JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vi glemmer aldri Ri-bus

- Vi tapte, men vi gjorde det med hevet hode. Slik oppsummerte Karl Erik Petersen, talsmann for de streikende ved busselskapet Ri-bus i Esbjerg i Danmark, situasjonen da de avsluttet streiken i november 1995.



18.11.2010
10:53
16.12.2013 14:38

vegard.holm@lomedia.no

I ni måneder hadde de åttito bussjåførene i Ri-bus streiket da de i november 1995 sa nei til en avtale som fagforbundet deres hadde inngått med arbeidsgiverne. Samtidig vurderte de situasjonen slik at de ikke hadde styrke til å fortsette den tariffstridige streiken.

11. november – noen dager etter at de hadde vedtatt å avslutte streiken – gjennomførte Ri-bus-sjåførene sin siste blokade av garasjeanlegget på Ravnevej. Etterpå gikk de og deres støttespillere gjennom Esbjergs gater bak parolen «Vi glemmer ikke Ri-bus!»

Første seier til bussjåførene

Allerede i juni 1994 streiket sjåførene for at loven om virksomhetsoverdragelse skulle gjelde dem, noe som ville innebære at de beholdt alle sine rettigheter. Ri-bus hadde sparket 23 av bussjåførene fordi selskapet mente denne loven ikke gjaldt. Dette fant ikke de fagorganiserte seg i. Den første streiken i Ri-bus kom til å vare i 23 dager før selskapet ga seg, og tok inn igjen de som hadde fått sparken. Noen dager seinere ga også Arbeidsretten i Danmark fagforeningen og bussjåførene rett i at loven om virksomhetsoverdragelse skulle gjelde, og at ansatte ikke kunne sies opp.

En annen konsekvens av denne første streiken var at den gjeldende tariffavtalen skulle fungere fram til 1. april 1995.

Kommunen må engasjere seg

Det gikk bare en snau måned før bussjåførene nok en gang så seg nødt til å ta streikevåpenet i bruk. Denne gangen handlet konflikten om at bedriften ikke sørget for å stille toalett til rådighet for sjåførene. De fulgte heller ikke ansiennitetsprinsippet ved rutetildeling. Også denne gang krøp Ri-bus til korset. En avtale ble undertegnet av fagforeningen, bedriften og borgermesteren i Esbjerg, etter ti dagers streik.

Kommunen måtte altså involvere seg i konflikten. En tilsynelatende uregjerlig, klønete og kanskje litt amatørmessig bedriftsledelse fikk det ikke til – eller ville ikke få det til. Byens befolkning måtte ha et sikrere kollektivtilbud enn det de hadde hatt et par måneders tid.

Tredje streik – tredje seier

Men bedriften ga seg ikke med upopulære og klønete tiltak. Da en av de tillitsvalgte fikk sparken og en annen fikk en skarp skriftlig advarsel for faglig arbeid i begynnelsen av september, sto nok en gang bybussene i Esbjerg stille på garasjeanlegget i Ravnevej.

Også denne streiken varte i ti dager før Ri-bus trakk tilbake både oppsigelse og advarsel, og bussene kunne kjøre sine ruter i Esbjergs gater igjen.

Frustrerte, sinte og sikre på seg sjøl

Ut fra konfliktnivået i busselskapet gjennom disse månedene er det ikke vanskelig å skjønne bussjåførenes frustrasjon da bedriften nektet å forhandle om tariffavtalen i februar 1995. Fra 1. april skulle sjåførene over på en ny og dårligere tariffavtale. Det ville ikke sjåførene akseptere uten videre, i hvert fall ikke uten forhandlinger. Det ville ikke bedriften, og streik nummer fire i løpet av snaue ni måneder var et faktum fra den 10. februar.

Bussjåførene var frustrert og sinte. Men de var også sikre på seg sjøl etter tre streiker i løpet av sju-åtte måneder, som alle hadde fått bedriften til å krype til korset. De hadde også vunnet flere saker i Arbeidsretten disse månedene.

