JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NHO: Økt beskyttelse er ingen fordel

Utenlandske arbeidere kan være godt beskyttet uten å ha like gode vilkår som norske, argumenterte NHO i rettssaken om allmenngjøringen. Deres advokat mener allmenngjøring tvert imot kan skade utenlandske arbeideres interesser.



27.03.2012
21:05
16.12.2013 18:46

eline@lomedia.no

Hele formålet med allmenngjøringsloven er i utakt med EØS-retten. Det var et av poengene til NHOs advokat Ingvald Falch da han ledet prosedyren i saken som sluttføres i Borgarting lagmannsrett i Oslo onsdag.

Saken dreier seg om ni verft som har saksøkt staten ut fra påstanden om at deler av loven om allmenngjøring av tariffavtaler, i dette tilfellet deler av Verkstedoverenskomsten, er ulovlig på grunn av EØS-avtalen.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for saken og rettssaken så langt.

Det som står på spill er om det skal være lov å allmenngjøre bestemmelser om reise, kost og losji, det såkalte utenbystillegget på 20 prosent av lønna samt bestemmelser for overtid og arbeidstid. Etter at verftene tapte på alle punkter i Tingretten, ba Lagmannsretten Efta-domstolen om en uttalelse før saken kom opp til ankebehandling. Av Efta-dommerne ble NHO langt på vei hørt, for mer om dette se her.

I ankesaken har NHO og verftene hevdet at alle de aktuelle delene av allmenngjøringsloven er ulovlige, med henvisning til EØS-traktaten og Utstasjoneringsdirektivet.

Sikre norske interesser

NHO-advokat Falch sa seg enig med regjeringsadvokat Pål Wennerås som i forrige uke understreket at dette er en viktig prinsippsak.

- Vi mener at Eftadomstolen i utgangspunktet har avgjort det prinsipielle. Nå må Lagmannsretten ta stilling til den nasjonale gjennomføringen av allmenngjøring av visse ytelser og tillegg. Det er høyst uvanlig at lovgiver regulerer disse tilleggene, sa Falch. Han pekte også på at etter allmenngjøringen hadde bruken av utsendte arbeidere innenfor Verkstedoverenskomsten nærmest opphørt.

Poenget var, ifølge Falch, at det å bli behandlet likt med norske arbeidere ikke er i de utenlandske arbeidstakernes interesser, da det gjør dem mindre attraktive - mindre konkurransedyktige - som arbeidskraft.

- Allmenngjøringen krever jo at utenlandske tilbydere skal betale sine arbeidstakere 120 prosent av lønna på grunn av utenbystillegget. Norsketablerte firma kan slippe vesentlig billigere fra det. Dette kan ikke sies å være til fordel for de involverte utenlandske arbeidstakerne. For dem er resultatet at de enten blir arbeidsløse, må ta til takk med en langt dårligere lønn i hjemlandet eller må arbeidsinnvandre til Norge. Det er mye mer krevende å innvandre enn å være utsendt i en periode, sa Falch. Han mente derfor det var dekning for å si at det omstridte utenbystillegget ikke er noen fordel for de utsendte, tvert imot er det en forverring av deres situasjon.

Falch sa at det virket rart at det skulle være et spesielt behov for å beskytte utenlandske arbeidere mer enn det norske arbeidere utenfor tariffområdet har krav på.

- Man kunne sett for seg at denne rørende omsorg bare gjaldt utenlandske arbeidere. Men det er lite trolig. Det gjelder å sikre at utenlandske arbeidere får samme vilkår for å ikke utkonkurrere norske. Derfor er formålet med loven å sikre norske interesser. Her er loven i utakt med EØS-retten, understreket Falch.

Binder Eftadomstolen norsk rett?

Det store, overordnede spørsmålet som de tre lagdommerne skal ta stilling til, er i hvor stor grad den rådgivende uttalelsen fra Eftadomstolen skal oppfattes som forpliktende eller bindende.

Her påpekte NHO-advokaten at det er i Eftadomstolen det finnes særlig kompetanse på EØS-rett.

- Høyesterett har slått fast at det er Eftadomstolen som gir autoritative svar på EØS-rettslige spørsmål. Slik er det også i denne saken.

Falch viste til jusprofessor og lederen av Europautredningen Fredrik Sejersted, som har påpekt at til nå har ingen norsk domstol latt være å følge Eftadomstolen.

- Hvis de nasjonale domstolene ikke følger Eftadomstolen er rettshomogeniteten (lik tolking i ulike land) i fare. Skjer det, risikerer Norge et søksmål fra ESA (overvåkingsorganet for EØS-avtalen, red.anm) for brudd på traktaten. Og hvem skal avgjøre det søksmålet? Jo, Efta-domstolen.

