JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NHO: Økt beskyttelse er ingen fordel

Utenlandske arbeidere kan være godt beskyttet uten å ha like gode vilkår som norske, argumenterte NHO i rettssaken om allmenngjøringen. Deres advokat mener allmenngjøring tvert imot kan skade utenlandske arbeideres interesser.



27.03.2012
21:05
16.12.2013 18:46

eline@lomedia.no

Hele formålet med allmenngjøringsloven er i utakt med EØS-retten. Det var et av poengene til NHOs advokat Ingvald Falch da han ledet prosedyren i saken som sluttføres i Borgarting lagmannsrett i Oslo onsdag.

Saken dreier seg om ni verft som har saksøkt staten ut fra påstanden om at deler av loven om allmenngjøring av tariffavtaler, i dette tilfellet deler av Verkstedoverenskomsten, er ulovlig på grunn av EØS-avtalen.

Her kan du lese mer om bakgrunnen for saken og rettssaken så langt.

Det som står på spill er om det skal være lov å allmenngjøre bestemmelser om reise, kost og losji, det såkalte utenbystillegget på 20 prosent av lønna samt bestemmelser for overtid og arbeidstid. Etter at verftene tapte på alle punkter i Tingretten, ba Lagmannsretten Efta-domstolen om en uttalelse før saken kom opp til ankebehandling. Av Efta-dommerne ble NHO langt på vei hørt, for mer om dette se her.

I ankesaken har NHO og verftene hevdet at alle de aktuelle delene av allmenngjøringsloven er ulovlige, med henvisning til EØS-traktaten og Utstasjoneringsdirektivet.

Sikre norske interesser

NHO-advokat Falch sa seg enig med regjeringsadvokat Pål Wennerås som i forrige uke understreket at dette er en viktig prinsippsak.

- Vi mener at Eftadomstolen i utgangspunktet har avgjort det prinsipielle. Nå må Lagmannsretten ta stilling til den nasjonale gjennomføringen av allmenngjøring av visse ytelser og tillegg. Det er høyst uvanlig at lovgiver regulerer disse tilleggene, sa Falch. Han pekte også på at etter allmenngjøringen hadde bruken av utsendte arbeidere innenfor Verkstedoverenskomsten nærmest opphørt.

Poenget var, ifølge Falch, at det å bli behandlet likt med norske arbeidere ikke er i de utenlandske arbeidstakernes interesser, da det gjør dem mindre attraktive - mindre konkurransedyktige - som arbeidskraft.

- Allmenngjøringen krever jo at utenlandske tilbydere skal betale sine arbeidstakere 120 prosent av lønna på grunn av utenbystillegget. Norsketablerte firma kan slippe vesentlig billigere fra det. Dette kan ikke sies å være til fordel for de involverte utenlandske arbeidstakerne. For dem er resultatet at de enten blir arbeidsløse, må ta til takk med en langt dårligere lønn i hjemlandet eller må arbeidsinnvandre til Norge. Det er mye mer krevende å innvandre enn å være utsendt i en periode, sa Falch. Han mente derfor det var dekning for å si at det omstridte utenbystillegget ikke er noen fordel for de utsendte, tvert imot er det en forverring av deres situasjon.

Falch sa at det virket rart at det skulle være et spesielt behov for å beskytte utenlandske arbeidere mer enn det norske arbeidere utenfor tariffområdet har krav på.

- Man kunne sett for seg at denne rørende omsorg bare gjaldt utenlandske arbeidere. Men det er lite trolig. Det gjelder å sikre at utenlandske arbeidere får samme vilkår for å ikke utkonkurrere norske. Derfor er formålet med loven å sikre norske interesser. Her er loven i utakt med EØS-retten, understreket Falch.

Binder Eftadomstolen norsk rett?

Det store, overordnede spørsmålet som de tre lagdommerne skal ta stilling til, er i hvor stor grad den rådgivende uttalelsen fra Eftadomstolen skal oppfattes som forpliktende eller bindende.