- Vi kan ikke finne oss i diktat fra arbeidsgiverne om våre lønns- og arbeidsvilkår, sa Allan F. Nielsen, talsmann for de streikende bussjåførene i Ri-bus til Transportarbeideren i månedsskiftet februar/mars.

Annonserer etter streikebrytere

Mye tydet på at denne streiken ville bli langvarig. Allerede etter to og en halv uke fikk de streikende bussjåførene sparken i Ri-bus, og selskapet annonserte etter «trofaste og loyale chauffører» i avisene. Responsen på annonsene var liten, men arbeidsformidlingen i byen spilte på lag med bedriften, og innkalte nærmere hundre arbeidsløse fra hele Ribe amt for å tilby dem jobb som bussjåfør.

Sjøl om trusselen om bortfall av arbeidsløshetstrygden hang over hodene på de arbeidsløse, var det kun tre av de innkalte som takket ja til arbeid i Ri-bus.

Enighet gjør sterk

De streikende mente at tida jobbet for dem. De hadde stor, og økende, støtte i dansk fagbevegelse, og 14. mars gikk bussjåfører i mange danske byer til sympatistreik. I København sto 600 busser stille i fem timer denne dagen.

På denne tida sluttet også flere politikere opp om tanken om et nytt busselskap som kunne overta bybusskjøringen i Esbjerg. Og ikke minst begynte fagbevegelsen i andre land å bli oppmerksom på kampen i Esbjerg, særlig i Norge.

Talsmann for de streikende, Karl-Erik Petersen, uttalte etter tre ukers streik at sjåførenes fagforening stilte opp hundre prosent, og at det var et særs godt forhold mellom de streikende bussjåførene.

- Vi kan krangle og diskutere hardt internt, men alltid er vi samlet etterpå. Enighet gjør sterk, er et uttrykk vi har fått erfare viktigheten av, sa Petersen.

Økende støtte

Det første spede støttearbeidet hadde blitt til noe større i Norge. Klubber og fagforeninger i Norsk Transportarbeiderforbund gikk i fremste rekke, og forbundsleder Walter Kolstad oppfordret medlemmer og tillitsvalgte til å kaste seg inn i støttearbeidet for de streikende. «Internasjonal solidaritet arbeidere i mellom må igjen få stor prioritet i fagbevegelsen», konkluderte Kolstad i Transportarbeideren nr. 3-1995.

Også danskene fulgte opp. 6. april ble det gjennomført sympatistreiker på mange arbeidsplasser i Esbjerg, og nok en gang viser bussjåfører i mange danske byer sin støtte. Men det skulle bli kraftigere støtteaksjoner.

Tre dager seinere lanserte tillitsvalgte i Esbjerg ideen om en landsomfattende aksjonsdag, og et liknende møte i København ga sin tilslutning. På et møte i Esbjerg 18. april, der hele 1000 tillitsvalgte fra hele Danmark deltok, ble det endelige vedtaket gjort om at 20. april skulle gjøres til en landsomfattende aksjonsdag i solidaritet med «de ritige buschauffører», som de ble døpt. Dagen ble en stor dag for de streikende.

Kraftfull manifestasjon

Mer enn 200 000 arbeidere over hele landet la ned arbeidet til støtte for bussjåførene i Esbjerg - og de protesterte mot privatisering og anbud som nå ble satt på dagsorden over hele landet. 20. april var en kraftfull manifestasjon av arbeidersolidaritet over hele Danmark, og viste at fagbevegelsen hadde kraft, hvis den ville.

Under opptakten til 20. april ble motsetningene skjerpet. Flertallet i Ribe Amts Trafikkselskap (som organiserte bussdriften), de borgerlige politikerne, valgte å gi Ri-bus full støtte i konflikten. Snarere enn å roe ned gemyttene, økte raseriet blant fagorganiserte. Støtten til selskapet var rystende for de streikende, og tjente utelukkende til å helle salt i såret.

