JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NHO: Økt beskyttelse er ingen fordel

Utenlandske arbeidere kan være godt beskyttet uten å ha like gode vilkår som norske, argumenterte NHO i rettssaken om allmenngjøringen. Deres advokat mener allmenngjøring tvert imot kan skade utenlandske arbeideres interesser.



27.03.2012
21:05
16.12.2013 18:46

eline@lomedia.no

Hele formålet med allmenngjøringsloven er i utakt med EØS-retten. Det var et av poengene til NHOs advokat Ingvald Falch da han ledet prosedyren i saken som sluttføres i Borgarting lagmannsrett i Oslo onsdag.

Saken dreier seg om ni verft som har saksøkt staten ut fra påstanden om at deler av loven om allmenngjøring av tariffavtaler, i dette tilfellet deler av Verkstedoverenskomsten, er ulovlig på grunn av EØS-avtalen.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for saken og rettssaken så langt.

Det som står på spill er om det skal være lov å allmenngjøre bestemmelser om reise, kost og losji, det såkalte utenbystillegget på 20 prosent av lønna samt bestemmelser for overtid og arbeidstid. Etter at verftene tapte på alle punkter i Tingretten, ba Lagmannsretten Efta-domstolen om en uttalelse før saken kom opp til ankebehandling. Av Efta-dommerne ble NHO langt på vei hørt, for mer om dette se her.

I ankesaken har NHO og verftene hevdet at alle de aktuelle delene av allmenngjøringsloven er ulovlige, med henvisning til EØS-traktaten og Utstasjoneringsdirektivet.

Sikre norske interesser

NHO-advokat Falch sa seg enig med regjeringsadvokat Pål Wennerås som i forrige uke understreket at dette er en viktig prinsippsak.

- Vi mener at Eftadomstolen i utgangspunktet har avgjort det prinsipielle. Nå må Lagmannsretten ta stilling til den nasjonale gjennomføringen av allmenngjøring av visse ytelser og tillegg. Det er høyst uvanlig at lovgiver regulerer disse tilleggene, sa Falch. Han pekte også på at etter allmenngjøringen hadde bruken av utsendte arbeidere innenfor Verkstedoverenskomsten nærmest opphørt.

Poenget var, ifølge Falch, at det å bli behandlet likt med norske arbeidere ikke er i de utenlandske arbeidstakernes interesser, da det gjør dem mindre attraktive - mindre konkurransedyktige - som arbeidskraft.

- Allmenngjøringen krever jo at utenlandske tilbydere skal betale sine arbeidstakere 120 prosent av lønna på grunn av utenbystillegget. Norsketablerte firma kan slippe vesentlig billigere fra det. Dette kan ikke sies å være til fordel for de involverte utenlandske arbeidstakerne. For dem er resultatet at de enten blir arbeidsløse, må ta til takk med en langt dårligere lønn i hjemlandet eller må arbeidsinnvandre til Norge. Det er mye mer krevende å innvandre enn å være utsendt i en periode, sa Falch. Han mente derfor det var dekning for å si at det omstridte utenbystillegget ikke er noen fordel for de utsendte, tvert imot er det en forverring av deres situasjon.

Falch sa at det virket rart at det skulle være et spesielt behov for å beskytte utenlandske arbeidere mer enn det norske arbeidere utenfor tariffområdet har krav på.

- Man kunne sett for seg at denne rørende omsorg bare gjaldt utenlandske arbeidere. Men det er lite trolig. Det gjelder å sikre at utenlandske arbeidere får samme vilkår for å ikke utkonkurrere norske. Derfor er formålet med loven å sikre norske interesser. Her er loven i utakt med EØS-retten, understreket Falch.

Binder Eftadomstolen norsk rett?

Det store, overordnede spørsmålet som de tre lagdommerne skal ta stilling til, er i hvor stor grad den rådgivende uttalelsen fra Eftadomstolen skal oppfattes som forpliktende eller bindende.

Her påpekte NHO-advokaten at det er i Eftadomstolen det finnes særlig kompetanse på EØS-rett.

- Høyesterett har slått fast at det er Eftadomstolen som gir autoritative svar på EØS-rettslige spørsmål. Slik er det også i denne saken.

Falch viste til jusprofessor og lederen av Europautredningen Fredrik Sejersted, som har påpekt at til nå har ingen norsk domstol latt være å følge Eftadomstolen.

