JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Det handler om å forsvare demokratiet

«Det var en fascistisk ideologi vi så resultatene av 22. juli. En ideologi med dype historiske røtter. Ikke minst på dette kontinentet»



20.04.2012
12:16
16.12.2013 18:56

stig.christensen@lomedia.no

Det var partisekretær Raymond Johansens budskap til landsstyret i Arbeiderpartiet 28. september i fjor – drøye to måneder etter bombeangrepet i regjeringskvartalet og massakren på Utøya.

Hva går den fascistiske ideologien ut på? Hvilke kjennetegn har den? Hva er sammenhengen mellom utviklingen på 30-tallet og dagens situasjon?

Den økonomiske krisen i mellomkrigstiden hadde stor innflytelse på utviklingen av de totalitære ideologiene – fascisme og nazisme.

Begge ideologiene hadde klar brodd mot fagbevegelsen, sosialdemokratiet og kommunistene.

I dag er det islam og det flerkulturelle samfunnet som er den viktigste fienden for mange av de høyreekstreme. Hvilke forskjeller og likheter finner vi i fiendebildet på ytre høyre den gang og i dag?

<img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04267/Terje_Emberland_-__4267728a.jpg" border="0" height="300" width="199" /> – Vi finner mange fellestrekk, sier seniorforsker Terje Emberland (bildet) ved Holocaust-senteret.

– Både fagbevegelsen og det liberale demokratiet (parlamentarismen) er fienden nå som den gang. I mellomkrigstiden var også kommunistene fienden. «Jødebolsjevikene» var et skjellsord for nazistene, og jødene fikk i stor grad skylden for «alt som var galt». Nå er det gjerne islam og innvandringen.

Men antisemittismen er også til stede i dag, som den gang.

Selv Arbeiderpartiet ble betraktet som et redskap for fremmede makter, for «den jødiske verdenssammensvergelsen», av de høyreekstreme i mellomkrigstiden. Dette minner om Anders Behring Breiviks univers, mener Emberland, som legger til at Breivik også vil ha en nasjonal og europeisk gjenfødelse, et «nytt» menneske og et «nytt» totalitært samfunn.

Han understreker at Breiviks tanker har flere trekk som minner om fascismen fra mellomkrigstiden, for eksempel kamp mot demokratiet og arbeiderbevegelsen, konspirasjonsteoriene og ønsket om etnisk rensing.

Økonomisk krise

I 1930 ble Tyskland rammet av den økonomiske verdenskrisen. Kreditten fra utlandet stanset opp, og kortsiktige lån ble trukket tilbake. Utenrikshandelen sank dramatisk, og i 1931 brøt en rekke banker sammen. Prisfall og overproduksjon førte til innskrenkninger og produksjonsfall i storindustrien, mens tallrike mindre bedrifter gikk konkurs. I 1932 var seks millioner arbeidsledige. Denne økonomiske krisen gjorde at oppslutningen om nazipartiet økte: «Særlig etter at den verdensomspennende økonomiske krisen slo inn over Tyskland i 1930, vendte millioner seg til Hitler. Han ble redningsmannen, den som både ville frigjøre landet fra de utenrikspolitiske «lenkene» som angivelig hadde forårsaket den katastrofale økonomiske situasjonen, og gjenreise et nytt «folkefellesskap»på ruinene av det «mislykkede demokratiet» (Holocaust-senterets hjemmeside). Rikskansler Heinrich Brüning, som tilhørte sentrums høyre fløy, la fram et budsjettforslag med sterke nedskjæringer i offentlige utgifter. Dette ble nedstemt og riksdagen oppløst.

Ved valget i juli 1932 fikk nazi-partiet over 37 prosent av stemmene. Etter valget i november samme år var Hitler fortsatt leder for det største partiet, selv om nazistene gikk noe tilbake. Hitler sikret seg storindustriens og godseiernes støtte, og 30. januar 1933 utnevnte rikspresident Hindenburg Hitler til rikskansler. De ikke-nazistiske ministrene ble trengt helt i bakgrunnen. En ny valgkamp fram mot 5. mars ble ført i terrorens tegn, særlig etter riksdagsbrannen 27. februar, som blant annet kommunisten Dimitrov fikk skylden for (han ble senere frikjent). Nazipartiet (NSDAP) fikk 44 prosent av stemmene i mars og de tysknasjonale 8 prosent. De kommunistene som ble valgt, ble arrestert eller gikk i dekning, og Hitler fikk ubegrensede fullmakter mot sosialdemokratenes stemmer. Deretter fulgte utraderingen av en rekke institusjoner, fagforeningene ble oppløst og i løpet av juni var alle partier utenom det nazistiske forbudt. Presse og kulturliv ble ensrettet under propagandaminister Joseph Goebbels.

