Han åpner ikke for endringer i regjeringens asylpolitikk, heller ikke spesialbehandling av de mye omtale 450 asylbarna som er født eller vokst opp i Norge med foreldre som har fått endelig avslag. Disse må belage seg på utsendelse.

– Vi vil ha et rettferdig og forutsigbart regelverk. Da kan vi ikke åpne for et system som premierer dem som jukser med sin identitet, og som gir feilaktige opplysninger om hvor de kommer fra. Vi kan heller ikke gi særbehandling i tilfeller der barn skyves foran, sa statsministeren i Stortinget onsdag.

Av samme grunn ville han heller ikke støtte Venstres forslag om å gi opphold til barn som har vært i Norge i tre år eller mer, ei heller kunngjøre at all tvangsutsendelse stilles i bero til den varslede stortingsmeldingen «Barn på flukt» blir lagt fram før sommeren.

– Les også: Jens tapte igjen

Statsministeren mente at det å myke opp regelverket for disse barna, trekker med seg foreldre og søsken. Slike familiekonstellasjoner utgjør 40 prosent av alle asylsøkere.

– Det ville være en omfattende liberalisering, og det har ikke denne sal gitt sin tilslutning til. Vi praktiserer likhet for loven og tilstreber rettferdig behandling, både av hensyn til dem som har fått opphold på lovlig måte, og dem som har returnert frivillig, sa Stoltenberg.

Han varslet også mulige endringer i asylregelverket for å begrense dagens omfattende klageadgang. Disse kan komme allerede i stortingsmeldingen.

Frp-leder Siv Jensen venter seg ikke mye av dette. Hun mener at en returavtale eller to, slik den med Etiopia, ikke monner og at det er rivninger innad i regjeringen som hindrer Ap i komme med kraftigere tiltak.

– Les også: 2.434 asylbarn sendt ut

Det var Jensen som åpnet runden om asyl i den muntlige spørretimen med å hevde at regjeringens asylpolitikk består mer av ord enn handling.

Hun ville vite hva Stoltenberg helt konkret vil gjøre med de mange ankemulighetene.

– Det er ikke sammenheng i asylpolitikken. Vi har ikke lukkede mottak, saksbehandlingstiden er altfor lang og det kan ankes i det uendelige. Regjeringen mangler sanksjoner for å håndtere avslag. Når vil den følge opp forslagene i Mæland-utvalget om mer effektiv saksbehandling, spurte Jensen.

Stoltenberg viste til at utvalgets rapport ble levert i november 2011 og at regjeringen har den til behandling.

– Les også: Kjemper for asylbarna

– Et av forslagene er å begrense klagemulighetene. Vi ser på dette nå, men har ikke konkludert, svarte statsministeren. Men han erkjente problemet med at nær sagt alle avslag ankes til Utlendingsnemnda og at det så følger utallige runder med omgjøringsbegjæringer, angivelig basert på nye opplysninger.

Venstres leder Trine Skei Grande har heller ingen illusjoner om at regjeringen vil forslå vesentlige endringer i asylpolitikken. Hun setter sin lit til at SV får til noe internt i regjering, men har ikke overdrevne forventninger.

– Aps asylpolitikk er så å si identisk med Frps. Hensynet til regelverket teller mer enn hensynet til barnas beste. Det opprører folk at barn som er uten skyld, blir sendt ut, mens myndighetene ikke klarer å få returnert dem som søker asyl i det de blir arrestert for en kriminell handling, som salg av narkotika ved Akerselva i Oslo, sier Venstres leder. (ANB-NTB)