- Når en konflikt på denne måten opptrappes fra politisk hold, er det vanskelig å se hvordan den skal ende, sa talsmann Allan Nielsen til Transportarbeideren nr. 3-1995.

Ingen snarlig løsning i sikte

Fagbevegelsen ble utfordret og konflikten polarisert. Forbundsleder Hardy Hansen i Spesialarbeiderforbundet (nå 3F), de streikendes fagforbund, fikk passet sitt påskrevet. Hovedstadsavisa B.T. slo med store bokstavet opp ”Hardys Vanvid”, og ga ham det egentlige ansvaret for at mer enn 200 000 fagorganiserte la ned jobben 20. april. B.T. skrev på forsiden dagen etter:

«Tusinder af danskere kom for sent – eller slet ikke – på arbejde i går på grund av vilde strejker og blokader. De bør sende regningen til SiDs formand Hardy Hansen. Han er den egentlige bagmand. Han har konsekvent pisket stemningen op – senest ved at kalde Esbjerg-chaufførernes arbejdsvilkår for ”hvid slavehandel” – uden hensyntagen til, at det er hans eget forbund, der har aftalt chaufførernes overenskomst. Esbjerg-konflikten synes at have påført Hardy Hansen et angreb af rent vanvid.»

En løsning i den snart tre måneder lange konflikten var lengre unna enn noensinne. De streikende slo fast at grøftene ikke kunne bli dypere.

Ri-bus hadde på denne tida fått ansatt flere streikebrytere, men var fortsatt langt unna full bemanning.

Sterkere blokader i Esbjerg må til

Konflikten måtte inn i et annet spor. Verken den store sympatien i den hjemlige fagbevegelsen eller den voksende internasjonale støtten gjorde at seieren nærmet seg. Nye grep måtte tas, og flere ville styrke blokadene av Ri-bus i Esbjerg.

Peter Kvist Jørgensen, lederen i Trafikfunktionærernes Fagforening, som organiserer bussjåførene i København, var på dette tidspunktet kritisk til den retningen konflikten hadde tatt. Han uttalte at fagbevegelsen hadde et problem, fordi den ikke på et tidligere tidspunkt hadde tatt privatisering og anbud mer på alvor. Han trodde ikke konflikten kunne løses gjennom slike landsomfattende aksjoner som ble gjennomført 20. april.

- Det borgerlige Danmark vil elske det om vi setter hardt mot hardt på landsplan – det vil gjøre det mulig for dem å ta mye tøffere metoder og hets i bruk. Saken er etter hvert blitt så prinsipiell at det blir umulig for begge parter å bøye av. Partiet Venstre – som har både ordføreren i Esbjerg og fylkesmannen i Ribe amt har besluttet at fagbevegelsen ikke skal slippe godt fra denne kampen, uttalte Jørgensen i slutten av april.

Han trodde den eneste riktige måten streiken kunne vinnes på var å sørge for mye sterkere blokader i Esbjerg. Noe også et tillitsvalgtsmøte 25. april gikk inn for.

Kriminalisering og politimakt

Provokasjoner og kriminalisering er metoder mennesker har blitt møtt med når de tar kampen opp mot makta. Det er kjente metoder i alle land og til alle tider. Så også i Danmark i 1995. De streikende bussjåførene ble anklaget både for hærverk og trusler mot streikebrytere. Men i Esbjerg var det kanskje først og fremst politiets rolle som blokadebrytere og aktive støttespillere til arbeidsgiversiden som skapte reaksjoner.

I begynnelsen av september gikk politiet hardt fram i flere sammenhenger, både under blokadene på Ravnevej, og under en demonstrasjon 1. september foran politihuset som krevde streikeaktivister løslatt.

Forbundsleder Hardy Hansen i SiD var «dypt sjokkert over politiets vold. Politiet opptrådte provoserende. Jeg så det med egne øyne hvordan politiet trådte på folk mens de lå nede og ble revet i håret».