- Hvis de nasjonale domstolene ikke følger Eftadomstolen er rettshomogeniteten (lik tolking i ulike land) i fare. Skjer det, risikerer Norge et søksmål fra ESA (overvåkingsorganet for EØS-avtalen, red.anm) for brudd på traktaten. Og hvem skal avgjøre det søksmålet? Jo, Efta-domstolen.

Frihet innen traktatens grenser

Falch argumenterte også med at i utgangspunktet er det slik at alle regler og lover må være i tråd med EØS-avtalen. Når det gjelder innholdet i minimumsvernet av arbeidere, er ikke dette harmonisert i EU/EØS.

- Men når en medlemsstat fastsetter størrelsen på minstelønnen må det skje innenfor kravene i EØS-traktatens artikkel 36. Friheten til å sette egne regler må utøves innenfor rammen av denne artikkelen, sa Falch.

Artikkel 36 gjelder fri flyt at tjenester innenfor EØS-området. Hele EØS-avtalen finner du her.

Vanskelig sosial dumping

Verftenes advokat Kurt Weltzien brukte sin tid på å angripe statens argument om at det er tillatt å allmenngjøre fordi EØS-avtalen har en åpning dersom det gjelder såkalte "tvingende allmenne hensyn", blant annet for å motarbeide sosial dumping.

- Dette argumentet må kvitteres ut av saken som et legitimt hensyn. Vi må spørre oss, hva er sosial dumping? Det er ingen som står på barrikadene for det, det er jo et sterkt negativt ladet begrep som det gjelder å klistre på motparten. For da vinner man i offentligheten. Heldigvis er det ikke offentligheten som skal avgjøre denne saken, poengterte Weltzien.

Han mente at Tariffnemnda, som er det forvaltningsorganet som bestemmer om tariffavtaler kan allmenngjøres, har argumentert for en likeverdighet mellom utenlandske og norske arbeidere.

- Terskelen for likeverdighet går klart lenger enn nødvendig for å unngå sosial dumping. Dette går helt tilbake til proteksjonistiske tiltak fra midt på 1970-tallet, sa Weltzien.

Også advokat Falch gikk inn på om de strenge vilkårene for å allmenngjøre de ulike tilleggene var oppfylt. Når det gjaldt dekking av kostnader til reise, kost og losji, krever EØS-retten ifølge Falch at det dreier seg om trusler mot fundamentale samfunnsinteresser.

- Man kan umiddelbart se at å allmenngjøre kostnader til reise, kost og losji ikke har noe med den type grunnleggende samfunnshensyn å gjøre. Det er et mer prosaisk spørsmål om noen penger eller ikke til arbeidstakerne.

Statens prosedyre onsdag

Rettssaken avsluttes i onsdag 28. mars, med prosedyre fra regjeringsdvokatens Pål Wennerås, og Håkon Angell og Einar Stueland fra henholdsvis LO og Fellesforbundet.

Dom kan trolig ventes tidlig i mai.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
27.03.2012
21:05
16.12.2013 18:46



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

Brian Cliff Olguin

Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

Morten Hansen

Vil kaste konduktørene ut av toget. Frykter lovløse tilstander

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Rødt og SV blir opprørt av Linns historie: – Folk blir ikke noe friskere av at ytelsene kuttes

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Debatt

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

VIL STILLE: Geir Ove Kulseth har jobbet som forbundssekretær i EL og IT Forbundet siden 2017 og er utdannet elektriker.. Han kom dit etter fire og et halvt år som organisasjonssekretær i Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag.

Privat

– Jeg tror vi må legge ned en ordentlig innsats for å bli flere medlemmer i forbundet

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Emilie Enger Mehl, Senterpartiet.

Ragne B. Lysaker, Senterpartiet

Senterpartiet vil ikke melde Norge ut av EØS før et alternativ er på plass

Nav beklager at de rådet en sosialhjelpssøker til å låne grill da han ikke klarte å betale strømregningen. (Illustrasjonsfoto)

Nav beklager at de rådet en sosialhjelpssøker til å låne grill da han ikke klarte å betale strømregningen. (Illustrasjonsfoto)

Emmie Olivia Kristiansen

Nav beklager etter å ha bedt sosialhjelpssøker om å låne grill


Flere saker