Frihet innen traktatens grenser

Falch argumenterte også med at i utgangspunktet er det slik at alle regler og lover må være i tråd med EØS-avtalen. Når det gjelder innholdet i minimumsvernet av arbeidere, er ikke dette harmonisert i EU/EØS.

- Men når en medlemsstat fastsetter størrelsen på minstelønnen må det skje innenfor kravene i EØS-traktatens artikkel 36. Friheten til å sette egne regler må utøves innenfor rammen av denne artikkelen, sa Falch.

Artikkel 36 gjelder fri flyt at tjenester innenfor EØS-området. Hele EØS-avtalen finner du her.

Vanskelig sosial dumping

Verftenes advokat Kurt Weltzien brukte sin tid på å angripe statens argument om at det er tillatt å allmenngjøre fordi EØS-avtalen har en åpning dersom det gjelder såkalte "tvingende allmenne hensyn", blant annet for å motarbeide sosial dumping.

- Dette argumentet må kvitteres ut av saken som et legitimt hensyn. Vi må spørre oss, hva er sosial dumping? Det er ingen som står på barrikadene for det, det er jo et sterkt negativt ladet begrep som det gjelder å klistre på motparten. For da vinner man i offentligheten. Heldigvis er det ikke offentligheten som skal avgjøre denne saken, poengterte Weltzien.

Han mente at Tariffnemnda, som er det forvaltningsorganet som bestemmer om tariffavtaler kan allmenngjøres, har argumentert for en likeverdighet mellom utenlandske og norske arbeidere.

- Terskelen for likeverdighet går klart lenger enn nødvendig for å unngå sosial dumping. Dette går helt tilbake til proteksjonistiske tiltak fra midt på 1970-tallet, sa Weltzien.

Også advokat Falch gikk inn på om de strenge vilkårene for å allmenngjøre de ulike tilleggene var oppfylt. Når det gjaldt dekking av kostnader til reise, kost og losji, krever EØS-retten ifølge Falch at det dreier seg om trusler mot fundamentale samfunnsinteresser.

- Man kan umiddelbart se at å allmenngjøre kostnader til reise, kost og losji ikke har noe med den type grunnleggende samfunnshensyn å gjøre. Det er et mer prosaisk spørsmål om noen penger eller ikke til arbeidstakerne.

Statens prosedyre onsdag

Rettssaken avsluttes i onsdag 28. mars, med prosedyre fra regjeringsdvokatens Pål Wennerås, og Håkon Angell og Einar Stueland fra henholdsvis LO og Fellesforbundet.

Dom kan trolig ventes tidlig i mai.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.03.2012
21:05
16.12.2013 18:46



Mest lest

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

TØFFERE KONKURRANSE: Fra 1. november blir reglene for å få drosjeløyve endret. Tom Svendsen mener regjeringen med det legger ytterlige sten til byrden.

Martin Guttormsen Slørdal

Tom (62) kan ikke lenger leve av å være drosjesjåfør: – Blir sosialklient eller minstepensjonist

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

FIKK IKKE PENSJONSINNBETALING PÅ SJU ÅR: Endre Waage ble aldri meldt inn til «obligatorisk tjenestepensjon» slik loven krever. Nå får han og kollegaene erstatning.

Privat

Endre ble nektet pensjonen han hadde rett på. Nå får han og kollegaene millionerstatning

LANG VEI: Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt. – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier han.

LANG VEI: Ti år er gått siden Rune Breivik ble sykmeldt. – Jeg er klar på dagen til å teste hvor mye jeg klarer å jobbe og med hva. Jeg vil bare bli ferdig med dette, sier han.

Paul S. Amundsen

Overlegen mener Rune er for syk til å jobbe. Navs lege er uenig

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

MEKLING: LO Stat-leder Egil André Aas (t.h.) startet onsdag meklingen i statsoppgjøret, der riksmekler Mats Wilhelm RUland (t.v.) og mekler Richard Saue skal prøve å hjelpe partene til å finne en løsning.

Eirik Dahl Viggen

Lønna til statsansatte: Nå er meklinga i gang

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

UVISS FRAMTID: Maria Gazul har søkt mange nye stillinger og har også sett på mulighetene for å ta mer utdanning. Familiens økonomi bekymrer henne.

Lars Åke Andersen

Maria (41) blir arbeidsledig: – Jeg vet ikke helt hvordan vi skal klare oss

Arbeidsmandsforbundet har to overenskomster for anleggsarbeidere. Den ene er overenskomst for private anlegg, der motparten er BNL.  Den andre er  anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, der motparten er MEF . Det er anleggsarbeiderne på BNL-avtalen denne saken gjelder.