Folketingsrepresentant Lone Møller fra sosialdemokratene mente at «politiet opptrådte hysterisk. De var ute av ballanse».

Norske sympatisører som var med under disse dagene i Esbjerg sendte et brev til norsk LOs leder Yngve Hågensen, der det blant annet heter at «Esbjerg nærmest framsto som i unntakstilstand». Forbundsleder Walter Kolstad i Norsk Transportarbeiderforbund kommenterte politiets framferd i Esbjerg på Skandinavisk Transportarbeiderkonferanse 8. september. «Fagbevegelsen kan aldri godta at den makten som politiet har til rådighet settes inn mot arbeidere i kamp. Dette må være vårt standpunkt uansett om den aktuelle konflikten er lovlig eller ulovlig. Det er noe riv ruskende galt hvis våre samfunn ikke kan løse slike konflikter med fredelig midler».

Skal blodet flyte?

Politiet var svært aktive som blokadebrytere under hele denne ni måneder lange konflikten. Transportarbeideren skrev mye om Ri-bus-konflikten i 1995 og om politiets maktbruk. Men også noen ganger da blokadevaktene var mange nok til at politiet tenkte seg om, slik de gjorde 1. juni:

«Rundt garasjeanlegget på Ravnevej kan vi se et par titalls politibetjenter, mange hevder med sikkerhet at det minst er 200 av dem i Esbjerg en dag som denne. Det hevdes med stor styrke at minst 40 politihunder også er i nærheten. Sjøl snakket vi med flere politibetjenter som kom fra København og var der for første gang. Mer enn tusen blokadevakter har bestemt seg for å holde bussene i garasjen i dag. Hva vil mer enn 200 politi med 40 hunder gjøre? Vil det bli et blodbad? Vil politiet betenke seg? Eller vil de bruke alle maktmidler?

Klokka blir halv ni og fortsatt er det stille og rolig. Blir det ikke gjort noe forsøk på å bryte blokaden? Det er kanskje 1200 eller 1400 blokadevakter. Og kanskje 50 fagforeningsfaner. Folk snakker sammen – beveger seg. Alle folkene med fagforeningsfanene står i første rekke. Et orkester er kommet til og straks over halv ni høres den første låta. Og folk synger med: Ud ud, Ri-bus skal ud, ud ud, Ri-bus skal ud, ud ud, Ri-bus skal ud, Ri-bus skal ud av vagten.

Plutselig skjer det noe der framme. 30 politi forsøker å drive blokadevaktene tilbake. Et par av vaktene får kjenne køllene, men raskt tetter blokaden seg til og politiet må gi opp. Klokka er 0850. Fem minutter går og politiet med åtte, ni hunder trer fram på arenaen. Hva vil skje?

Hundepolitiet blir sluppet gjennom den tette rekka av politifolk. Men blir stående. Ingen i blokaden trekker seg. De blir stående noen minutter før hundepolitiet blir drevet bakover. Blokaden stopper. Og holder stand. Det blir hektisk aktivitet i politiets bakre rekker. Ledelsen for politiaksjonen vurderer situasjonen.

Blokadevakter mot politi. Noen er sinte – på begge sider. En del pressefolk fra Danmark rister på hodet over politiets opptreden. Hva er det godt for? Spør de seg. En halv time står hundene og blokadevaktene mot hverandre uten at det skjer noe, annet enn at blokadevaktene frivillig trekker seg fem meter tilbake.

Kvart over ni kan Polle melde i megafonen at det er sagt på radioen at bybussene i Esbjerg ikke skal ut på gatene i dag. Jubel i blokadevakta. Rett etter kan vi se minibusser med streikebrytere forlate garasjen. Jubelen stiger og danske blokadevakter synger ”seieren er vår”. Politilenka halveres og Polle kan konstatere at målet er nådd. Ingen busser i Esbjergs gater i dag.