Her påpekte NHO-advokaten at det er i Eftadomstolen det finnes særlig kompetanse på EØS-rett.

- Høyesterett har slått fast at det er Eftadomstolen som gir autoritative svar på EØS-rettslige spørsmål. Slik er det også i denne saken.

Falch viste til jusprofessor og lederen av Europautredningen Fredrik Sejersted, som har påpekt at til nå har ingen norsk domstol latt være å følge Eftadomstolen.

- Hvis de nasjonale domstolene ikke følger Eftadomstolen er rettshomogeniteten (lik tolking i ulike land) i fare. Skjer det, risikerer Norge et søksmål fra ESA (overvåkingsorganet for EØS-avtalen, red.anm) for brudd på traktaten. Og hvem skal avgjøre det søksmålet? Jo, Efta-domstolen.

Frihet innen traktatens grenser

Falch argumenterte også med at i utgangspunktet er det slik at alle regler og lover må være i tråd med EØS-avtalen. Når det gjelder innholdet i minimumsvernet av arbeidere, er ikke dette harmonisert i EU/EØS.

- Men når en medlemsstat fastsetter størrelsen på minstelønnen må det skje innenfor kravene i EØS-traktatens artikkel 36. Friheten til å sette egne regler må utøves innenfor rammen av denne artikkelen, sa Falch.

Artikkel 36 gjelder fri flyt at tjenester innenfor EØS-området. Hele EØS-avtalen finner du her.

Vanskelig sosial dumping

Verftenes advokat Kurt Weltzien brukte sin tid på å angripe statens argument om at det er tillatt å allmenngjøre fordi EØS-avtalen har en åpning dersom det gjelder såkalte "tvingende allmenne hensyn", blant annet for å motarbeide sosial dumping.

- Dette argumentet må kvitteres ut av saken som et legitimt hensyn. Vi må spørre oss, hva er sosial dumping? Det er ingen som står på barrikadene for det, det er jo et sterkt negativt ladet begrep som det gjelder å klistre på motparten. For da vinner man i offentligheten. Heldigvis er det ikke offentligheten som skal avgjøre denne saken, poengterte Weltzien.

Han mente at Tariffnemnda, som er det forvaltningsorganet som bestemmer om tariffavtaler kan allmenngjøres, har argumentert for en likeverdighet mellom utenlandske og norske arbeidere.

- Terskelen for likeverdighet går klart lenger enn nødvendig for å unngå sosial dumping. Dette går helt tilbake til proteksjonistiske tiltak fra midt på 1970-tallet, sa Weltzien.

Også advokat Falch gikk inn på om de strenge vilkårene for å allmenngjøre de ulike tilleggene var oppfylt. Når det gjaldt dekking av kostnader til reise, kost og losji, krever EØS-retten ifølge Falch at det dreier seg om trusler mot fundamentale samfunnsinteresser.

- Man kan umiddelbart se at å allmenngjøre kostnader til reise, kost og losji ikke har noe med den type grunnleggende samfunnshensyn å gjøre. Det er et mer prosaisk spørsmål om noen penger eller ikke til arbeidstakerne.

Statens prosedyre onsdag

Rettssaken avsluttes i onsdag 28. mars, med prosedyre fra regjeringsdvokatens Pål Wennerås, og Håkon Angell og Einar Stueland fra henholdsvis LO og Fellesforbundet.

Dom kan trolig ventes tidlig i mai.

27.03.2012
21:05
16.12.2013 18:46



Mest lest

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Trygve Slagsvold Vedum, finansminister (Senterpartiet).

Jan-Erik Østlie

Halvert elavgift i januar, februar og mars, opplyser Vedum

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

MÅTTE SLUTTE: Helga Bårdsdatter Kristiansen, elsket jobben sin i Hurtigruten, men hadde ikke noen valg og måtte bytte jobb siden hun ikke fikk medlemskap i Folketrygden.

