Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Jeg er ikke sikker på om du hadde stilt de samme spørsmålene til en mann?

Merethe Foss Liverud er ikke sur og tverr. Ikke irritert. Ikke oppgitt. Likelønn vil bli sentralt i årets lønnsoppgjør.

Nå har den nyansatte personaldirektøren i staten tydeligvis fått mange nok spørsmål om likestilling, og begynner å bli litt lei. Kan hende vil hun ikke si så mye. Kan hende har hun ikke full oversikt over hvordan det står til i departementene, direktoratene og etatene. Det er hun i så fall tilgitt. Man kan ikke forvente det etter en snau uke i jobben.

Kan hende har hun plassert fokuset, som det så fint heter, et helt annet sted.

For selv om noen vil hevde at tariffoppgjøret er det viktigste som skjer i løpet av våren, er det noe enda mer viktig som skjer akkurat denne våren.

22. juli

Merethe Foss Liverud er personaldirektør for 146 000 ansatte i staten. Noen av disse jobbet i regjeringskvartalet 22. juli. Denne våren får de mange av svarene på hva som skjedde den dagen.

– Rettssaken blir vanskelig for mange. Vi må være oppmerksom på de ansatte i tiden rundt rettsaken. Fra regjeringskontorene i Akersgata i Oslo har de ansatte utsikt til høyblokka, som står innpakket i sitt hvite likklede. Mange er berørt – på en eller annen måte. Også Liverud.

Hennes datter mistet en venn på Utøya. Liverud vet at det er mange måter å reagere på. Også for de som jobber i regjeringskvartalet.

– Noen vil få en reaksjon når rettsaken starter, andre ikke. Vi må være forberedt på alle følelsene som vil komme til syne, og være til hjelp og støtte for de som ønsker det, sier Liverud.

Hun vet det blir en vanskelig tid. Rettssak, mange som jobber i midlertidige kontorer, og diskusjonen rundt regeringskvartalets framtid.

– Vi må ta tiden til hjelp. Og lytte til de ansatte, fastslår Liverud.

Byråkrat

Hun virker pertentlig. Det er ingenting som tyder på at det bare er noen dager siden hun flyttet inn på kontoret. Det er strøkent. Det kan virke som hun har vært der lenge. Men selv om kontoret er nyinnflyttet, er det ingen statlig novise som blir personaldirektør.

Den nyansatte kjenner staten. Hun har jobbet der i snaut 20 år. Blant annet i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Forsvarsdepartementet, statens lånekasse for utdanning og riksrevisjonen. Men hun kommer fra jobben som senior bedriftsrådgiver i mercuri urval. Liverud var imidlertid ikke i det private næringslivet lenge. Det holdt med ett år.

– Jeg nærmet meg 50, hadde hatt den andre jobben min i sju år, og hadde lyst til å prøve noe nytt. derfor skiftet jeg jobb. i mercuri urval har jeg blant annet jobbet med rekruttering av ledere til offentlig sektor. det var morsomt og lærerikt, det. Men da denne jobben ble ledig, rykket det i dansefoten. Jeg er et samfunnsengasjert menneske. Dessuten synes jeg byråkratiet, som noen omtaler nedlatende, er et kjempespennende sted å være, sier Liverud.

Hun mener hun er utrolig heldig som får jobbe i staten

– Jeg synes det er så mange spennende jobber i staten, og utrolig mange dyktige medarbeidere. Folk som jobber her fordi de er genuint opptatt av de områdene de jobber med. Vi er ikke alltid like flinke til å fortelle hvor interessante jobbene i staten er, erkjenner Liverud.

Og legger til: – det er her de aller mest spennende jobbene er.

Debutant

Trebarnsmoren er bosatt på Røa på Oslos vestkant, dog ikke i åsen – eller på den brede langsiden som hun selv sier. Opprinnelig er hun fra Lillehammer, og bekrefter – riktignok med en latter – at joda, småbyen i nordenden av Mjøsa er akkurat som TV-serien Lillyhammer viser.

Nå er hun i statens sentrum – og føler seg godt tatt imot. det har blitt både koselige smser og blomsterhilsener fra hovedsammenslutningene.

– Jeg har alltid hatt et godt forhold til fagforeningene, og samarbeidet godt med dem. medbestemmelse er en viktig del av systemet i staten, som jeg tenker er viktig for å ivareta alle interesser. at man samarbeider mye med de ansatte og deres tillitsvalgte, er en av de tingene som er spennende med denne jobben, sier Liverud.

Hun karakteriserer seg selv som uformell, åpen og uhøytidelig – og inkluderende.

– Så tror jeg at jeg er god på å skjære gjennom.

Den egenskapen kan bli viktig når hun samler sine tropper for å møte LO stat og de andre hovedsammenslutningene i staten.

Hun ser fram til tarifforhandlingene.

– Det mest spennende er at det er første gangen jeg er med på det, og får være en viktig del av det. hovedtariffoppgjør er alltid utfordrende, men jeg kan ikke si hva som er mest utfordrende. Jeg gleder meg i alle fall, slår Liverud fast.

At det er første gang hun skal ha en ledende rolle i et hovedtariffoppgjør, bekymrer henne ikke. Liverød er, i likhet med de som ansatte henne, sikker både på sin rolle og sin bakgrunn.

– Vi er mange i teamet mitt i forhandlingene som kan forhandlinger og kjenner staten. selv har jeg mye erfaring. Blant annet tror jeg det er en fordel at jeg har bakgrunn fra flere deler av staten. Med min bakgrunn vet jeg kanskje litt om hvor skoen trykker der ute, sier Liverud.

Hun kan dessuten konstatere at hun ikke er den første som begynner jobben med et hovedtariffoppgjør.

– Jeg har akkurat hatt møte med Tone Rønoldtangen (leder i LO stat red. anm.), og hun beroliget meg med at hun startet 1. april ved forrige hovedtariffoppgjør – og kom helskinnet igjennom. Så da gjør nok jeg det også.

Likestilling

Likelønn ligger som et bakteppe i årets tariffoppgjør. Fire av LOs fem krav til industrien hadde et likelønnsskjær over seg.

Statens forhandlingsleder i tariffoppgjøret vil ikke si særlig mye om likelønn.

– Jeg er selvfølgelig for alt som har med likeverd å gjøre. Jeg er oppvokst med det, og synes det er en selvfølge i yrkeslivet, sier Liverud.

Hun er ordknapp, og vil ikke gi noe som helst utenfor forhandlingsrommet. For selv om hennes motparter nok vil være uenige med henne i de kommende ukene, fastslår Liverud at staten er god på likestilling.

– i staten hvor man har fleksitid, hvor både kvinner og menn kan jobbe redusert i perioder, og har gode muligheter til å tilrettelegge arbeidstiden til en viss grad, er det gode forutsetninger for likestilling. I tillegg har vi små lønnsforskjeller. Vi har mye mindre forskjeller enn i resten av arbeidslivet, konstaterer Liverud.

Og legger til: – Likelønn skal jeg ikke begynne å si så mye om nå. Det er en del av hovedtariffoppgjøret. Det får vi ta når vi møter de andre partene.