Fascismen

Fascismen oppsto i Italia helt på begynnelsen av 1920-tallet og tilhengerne av denne bevegelsen kjempet mot den sosialistiske arbeiderbevegelsen med vold. Mange av de samme drivkreftene, som krigsnederlag, økonomisk krise og høy arbeidsledighet, sto sentralt. Benito Mussolini startet marsjen mot Roma i oktober 1922, og dannet etter hvert en samlingsregjering av fascister, nasjonalister og liberale. Valget i 1924 foregikk under sterkt press fra regjeringen, og fascistene fikk 65 prosent av de avgitte stemmene. Mussolini skaffet seg etter hvert ni ministerposter. En lov av 1928 fjernet forfatningen ytterligere fra parlamentarismen. Mussolini besatte områder som tilhørte ulike naboland, og i 1935 gikk Italia til krig mot Etiopia. I likhet med Tyskland sendte de også tropper til Spania for å støtte Franco i borgerkrigen. Forholdet til nazi-partiet i Tyskland ble stadig bedre. Ifølge Emberland sto fascismen særlig sterkt i Romania og Finland ved siden av Italia og Tyskland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

<img align="center" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04267/h_yresekstrem3_4267827a.jpg" border="0" height="462" width="700"/> <br/><font size="1"><i>Slåsskamp mellom arbeidere og politi på Slottsplassen under &laquo;trekk frisk luft&raquo;-aksjonen I forbindelse med den langvarige jernarbeiderstreiken I 1923/24. Teksten i annonsen i Social-Demokraten lyder slik: &laquo;Det er forbudt å avholde friluftsmøter så lenge konflikten varer. Derimot er det inntil videre tillatt, selv for arbeidsfolk, å trekke frisk luft. Møt derfor frem ved slottet eller musikkpaviljongen søndag 18. mai mellom kl. 2 og 3. Vi får trekke frisk luft så lenge det er tillatt.&raquo; (Foto:Arbark)</i> </font>

Utenlandsk diktat

Tyskland og Italia tapte 1. verdenskrig og mange borgere i disse landene opplevde at de ble påført et diktat gjennom Versailles-freden, med økonomiske belastninger og tap av landområder. Tidligere soldater levde i en slags tilværelse av fortsatt krig, og gikk inn i frikorpsene som var rettet mot arbeiderbevegelsen og kommunistene. De hadde ingen lojalitet til Weimar-republikken. Emberland påpeker at heller ikke kommunistene på 20-tallet sluttet opp om Weimar-republikken, det parlamentariske demokratiet fra 1918/19-1933.

– Kommunismen var jo også totalitær og foraktet det skjøre tyske demokratiet, sier han.

Emberland mener fascismen krever deltakelse fra massene.

– Alle totalitære ideologier krever ikke bare underkastelse under en diktator, men folkets aktive deltakelse i en felles politisk kult. Sentralt i nazismen står dyrking av «folkefellesskapet». Men en rekke «fiendtlige» og «fremmede» grupper blir definert utenfor dette folkefellesskapet, som jøder, sigøynere, kommunister, homofile osv.

– Er det noen likhet mellom revansjebehovet etter Versailles-freden og den motstanden grekerne nå føler overfor EU og Tyskland?

– Ja, de økonomiske kravene seiersmaktene prøvde å presse på Tyskland skapte stor bitterhet. Nå krever Tyskland og EU enormt store kutt av grekerne. De burde jo skjønne hvilket hat det nærer oppunder, sier Emberland.

Hvite garder

I Norge brøt fagbevegelsen etter hvert med den kommunistiske internasjonale.

– Den har, slik sett, erfaring med å ta et oppgjør med totalitær ideologi, sier Terje Emberland.

Fienden for norske høyreradikale og fascistiske grupper i mellomkrigstiden var først og fremst arbeiderbevegelsen. Og det var i første halvdel av 20-tallet at motsetningene var skarpest. Da ble det på den borgerlige siden mobilisert væpnede grupper, som for eksempel Samfunnsvernet, som kunne slå ned streiker og revolusjonære opprør.

<img align="left" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04267/Finn_Olstad_-_h_yd_4267723a.jpg " border="0" height="300" width="199" /> Professor i historie, Finn Olstad (bildet til venstre), skriver i LOs historie om de første årene på 20-tallet at det fra regjeringshold var «kontakt både med Samfundshjelpen og Samfundsvernet – en ny privat verneorganisasjon eller «hvit garde», som det het i arbeiderbevegelsen».

Samfunnshjelpen ble opprettet for å slå ned streiker som truet samfunnet.

– Organisasjonen ble også brukt i den daglige klassekampen, sier Olstad.

Hvite garder var en fellesbetegnelse på slike ytterliggående grupper, og Ap-representanter på Stortinget krevde gang på gang forbud mot en slik væpnet organisering. For egen del gikk arbeiderbevegelsen mot væpning, da de mente at dette bare ville eskalere konfliktene.

