sier Hareide, som stilte spørsmål ved hvor vidt lokale parter burde få større mulighet til å finne fram til fleksible løsninger.

Dette poenget er også dyrket fram av arbeidsgiverorganisasjonen Spekter, som ofte sitter på motsatt side av bordet når Unio forhandler. Viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten mener nordmenn jobber for lite. Hun vil begrense den vetorett som sentrale foreninger i praksis har over arbeidstidsavtaler som inngås på den enkelte arbeidsplass.

– Når de tillitsvalgte skal si nei til en arbeidsplan, bør det utelukkende være av hensyn til helse, miljø og sikkerhet. De bør ikke kunne si nei bare fordi de har et politisk mål om at ingen skal jobbe hyppigere enn hver tredje helg, sa Bratten til NTB i forrige uke.

Avviser

Anders Folkestad sier lokale avtaler godkjennes i ni av ti tilfeller. Og når arbeidstidsplanene ikke godtas av Unio eller medlemsforbundene sentralt, er det utelukkende av HMS-hensyn, sier han.

– Det kan høres ut som en god idé å la lokale fagforeninger bestemme dette selv. Men vi vet av erfaring at presset fra en arbeidsgiver i visse tilfeller kan vise seg vanskelig å motstå. Dagens ordning gir en bedre maktbalanse, sier han.

Unio organiserer rundt 300.000 arbeidstakere, blant dem lærere og sykepleiere, og er Norges nest største hovedorganisasjon. Bare LO er større. (ANB-NTB)