Arbeidsmandsforbundet har to overenskomster for anleggsarbeidere. Den ene er overenskomst for private anlegg, der motparten er BNL. Den andre er anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, der motparten er MEF . Det er anleggsarbeiderne på BNL-avtalen denne saken gjelder.

Bjørn A. Grimstad

Anleggsarbeidere får ny lønn: Minstelønna økes med 9,50 kroner per time

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Å få seg ny jobb i koronatid kan bety en digital arbeidshverdag. Nyutdannede Lisa Sofie Ericsson ble sendt rett hjem med PC og mobil.

Nadia Frantsen

Tusen søkte på jobben i Nav. Lisa fikk den

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Leder for bransjerådet for bussbransjen i Felles forbundet, Per Ole Melgård, informerer sine kolleger om grunnlaget for streiken første streikedag.

Håvard Sæbø

Dette kan stoppe busstreiken: Slik vurderer de tvungen lønnsnemnd

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Forbundet har også fått ja på en viktig endring som særlig kommer likestillingen til gode. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Elektrikere får ny lønn – og innleiereglene strammes inn

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Resultatet i kommuneoppgjøret innebærer et tillegg på 1.400 kroner for sykepleierne.

Tri Nguyen Dinh

– 1.400 kroner ekstra er ikke nok for å rekruttere eller beholde sykepleiere

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

FAGBREVET I SKUFFEN: Vekteren Tyra Lillegård greide fagprøven etter to års vanskelig læretid, men har beviset liggende i skuffen fordi det gir vonde minner. I dag er hun tillitsvalgt i Oslo og Akershus vekterklubb i Securitas med spesielt ansvar for lærlingene.

Martin Guttormsen Slørdal

Tyra (25) var på gråten av glede da vekterne gikk til streik

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

Nav må betale saksomkostninger til LO-medlemmer, slår Høyesterett fast

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Fra lørdag blir det streikevakter å se over hele landet.

Håvard Sæbø

Streikende bussjåfører må klare seg med 3900 kroner i uka

Kommentar

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Det finnes noe som er enda kjipere enn busser som står»

Lønnsoppgjøret

Rikamekleren er klar for ny runde med bussmekling, men er partene klare?

Rikamekleren er klar for ny runde med bussmekling, men er partene klare?

Roy Ervin Solstad

Busstreiken: Riksmekleren frykter korona-smitte. Nå kaller han inn sjåførene og arbeidsgiverne til møte

RØYKLEI: Halvor Jønsi (62) håper neste generasjon betjenter og innsatte slipper å bli fanget i passiv røyking.

RØYKLEI: Halvor Jønsi (62) håper neste generasjon betjenter og innsatte slipper å bli fanget i passiv røyking.

Eirik Dahl Viggen

Fengselet er erklært røykfritt, men fengelsbetjent Halvor (62) må puste inn røykluft hver dag

Alexander Kristiansen er en av mange vikarer i varehandelen som nyter godt av at den såkalte 12-timersregelen ble fjernet i lønnsoppgjøret.

Alexander Kristiansen er en av mange vikarer i varehandelen som nyter godt av at den såkalte 12-timersregelen ble fjernet i lønnsoppgjøret.

Aslak Bodahl

Alexander (22) fikk ikke ekstra betalt for å jobbe natt. Nå jubler han for en viktig seier

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Kommuneoppgjøret skal til uravstemning blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierlederen slakter resultatet i lønnsoppgjøret, men vil ikke si hva medlemmene bør stemme

STREIKEN I 1998:  Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

STREIKEN I 1998: Flere hundre arge streikende transportarbeidere demonstrerte utenfor Sjølystsenteret i Oslo hvor Transportbedriftenes Landsforening holdt sin generalforsamling. Per Østvold (bildet) i Norsk Transportarbeiderforbund holdt en flammende appell til de streikende. Her knytter han neven, og er klar til kamp for saken.

NTB/Bjørn Halfdansen

Da bussjåførene gikk til streik for 22 år siden, overrasket de arbeidsgiverne og vant

Debatt

Det er altså ikke slik at lønnsnivået sakte men sikkert har steget fra 86 prosent til 92 prosent på disse årene, skriver Roger Hansen.

Det er altså ikke slik at lønnsnivået sakte men sikkert har steget fra 86 prosent til 92 prosent på disse årene, skriver Roger Hansen.

Birgitte Haneide/Ruter

NHO-toppen trikser med lønnstallene for bussjåfører, mener bussveteran


Flere saker