Halv ti organiseres det avmarsj til Havnekantina der det serveres kaffe og rundstykker. Et tog av mer enn tusen mennesker setter seg i bevegelse med fagforeningsfanene foran. Et mål er nådd. De har vært med på noe stort!»

Norsk solidaritet

Mange aktivister fra andre land var i Esbjerg for å synliggjøre solidaritet med de kjempende bussjåførene. De kom fra Tyskland, Sverige, Finland, og ikke minst Norge. Her i landet ble konflikten tidlig kjent, og mange faglige aktivister reiste sørover og deltok på blokadevakt og andre aksjoner. Særlig aktive var klubber og foreninger i Norsk Transportarbeiderforbund, men også mange fra andre fagforbundsområder.

I begynnelsen av juni gikk den første solidaritetsbussen av gårde til Esbjerg. Flere ble det etter hvert. Fagforeninger, klubber og forbund bevilget økonomisk støtte, og det ble samlet inn store pengebeløp til de streikende.

Støtten fra Norge ble godt mottatt i Danmark, og mange nordmenn fikk et minne for livet. Tillitsvalgt i Felleskjøpet og styremedlem i Midtnorsk Transportarbeiderforening, Bernt Solbu, oppsummerte sine inntrykk etter en solidaritetstur til Esbjerg i Transportarbeideren nr. 6-1995:

- Det har vært en spesiell og sterk opplevelse å være i Esbjerg. Det bildet jeg hadde danna meg før jeg dro ble helt annerledes. Politimakta som ble vist ga meg en form for redsel, noe som ikke var i tankene mine før jeg dro. Solidaritetsfesten vi var på fredag kveld fikk meg til å føle at arbeidsfolk kan få til mye sammen, og bussjåførene må ha en sterk vilje slik kampvilje de har etter sju måneder i konflikt. Det som overrasker meg er den manglende politiske viljen til å få løst konflikten. Og jeg fikk et inntrykk av at frontfolkene i Specialarbeiderforbundet ikke stilte opp som de burde. Det jeg sitter igjen med etterpå er at fagforeningene her hjemme må prioritere pengene til mer solidaritetsarbeid for Esbjerg. Vi må stille mer mannsterke opp, få med flere folk, det fortjener dem i Esbjerg.

Forhandlingsforslag avvist

4. november bestemte «de rigtige bus-chaufførerne» i Esbjerg seg for å avslutte streiken. De sa nei til de avtalene som LO og fagforbundet deres hadde inngått med arbeidsgiverne.

Avtalene gikk ut på at Ri-bus skulle ta inn ti sjåfører som skulle ha samme lønn som før streiken, men selskapet skulle velge hvem de ville ha inn, uavhengig av ansiennitet. De øvrige streikende sjåførene ville ha fortrinnsrett til ledige jobber i Ri-bus fram til utgangen av februar 1997, samtidig som en ny tariffavtale skulle tre i kraft. De sjåførene som ikke fikk jobb i Ri-bus skulle tilbys arbeid i andre Esbjerg-bedrifter, men de fikk ingen garanti for hvor lenge dette arbeidet ville vare.

Begge parter frafalt også alle krav til erstatning og retten til å reise tvistesaker

De streikende avviste avtalene og oppsummerte at «vi rigtige bybuschauffører i Esbjerg er blevet dolket i ryggen!». Det var i denne forbindelse Karl Erik Petersen uttalte at «Vi tapte, men gjorde det med hevet hode.»

Siste blokade på Ravnevej

De streikende Esbjerg-sjåførene ville avslutte med stil. Etter nesten ni måneder med blokader på Ravnevej var det slutt. 500 streikende og sympatisører møtte derfor opp til siste blokade lørdag 11. november, også noen norske støttespillere. Politiet og Ri-bus provoserte ikke, men holdt seg tilbaketrukket. Konflikten som hadde rystet Danmark gjennom 1995 ble avsluttet så verdig som planlagt.

Etterpå gikk hele følget sammen til høyskolen i Esbjerg der det hele ble avsluttet med en støttefest som langt fra bar preg av nederlagsstemning.