Finn Olstad mener demokratiet sto på spill, også i Norge.

– Høyreaktivistiske organisasjoner utfordret på ulike måter det norske demokratiet, sier han.

Olstad bruker selv betegnelsen «høyreaktivismen». Hva består den så av? Først og fremst besto den av ulike oppfatninger og bevegelser. Felles var kravet om «gjenreising av den utøvende makt», gjerne den sterke mann, som kunne heve seg over partikrangelen. Noen nøyde seg med milde drømmer om en «ledende» regjering, andre ville ha statskupp. Olstad viser til historikeren Rolf Danielsen som i Høyres historie nevner tre organisasjoner: Vort land, som var en engere krets av næringslivsledere. Frisinnede Venstre, som brøt ut av Venstre og fra midt på 20-tallet fikk en mer uavhengig høyreaktivistisk profil. Og endelig Fedrelandslaget som ble stiftet i 1925 og var den eneste organisasjonen med massebasis. Frykten for «bolsjevismen» fikk Fedrelandslaget til å kreve forbud mot Arbeiderpartiet og Kommunistpartiet to ganger, i 1925 og, med fornyet styrke, i 1930. Olstad mener høyreaktivismen rådet i Norge fra 1927 til 1933/34.

– Fedrelandslaget var ikke halvfascistisk, men det var mindre grupper innen organisasjonen som kunne fortjene en slik betegnelse, sier Olstad til LO-Aktuelt.

Samfunnsvernet

Samfunnsvernet ble dannet i 1923, på et tidspunkt Olstad mener den rent faktiske revolusjonstrusselen var over.

– Ledelsen i DNA var revolusjonært innstilt fram til 1921-22 og NKP, som ble dannet i 1923, hadde ikke den nødvendige oppslutningen.

Olstad sier at Samfunnsvernet var en privat organisasjon med militære ledere. Det var en halvt hemmelig, væpnet bevegelse. Da den sto fram i 1923 var det med opprop i aviser, skyteøvelser og intimt samarbeid med politiet. Den utviklet seg til et landsomfattende nettverk av væpnede grupper. I Oslo ble det bygd opp en hær på rundt 3 000 mann. Formålet var i utgangspunktet å verne det borgerlige samfunnet mot angrep fra de revolusjonære. På østkanten i Oslo hadde de planer for å «bemektige seg» viktige ledere i arbeiderbevegelsen.

– Det er usikkert om Samfunnsvernet kunne ha blitt brukt i mer offensive operasjoner, som i et eventuelt statskupp fra høyresiden. Vi vet lite om hva de tenkte, sier Finn Olstad.

I 1928 fikk Samfunnsvernet status som reservepoliti. I 1935 ble de oppløst, etter at Arbeiderpartiet hadde overtatt regjeringsmakten.

I 1927 ble det dannet en fascistisk bevegelse i Norge, kalt Den Nasjonale Legion og med bladet «Nasjonalfascisten». Finn Olstad forteller at den fikk liten betydning.

Politisk sto bevegelsen for mye av det samme som «mildere» former for høyreaktivisme: Støtte til det private næringslivet, kutt i offentlige utgifter og bevaring av arbeidsfreden. Legionen ville forby streiker, samt fagbevegelsen, Ap og NKP. All makt skulle ligge i «en sterk regjerings haand». Statskupp var en mulighet, med fascistenes marsj til Roma som forbilde. Olstad skriver: «Legionen ble en parentes i norsk historie, men en parentes som vitner om den desperasjon som begynte å ta tak i deler av borgerskapet. Initiativet gikk over til en annen krets av outsidere». I 1930-årene ble nemlig Vidkun Quisling den sentrale figuren blant de høyreekstreme. Quisling sa nei til klassekamp og partipolitikk. Han ville ha en sterk regjering «som ikke var avhengig av en lunefull majoritet». Quisling ønsket å omdanne Stortinget og etablere en fast «rikskongress», stimulere næringslivet og ha økt vekt på rase og arvelighet. I 1931 ble han forsvarsminister i Bondepartiets regjering.

– Quisling var mye farligere da enn i NS, mener Olstad, som viser til at NS aldri kom på Stortinget.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

<img align="center" src="http://multimedia.api.no/www.frifagbevegelse.no/archive/04267/h_yreekstrem2_4267809a.jpg " border="0" height="462" width="700"/> <br/><font size="1"><i>Slåsskamp mellom arbeidere og statspoliti på sluseporten på Skotfoss utenfor Skien under storlockouten i 1931. Forsvarsminister den gangen var Vidkun Quisling. (Foto: Arbark)</i> </font><p><br/></p>

– Gjennom 30-årene forble NS et parti for outsidere og bidro til å skape et klart skille mellom demokratisk og fascistisk politikk. NS fikk aldri gjennomslag. Det var i 20-årene høyreaktivismen var farlig, mener Olstad.