Privat

Alle i Norge får disse godene, unntatt en gruppe: – Vi ble statsløse, fortviler Helga

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Lærere ved Steinkjer videregående skole som er i streik fra 23. september 2022. Fra venstre: Geir Christian Flaten, Leif Stene, Bjørn Ove Hanssen, Jon Olav Kringen, Roy Are Kvelstad og Anne Chatrine Olufsen. Bak Dagfinn Sundet. Foran Per Nicolai Opheim.

Leif Arne Holme

Yrkesfaglærer Geir Christian: – Har aldri tjent så dårlig som etter at jeg begynte i skolen

Debatt

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Merethe Solberg syns ikke det er riktig at LO-lederen skal være kritisk til dem i fagbevegelsen som demonstrerte sammen med Industriaksjonen og Facebook-gruppa "Vi som krever billigere strøm".

Erlend Angelo

«LO-lederen bør holde seg for god til å kritisere de som deltok på strømdemonstrasjonen»

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Innom på Grünerløkka i Oslo holder åpent på søndager.

Lene Svenning

Strid om søndagsåpen butikk: – Nå må de skjerpe seg og stenge

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Kvalitetskonsulent Robin Celine Stensrud (22) i Ringnes er en av mange nye på arbeidsmarkedet.

Hanna Skotheim

Så mye sparer staten på at rekordmange er i jobb

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Sigrid Lundervold Nesheim rydder seg ut av et møterom sammen med tillitsvalgt Tina Bauge Johnsen.

Helge Skodvin

Sigrid (22) gikk rett fra studier på skjerm til jobb i barnevernet

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fafo-forsker: – Tvungen lønnsnemnd sparte lærerne for 100 millioner

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

Didrik Hovind og hans mor Jorun koser seg ombord.

privat

Didrik valgte båt over hus. Men hva ser forsikringa på som et hjem?

Emmie Olivia Kristiansen

Ny lov om lønnstyveri utfordrer politiet, mener advokat

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

LO-leder Peggy Hessen Følsvik holdt hilsningstale på landsmøtet i Norsk Sjømanns mandag ettermiddag. (ARKIVFOTO)

Sissel M. Rasmussen

Her er LO-lederens fire krav til statsbudsjettet

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Kommentar

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Stortingspresident Masud Gharahkhani har lagt seg ut med myndighetene i Iran.

Javad Parsa / NTB

«Masud Gharahkhani har formidlet et budskap som hele Norge står bak»

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Helsefagarbeider Karin Garmager Kristiansen.

Ole Martin Wold

– Jeg tenkte «nå har jeg tre måneders oppsigelse og så er jeg fri»

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Mette Walker, leder i Skolenes Landsforbund, er kjempeskuffet etter at regjeringen stoppet lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

Sidsel Valum

Lærerne må tilbake på jobb. SL frykter streikeretten er truet

Leif Martin Kirknes

Lærerstreiken fortsetter etter hastemøte hos Brenna

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Pažiūrėkite, koks mėnesinis atlyginimas yra įprastas Norvegijoje.

Brian Cliff Olguin

Štai koks dažniausias mėnesinis atlyginimas Norvegijoje

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

NYOPPRETTET: På Folkets Hus tar Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang imot sju selvstendige bud, som for første gang siden 2004 skal danne klubb. Deltagerne ønsker ikke bilder av seg selv publisert, av frykt for å miste oppdrag.

Erlend Tro Klette

Budbilsjåførene tar ikke sjansen på å stå alene lenger

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Thorbjørn Berntsen og Thorvald Stoltenberg sto på hver sin side i 1972. Bildet er fra Fri Fagbevegelse sin forside i mai samme år.

Torgny Hasås

EF-striden i 1972: – Familier og venner ble splittet


Flere saker