- De riktige bybussjåførene i Esbjerg har satt kampen mot privatisering og anbud på dagsorden. Denne streiken viser hvilken solidaritet det er mellom arbeidere på grunnplanet i fagbevegelsen i Danmark, sa Karl Erik Petersen på avslutningsfesten.

Ragnar Leine fra Oslo Transportarbeiderforening holdt appell på vegne av de norske aktivistene.

- Internasjonal solidaritet er ord man hører i mange festtaler. Streiken i Esbjerg har gjort det mulig å bygge en virkelig solidaritet kontrollert av grunnplanet, på tvers av bransjer, forbund og landegrenser, sa han.

Arbeiderklassens historie er full av kamper for rettigheter og framsteg. Noen kamper er vunnet, andre er tapt - som Ri-bus-konflikten. Men bussjåførene i Esbjerg avsluttet kampen med rak rygg.

Streiken startet den 10. februar 1995 og fikk umiddelbare konsekvenser. All busskjøring i Esbjerg ble lammet.

Konflikten hadde imidlertid vart helt siden mai året før. Da ble det kommunale busselskapet i Esbjerg solgt til den private bedriften Ri-bus som fra da overtok bybusskjøringen i byen.

Ri-bus var medlem i en annen arbeidsgiverorganisasjon enn den det kommunale busselskapet hadde vært. Tariffavtalen skulle derfor byttes - til en dårligere. Bussjåførene hadde regnet ut at lønnsnedslaget ville bli mellom 16 000 og 32 000 kroner med den nye overenskomsten. I tillegg ville de få dårligere pensjon, sjukelønn og oppsigelsesvern.

Streiken var derfor ikke den første i Ri-bus siden selskapet overtok bussdriften i Esbjerg i mai året før. Konfliktene hadde vært mange. Ikke mindre enn tre tariffstridige streiker hadde bussjåførene gjennomført i 1994.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.11.2010
10:53
16.12.2013 14:38



Mest lest

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

UTESTENGT: James McDonald og Kristoffer Eriksen foran bygningen i Oslo der Motvind Norge har kontorene sine. De har kontrakt på at de er ansatte der, men slipper ikke lenger inn og får heller ikke lønn for den jobben de har gjort.

Ole Palmstrøm

James og Kristoffer får ikke lønn– nå er de utestengt fra jobben

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

FRYKTER FOR FRAMTIDA: Arbeidsgiveren ISS har anket saken, og reglene er slik at Grethe Beck har rett til å stå i jobb fram til ankesaken kommer opp – antakelig først en gang på nyåret. – Men jeg er blitt skeptisk, og spør meg alltid: «Hva kommer nå?»

Tri Nguyen Dinh

Renholder Grethe har Tourettes og ble sagt opp av ISS: – De ville ha meg ut fra dag én

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Daniela Silva har grunn til å smile. Hun har klart å skaffe seg sin egen bolig i Oslo etter mange år som leietaker.

Privat

For Daniela (37) har det vært umulig å kjøpe egen bolig. Så kom det en ny ordning

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

HJELPEARPPARAT: – Vi som jobber i Nav blir brukt som lege, psykiater og støttekontakt, sier Elenita Vik-Strandli.

Katharina Dale Håkonsen

Elenita har blitt spyttet på og kalt «hore» på jobben i Nav

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

OFRET FOR KONKURRANSEN: Togrenholderne i Trafikkservice fikk valget mellom dårligere betingelser eller å risikere at selskapet tapte anbud da jernbanereformen ble innført.

Morten Hansen

Renholder Ellinor og kollegene fikk kutt i nattillegget: – Det er alltid hos oss det skal spares

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Administrerende direktør i NHO Service og Handel Anne-Cecilie Kaltenborn og forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen.

Tormod Ytrehus og Grethe Nygaard

Full krangel om vekterlønningene: – Vi må bare registrere at vi har ulik virkelighetsoppfatning

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

LO krever at Adrian Dumitrescu får erstatning og at arbeidsgiveren idømmes saksomkostningene.