Høyresiden i mellomkrigstida besto av så mangt. På begynnelsen av 30-tallet var det økonomisk krise, gjeldskrise og tvangsauksjoner. Det var brune krefter i Bondelaget og Bondepartiet, og Landslaget Arbeidets Frihet ble dannet som en motvekt til Skog- og Landarbeiderforbundet som organiserte på landsbygda.

– Disse gruppene var potensielt farlige. Det var strømninger som kunne grepet fatt i borgerlige elitegrupper. I 1933 fikk vi Foreningslovkommisjonen som fikk i oppdrag å ta opp spørsmål om statlige regler for avstemning i fagforeningene og kollektiv plassoppsigelse. Aktivistiske grupper innen næringslivet ville nekte den kollektive plassoppsigelsen og fikk gjennomslag for dette i retten, forteller Olstad.

Enden på en lang strid ble at fagbevegelsen godtok statlige avstemningsregler, mens arbeidsgiverne godtok kollektive plassoppsigelser.

Boikottlovene

Bondepartiet dannet regjering i 1931, og la fram lovforslag til nye straffebestemmelser mot fagorganiserte som gikk til blokade og boikott (boikottloven). Forslaget ble senere tatt videre av Venstre-regjeringen, og ble vedtatt med noen endringer. Det var helt klart at denne loven ville gjøre fagbevegelsens arbeid vanskeligere, særlig der hvor man sto foran organisering og krav om tariffavtale, som handelsnæringen, hotell og restaurant og landbruket (jfr i dag, hvor det er anledning til å streike lovlig for kravet om tariffavtale). Lederen for Landsorganisasjonen, Halvard Olsen, så disse lovene i sammenheng med situasjonen i Europa. I medlemsbladet skrev han: «Det er fascismen, kapitalismens diktatur, som med liberalismens gjennemsiktige fraseslør skal innføres i kongeriket Norge».

Finn Olstad gir i LOs historie, bind 1, uttrykk for at det ikke var rart at Halvard Olsen og andre LO-ledere været fare, når man kunne observere utviklingen i Europa, der fagbevegelsen var knust i Italia og Tyskland og kraftig kuet i Østerrike. På Norges Storting hadde Quisling i 1932 anklaget arbeiderpartiene for landsforræderi. Samtidig var Arbeidsgiverforeningens blad opptatt av tyske og italienske løsninger og unnlot i lang tid å ta stilling til saken. Først i 1934 ble det klart at de valgte en annen vei enn fascismen.

Olstad skriver: «Hvor utbredt høyreaktivismen var og hvor dypt den loddet, lar seg ikke fastslå. Tendenser fantes så vel i bondemiljøer som i det velhavende og innflytelsesrike industriborger- skapet».

Ett er uansett sikkert: De ekstreme høyrekreftene hadde den gang som nå, arbeiderbevegelsen som fiende. En annen historisk lærdom er at økonomisk krise og høy arbeidsledighet kan føre til en farlig politisk utvikling:

– Det er all grunn til å følge med og frykte hva som kan skje. Vi kan få en uavklart situasjon, sier historiker Finn Olstad, som understreker at vi ikke kjenner situasjonen om fem eller ti år.

Høyreekstreme i dag

Når det gjelder land i dag, der de høyreradikale kreftene står ganske sterkt, nevner Emberland Ungarn, Belgia, Frankrike, og Italia.

Casa Pound er en av Italias nye fascist-bevegelser, som har evnet å trekke til seg mange ungdommer. De er farlige, mener Emberland.

En situasjon med svært høy arbeidsledighet, der også høyt utdannede er uten håp om å få jobb, vil polarisere politikken. Noen går til høyre, andre til venstre. I temasaken i neste nummer kommer LO-Aktuelt tilbake til dagens bevegelser og partier på ytre høyre fløy.

20.04.2012
12:16
16.12.2013 18:56



Mest lest

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.

Tormod Ytrehus

Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Hanna Skotheim

Tre viktige endringer i reglene for AAP

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Privat

Hilde Cecilie har fått 2.000 kroner mer i lønn på 12 år: – Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Sissel M. Rasmussen

Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

Tormod Ytrehus

1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

colourbox.com

Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.

Jan Inge Haga

Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt

Hanna Skotheim

Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen. 

Jan-Erik Østlie

Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Privat

Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest

Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.

Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.

Erlend Angelo

Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger: – Er det dette som er vanlige folks tur?

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.

Håvard Sæbø

LO har satt ned foten i krangel om lageransatte

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Kai Hovden

Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

3F Lolland

Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Beate Oma Dahle / NTB

«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)

nyebilder.no

Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.

Jan Inge Haga

Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund

Martin Guttormsen Slørdal

Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp


Flere saker