Tormod Ytrehus

Adrian organiserte sine rumenske kollegaer og sørget for tariffavtale. Nå er han sagt opp

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Ledelsen visste om støyfaren i 2016. En ny måling i vår viste ekstrem støy – opptil 143 desibel. Et halvt år senere er bygningsmessige tiltak ikke gjort.

Alf Ragnar Olsen

Postansatte må sjekkes for hørselsskader: – Svært betenkelig, sier tillitsvalgt

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

– Så lenge jeg har lov til å jobbe og gjør det, er jeg arbeidstaker. Jeg er uføretrygdet også, men jeg er ikke bare det, sier Vibeke Heiberg Knagenhjelm.

Leni Aurora Brækhus

Uføre Vibeke ville melde seg inn i Fagforbundet. Det fikk hun ikke lov til

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

TELLEKANTER: Veileder Thomas Hall stortrives i jobben, men er enig med dem som sier at Nav lider under for mye mål- og resultatstyring.

Anders Hauge-Eltvik

Nav-ansatte Thomas (43): – Jeg følger opp rundt 155 brukere. Det er for mye

Sjansene for langtidsledighet er større i industrien enn i andre bransjer som er direkte rammet av koronatiltakene, tror forsker.

Sjansene for langtidsledighet er større i industrien enn i andre bransjer som er direkte rammet av koronatiltakene, tror forsker.

Håvard Sæbø

Dette er bransjene som vil slite hardt etter koronaen

Debatt

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Vekterbransjen er spesiell og arbeiderne i den er sårbare på sine måter fordi vi jobber på anbud, skriver Joakim Møllersen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

«Det er forferdelig å se på det som utvilsomt må kalles streikebryteri», skriver vekter Joakim

Mats Løvstad

Kontrakter avslører: Wizz Air-piloter kan sies opp på dagen

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

FULL STØTTE: Sjåføren satt seg ned og beveget bussen i to til tre sekunder før samtalen med support ble avsluttet. Vy mente dette ga grunnlag for avskjed. Retten avviser både avskjed og oppsigelse.

Werner Juvik

Bussjåfør fikk sparken etter mobilbruk, men vant i retten. Vy får flengende kritikk

KUTTER BEMANNING: Tom Svarva, Joar Haug og Lena Ellingsen er bekymret for sikkerhet og miljøarbeid på høysikkerhet.

KUTTER BEMANNING: Tom Svarva, Joar Haug og Lena Ellingsen er bekymret for sikkerhet og miljøarbeid på høysikkerhet.

Eirik Dahl Viggen

Kutter bemanningen i høyrisikofengsel: De ansatte frykter for liv og helse

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Harald Baardseth har lang fartstid på poliklinikk og synes utviklingen er negativ.

Hanna Skotheim

Harald har kjent jaget mot klokka i helsevesenet i 19 år: - Hele systemet har blitt et stemplingsur

IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft

IKKE PÅ GREEN DEAL-LISTA: Et EU-forslag kan gjøre det mindre attraktivt å investere i vannkraft

Colourbox.com

Vannkraft er ikke bærekraftig, mener EU. Det kan norske vannkraftverk få svi for

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Paul Olai-Olssen og Espen Utne Landgraff kjenner de lagerpregede landskapene rundt Oslo bedre enn de fleste etter hvert.

Håvard Sæbø

Paul og Espen skaffet Foodora tariffavtale. Nå dumper nye selskaper sykkelbud-lønna

Tormod Ytrehus

Nå selger staten unna eierskapet i kontorbygg til svensk eiendomsgigant

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

JUBEL: De ansatte i B-hallen ved Hydro Husnes kan juble for at produksjonen nå er i gang igjen i hallen.

Geir Berntzen/Hydro

Over ti år etter at Hydro stoppet produksjonen, kan de ansatte starte elektrolyseovnene igjen


Flere saker